Historisk arkiv

Statsminister Gro Harlem Brundtland

Bekransning av Viggo Hansteens og Rolf Wickstrøms gravsted

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Statsministerens kontor

Vår Frelsers gravlund, Oslo, 17. mai 1995


Statsminister Gro Harlem Brundtland

Tale ved bekransning av Viggo Hansteens og Rolf Wickstrøms gravsted

Vår Frelsers gravlund i Oslo, 17. mai 1995 kl. 08.30

Kjære alle sammen,

For snart 54 år siden, om kvelden 10. september 1941, sto to menn for en tysk eksekusjonspeletong oppe ved Oslo Østre Skytterlags bane på Årvoll. Med skogsuset i ryggen og kommandoropene mot seg, sang de "Ja, vi elsker" - inntil skuddene drønnet.

Før de møttes samme morgen, for en tysk standrett på Frogner, hadde fagforeningslederne Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm hatt kontakt bare etpar ganger. Nå møtte de døden sammen, den 40-årige LO-advokaten og den 28-årige klubbformannen fra jernbanevognfabrikken ute på Skabo.

Det var gått bare et døgn siden Wickstrøm var arrestert; tolv timer siden Hansteen var tatt. Hvorfor hastet det slik? Jo, den nazistiske rikskommissær i Norge, Josef Terboven, hadde funnet påskuddet han trengte til å forsøke å tvinge fagbevegelsen i kne: "melkestreiken" ved flere av Oslos større bedrifter.

Bakgrunnen for streiken var at matforsyningene var blitt stadig verre utover i 1941. Da leveringen av melk til arbeidsplassene stanset mandag 8. september, gikk arbeiderne på flere bedrifter i Oslo, hjem. Det startet på Akers Mek., og dagen etter hadde streiken spredd seg til Spigerverket, Nyland, Skabo, Kværner og mange flere. I alt gikk 25.000 mann hjem fra arbeidet disse dagene.

En måneds tid før hadde Terboven kunngjort at streik ville føre til unntakstilstand og standrett. Men denne streiken var ikke ledet av noen. Da Rolf Wickstrøm ble arrestert tirsdag kveld, var han på vei til Folkets Hus - til et møte der tillitsmenn i Jern og Metall skulle vedta at arbeidet skulle gjenopptas neste dag. Viggo Hansteen, som nå langt på vei var LOs faktiske leder, sto bak møtet og konklusjonen.

Dette visste nok Terboven. Men for ham var påskuddet likevel godt nok. I løpet av få timer tirsdag kveld og onsdag morgen, grep hans folk en uredd tillitsmann "fra gølvet", innførte unntakstilstand og arresterte LO-strategen. Onsdag kveld meldte NRK at Hansteen og Wickstrøm var dømt til døden, og at fire andre arbeidere var dømt til strenge tukthusstraffer.

I alt ble det i disse dagene avsagt rundt 30 summariske dommer mot fagforeningsledere og arbeidere. Av disse var det tre dødsdommer til, som ble omgjort til tukthusstraffer. Det gjaldt LOs nestformann Ludvik Buland, Jern og Metalls formann Josef Larsson og fagforeningslederen Harry Vestli. Av disse fikk bare Larsson oppleve freden.

Det var en arbeidergutt fra Tøyen og en embetsmannssønn fra Smestad som denne onsdagskvelden skulle gi det største offer noe menneske kan gi, for frihetens og rettferdighetens sak. Senere skulle mange følge etter.

Sin siste hvile har Hansteen og Wickstrøm her på Vår Frelsers gravlund - sammen, nær andre menn og kvinner som vi ikke må glemme om vi vil vite hvem vi er som folk og nasjon. Deres hvile må ikke være glemsel. Vi skal gå inn i vår tids ufrihet og urett med Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm som lysende forbilder. Ved 25-årsminnet for deres død, i 1966, skrev Arne Paasche Aasen dette:

Vi senker vårt flagg over dem de tok fra oss
og bøyer vårt hode i sorg ... og i savn.
Med heder og takk for det offer de ga oss
velsigner vi varmt våre kjemperes navn.
De er ikke døde! De skal ikke stedes
til glemselens hvile i kirkegårdsfred.
Løft flagget mot bålet. Vårt hjerte kan gledes.
De falne går foran! Enn kjemper de med!

På vegne av Regjeringen legger jeg i ærbødighet og takk denne kransen på Viggo Hansteens og Rolf Wickstrøms grav.


Lagt inn 23 mai 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen