Historisk arkiv

Overgang fra barnehagen til skole - en nøkkel til livslang læring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på avslutningskonferansen for prosjektet ”Barnehage + skole = sant” i regi av Fylkesmannen i Rogaland, , 31.01.07, Stavanger.

Overgang fra barnehage til skole – en nøkkel til livslang læring

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på avslutningskonferansen for prosjektet ”Barnehage + skole = sant” i regi av Fylkesmannen i Rogaland, 31.01.07, Stavanger.

Kjære barnehage- og skolefolk!
Først vil jeg gjerne takke for invitasjonen til avslutningskonferansen for prosjektet ”Barnehage + skole = sant”. Det er spesielt hyggelig å delta på en konferanse hvor det er samlet folk fra både barnehage og skole, og hvor tema er helhet og sammenheng i opplæringsløpet for barn fra 4-8 år.

Det er et spennende prosjekt dere har gjennomført her i Rogaland og Hordaland, og som jeg gleder meg til å høre mer om seinere i dag. Det at dere har gjennomført et prosjekt som har som hovedmål å styrke samhandlingen mellom barnehage og skole for gi større kontinuitet og mer kraft i det pedagogisk arbeidet for barn i aldersfasen 4-8 år, vil gi oss viktige erfaringer til det nasjonale arbeidet som skal gjøres framover på dette området.

Det å få til en bedre sammenheng mellom skole og barnehage var en viktig bakgrunn for hvorfor ansvaret for barnehagene ble flyttet til Kunnskapsdepartementet. Vi tror barnehagen kan bidra mye mer til å gjøre barnas skolestart god og sikre at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. .

Samspill og sammenheng er viktig. Men la meg med en gang slå fast: Både barnehagen og skolen skal beholde sin egenart. Barnehagen skal ikke bli skole. Barnehagen er lek og læring i det daglige sammen med trygge omsorgspersoner og venner. Barnehagens egenart har en verdi i seg selv, ikke bare som et skoleforberedende tiltak.

Barnehageløftet og Kunnskapsløftet
Vi har satt oss tre klare mål for barnehagene og kalt dette for Barnehageløftet. Målene er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehagene fikk i august 2006 en revidert rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Planen skal være med å sikre barn et likeverdig tilbud av god kvalitet, den gir personalet en forpliktende ramme å arbeide ut fra og informasjon til foreldrene om hva de kan forvente av barnehagetilbudet. Revidert rammeplane opprettholder barnehagens egenart som arena for omsorg, oppdragelse, lek og læring.

Departementet har vært opptatt av å se sammenheng mellom rammeplanen og skolens læreplaner. De syv fagområdene som blir fokusert i rammeplanen, er i stor grad de samme områder som barn senere vil møte igjen som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon til å lære mer. Dette er viktig for å sikre kontinuitet og sammenheng i utdanningssystemet. Skolen på sin side kan bidra til kontinuiteten ved å orientere seg om hvordan de ulike temaene behandles i rammeplanen og hvilke erfaringer barna faktisk har med seg når de kommer til skolen.

Ny rammeplan og nye læreplaner skal bidra til barna våre blir enda bedre rustet til å ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Vi lever i en tid med raske endringer og mye omskiftelighet. Men noen ting vet vi sikkert om framtida: Kunnskap og kompetanse blir viktigere og viktigere både for samfunnet samlet og den enkelte. Hvilke typer kunnskap vet vi også en hel del om. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og en basiskompetanse av sosial og kulturell kompetanse. De må lære seg å lære og være klar for å kunne oppdatere kunnskapene sine gjennom hele livet. Samtidig som barna våre vil møte mer avansert teknologi og ny viten på mange områder, ser vi at de grunnleggende ferdighetene er alfa og omega: lese og skrive, utrykke seg muntlig, kunne regne og bruke digitale verktøy. Mye av det grunnleggende kan barnehagen bidra avgjørende til slik vi viser til i rammeplanen.

Fra i høst er skal lese- og skriveopplæring bli vektlagt i mye større grad allerede fra første klasse. En viktig del av kunnskapsløftet er også større grad av lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen.

Det er viktig at dere som jobber i barnehage kjenner til skolens læreplaner og spesielt det som gjelder de første skoleårene. Det at lese- og skriveopplæring nå vektlegges allerede fra første klasse, betyr at barnehagen i større grad bør fokusere på språk og tekst i barnehagen. Rammeplan for barnehagen sier at barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse. Planer for barns overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan, og jeg mener at dette også bør komme fram i skolens egne planer.

Jeg blitt fortalt at Stord kommune har laget lokale planer for å sikre faglig sammenheng og progresjon i språkstimulering, norsk og matematikkopplæring fra barnehage til skole, og dette er et godt eksempel på hvordan man kan sikre sammenheng og kontinuitet for barna. I tillegg har man gjennom dette arbeidet også fått nærmere kunnskap om hverandres arbeid. Det var også interessant å lese at prosjektet har gjort barnehagen mer synlig for skolen og lærerne, og at barnehagens betydning for læringsløpet har blitt tydeligere.

