Regjeringen har i dag lagt fram sin "resept for et sunnere Norge." Stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken trekker opp nye strategier for de neste ti årene. Flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller er målene. Helseminister Dagfinn Høybråten skriver ut fire resepter for et sunnere Norge: Det skal bli enklere for den enkelte å ta ansvar for egen helse, det skal bygges brede allianser for folkehelse, helsetjenesten skal legge større vekt på forebygging og tiltakene skal bli mer kunnskapsbaserte.

- I det moderne samfunn sitter vi og spiser oss til sykdom og tidligere død. Livsstilsrelaterte sykdommer har enorme kostnader for den enkelte i form av redusert livskvalitet og tapte leveår, og kostnadene for samfunnet bare øker. Relativt små endringer i kostholds- og mosjonsvaner kan ha stor betydning for en bedre helse og et bedre liv. Hovedmålet med denne meldingen er å gjøre det lettere for folk å ta vare på egen helse og å ta de riktige valgene, sier helseminister Dagfinn Høybråten. - For å komme dit er vi avhengige av innsats på tvers av sektorer og fra det frivillige Norge.

Stortingsmeldingen setter søkelyset på urovekkende utviklingstrekk når det gjelder vår livsstil, og diagnosen er klar. Mangel på fysisk aktivitet er i ferd med å bli fremtidens store helseproblem. Røyking er vår tids viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død. Vi registrerer samtidig sosiale skjevheter når det gjelder livsstil og helseatferd med konsekvenser for helsen. Risikofaktorene samles i spesielle og sårbare deler av befolkningen. Regelmessig fysisk aktivitet og et riktig sammensatt kosthold kan redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer, redusere forekomsten av kreft med en tredjepart og forhindre økningen i overvekt og diabetes type 2.

Med utgangspunkt i hovedutfordringene peker meldingen ut fire veier til "et sunnere Norge:"

• Skape gode forutsetninger for å ta ansvar for egen helse

Det skal bli enklere å ta de helsemessig gunstige valgene. Søkelyset rettes mot forhold i miljøet rundt oss som særlig påvirker levesett og helse. Fra et folkehelseståsted skal vi bry oss om hvordan samfunnet tilrettelegger for sykling og sunne matvaner, hvordan skolen håndterer mobbeproblemene, og hvordan arbeidslivet kan være helsefremmende og ikke helsenedbrytende. For å lykkes må det bygges allianser mellom den enkelte, organiserte interesser i arbeids- og samfunnsliv og myndighetene – hvor alle tar ansvar og bidrar aktivt.

• Bygge allianser og infrastruktur for folkehelse

Folkehelsearbeidet i Norge er i dag for tilfeldig og basert på skippertak og ildsjeler. Regjeringen vil bygges opp et mer systematisk, forpliktende og helhetlig folkehelsearbeid, og gi det en sterk lokal og demokratisk forankring. Det skal bl.a. stimuleres til utvikling av lokale og regionale partnerskap for folkehelse – en omfattende alliansebygging bl.a. mellom offentlige etater og det frivillige Norge. Hensynet til folkehelsen skal sterkere inn i alle deler av samfunnsplanleggingen. Virkemidler er bl.a. helseprofiler og konsekvensutredninger hvor helsehensyn legges på vektskålen i alle sektorer.

• Helsetjenestene skal forebygge mer for å reparere mindre

Meldingen legger opp til mer livsstilspåvirkning innen helsetjenestene og til en styrking av forebyggende tjenester for barn, unge og familier. Det er en utfordring å gjøre livsstilstiltak og egeninnsats til et førstevalg både for legen og oss alle – der dette er forsvarlig. Virkemidler er bl.a. nye takster for fastlegene for å skrive ut "grønne resepter", mer forebygging og veiledning i sykehusene og utvikling av det forebyggende tjenestetilbudet til ungdom. Skolehelsetjenesten skal styrkes for å bli et viktigere lavterskeltilbud for barn og unge.

• Tiltak basert på erfaring og kunnskap

På noen områder er det mye kunnskap – og underskudd på handling. På andre områder er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen. Helseovervåkingen og forskning om årsaker og effekter av tiltak styrkes – særlig på områdene kosthold, fysisk aktivitet, kvinners helse, psykisk helse og sosial ulikhet i helse. Det etableres ressursmiljøer for å ivareta nasjonale satsninger på helsekonsekvensutredninger og i forhold til sosiale ulikheter i helse.

• Egen kvinnehelsestrategi

Meldingen presenterer i tillegg en kvinnehelsestrategi som bl.a. skal bidra til å gi jenter større selvtillit og bevisstgjøre dem i forhold til egen kropp. Kunnskapen om sykdommer som særlig rammer kvinner skal styrkes. Helsetjenesten skal gjøres bedre tilgjengelig for innvandrerkvinner. Kunnskapen om kvinnespesifikke bivirkninger skal bli bedre. I beslutningsprosesser skal kjønnsperspektivet vektlegges sterkere.