Historisk arkiv

Kronikk: Smørkrisen – ingen grunn til revolusjon!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Vi er i en situasjon hvor det mangler smør i norske dagligvarebutikker. Årsaken til denne situasjonen er både økt etterspørsel og lavere produksjon på grunn av dårlig vær. Det er imidlertid første gang på 30 år at vi har behov for å importere smør til Norge.

Myndighetene har grepet inn gjennom å sette ned tollen på smør for å sikre import og å suspendere overproduksjonsavgiften innenfor kvotesystemet slik at melkeproduksjonen kan øke inn i 2012. Systemet tar seg av de kortsiktige problemene. Tine har reagert for seint og ikke gitt myndighetene relevant og oppdatert markedsinformasjon tidsnok.

Til tross for at systemet har fungert gjennom å åpne for import og øke produksjonen, begynner ulike krefter å kritisere systemet og stille spørsmål ved markedsreguleringen og kvoteordningen. Disse kreftene har helt andre hensikter enn å hjelpe til i den krisen vi nå er oppe i.

Markedsregulering handler om å balansere det norske markedet. Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon gjennom å bære pristap ved overproduksjon og innbetale omsetningsavgift for å dekke reguleringstiltak. Dette er et effektivt system. Markedsreguleringen skal unngå overproduksjon, mangel på produkt bøtes på gjennom import. Det er derfor ingen grunn til å diskutere markedsregulatorrollen ut fra den nåværende mangelen på enkelte varer.

Ordnede markedsforhold er til gunst både for forbrukerne og bonden ved at den gir stabile forhold på matmarkedet. Det har vi sett de seinere årene når norske forbrukere har gått nesten helt klar av de voldsomme prissvingingene som har vært på mat på verdensmarkedet.

Kvoteordningen for melk har vi for å regulere et hovedproblem som har alltid har vært for stor melkeproduksjon. I tillegg bidrar kvotesystemet til at hele landet tas i bruk til melkeproduksjon. Avvikling av kvotene vil gi overproduksjon og uakseptabelt lave produsentpriser for melk. Dette har vi allerede sett i Sveits og vil ikke være i tråd med de overordnede målene for norsk landbrukspolitikk.

Jeg har også hørt røster som vil dele opp Tine. Jeg kan ikke forstå hvordan dette i en situasjon med raskt økende etterspørsel og fallende produksjon kunne gitt oss mer smør i Norge. Den akutte situasjonen ville i alle tilfeller kun ha blitt løst gjennom import.

Hvis vi ønsker et landbruk over hele landet, små og store gardsbruk, mest mulig bruk av norske ressurser i form av gras- og beitemark må det til en styring og regulering. Det har hittil vært bred politisk enighet om dette målet.

De som angriper systemet må komme opp med alternativ. Mange av liberalistene tar til og med til orde for statlig regulering! Det vil bli dyrere og dårligere, noe smørberg og vinsjøer i EU har vist tidligere.

Vi er inne i en akutt, men kortvarig krise, men det er ikke nok grunn til å sette i gang kreftenes frie spill. En slik revolusjon vil være den sikre død for det alt vesentlige av norsk landbruk, og det ville heller ikke ha bidratt til å løse den akutte krisen.