Like muligheter – Tidlig innsats for livslang læring
Like før jul la vi fram stortingsmeldingen om sosial utjevning ”- og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring”. Stortingsmeldingen tar tak i et gammelt problem i norsk utdanning: at vi ikke lykkes godt nok i å kompensere for sosial ulikhet i skolen, men reproduserer sosiale forskjeller. Et hovedperspektiv i meldingen er at vi må gi barn et godt utgangspunkt, en god start.

Gode barnehagetilbud er særlig fordelaktige for barn som har risiko for å oppleve mestringsproblemer i skolen, herunder barn av familier med lite støtte hjemme og barn som har et annet morsmål enn majoritetsspråket. Barnehagen kan oppnå gode resultater for barns språkutvikling ved å benytte metoder som lar seg forene med barnehagens tradisjoner for lek. Flere undersøkelser viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritetsspråklige barn i barnehagen har positiv innvirkning på barnas skolestart og hvordan de klarer seg videre i skolen.

Vi vil også sette i gang en utredning av kommunal plikt til å gi språkstimulering til alle barn i førskolealder som har behov for det, uavhengig om de går i barnehage eller ikke. Selv om de fleste barn går i barnehage, må vi også sørge for at de som ikke går i barnehage får en god skolestart.

For at en skole skal kunne tilrettelegge opplæringen på best mulig måte fra første dag, er det viktig med god kommunikasjon mellom hjem, barnehage og skole. En god overgang fra barnehagen til 1. klasse kan være bestemmende for skolegangen, for selvbildet og senere kompetanse.

Det er mange ulike faggrupper som sier det samme: helsesøstre, førskolelærere og lærere kan tidlig plukke ut de barna som vil få det vanskelig. Vi vet at av de som faller ut av videregående skole, er det mange som har vært observert gjennom hele oppveksten og utviklingen har vært forutsett. Derfor er det så viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig for barn som trenger særskilt støtte og oppfølging.

Barnehagens har en unik mulighet til å jobbe forbyggende, da de møter både barn og foreldre – deres daglige dialog med foreldrene er bygget på gjensidig åpenhet og tillitt. Hvis de ansatte i barnehagen har god kjennskap til og forståelse for hva barnet vil møte når det begynner på skolen, kan dette gjøre overgangen fra barnehage til skole bedre og enklere både for foreldrene og barnet. Jeg har merket meg at prosjektrapporten deres forteller at noen grupper har prøvd ut felles samtale med læreren fra skolen, foreldre og førskolelæreren i barnehagen mot slutten av barnehageåret. Dette har fungert både som en avslutningssamtale i barnehagen og samtidig en oppstartsamtale for skolen. Dette er en veldig godt eksempel på hvordan både barn, foreldre og skolen kan være bedre forberedt på barnets skolestart.

Gode barnehager med et kompetent personale kan bidra til å forhindre at barn faller igjennom i skolen og senere i livet. Når hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller videre studier, må vi finne ut hva som kan gjøres bedre.

Vi vet at

  • barnehageerfaring er viktig for sosial mestring, utvikling av kommunikasjon og språkforståelse.
  • at barn som har problemer og særlige behov av ulike slag, vil ha ekstra stort utbytte av å gå i gode barnehager.
  • at det lønner seg å sette inn eventuelle tiltak tidlig i barnas liv.
  • og at barnehager som tilbyr et godt språkmiljø kan danne utgangspunkt for et positivt læringsforløp, slik at barn starter i skolen med bedre forutsetninger enn de ellers ville gjort.

Alt dette understreker betydningen av barnehagen som en frivillig del av den livslange læringen.

Kompetente ansatte er den viktigste forutsetningen for god kvalitet og sosial utjevning i hele utdanningssystemet. Regjeringen har satt i gang en stor satsning på kompetanse hos ansatte både i barnehage og i grunnopplæringen. I 2005 la departementet frem en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen, og i løpet av mars vil departementet legge frem en tilsvarende strategi for barnehagesektoren, med et mer langsiktig perspektiv. Her vil vi peke ut noen satsingsområder – språk er allerede nevnt og legge noen føringer for det videre arbeidet med implementering av rammeplanen.

Overgang fra barnehage til skole - til beste for barna
Rammeplan for barnehagen sier at det må legges til rette for at barn:

  • kan ta avskjed med barnehagen på en god måte
  • kan glede seg til å begynne på skolen
  • oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole.

Det har vært interessant å høre at dere har arrangert besøksdager mellom barnehage og skole, slik at barna skulle få anledning til å bli kjent med skolens fysiske organisering med lærerne og møte andre elver. Spesielt interessant var det at det var laget en gruppe som organiserte et møte mellom skolebarna og barnehagebarna, slik at de som allerede hadde erfart overgangen fikk fortelle om skolelivet og svare på spørsmål fra femåringene. Jeg tror dette er helt riktige metoder og virkemiddel for å sikre en god overgang for barna – som tar utgangspunkt i barnas egne tanker og spørsmål.

Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, lek og læring. Barn vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene, og både barnehagen og skolen har et ansvar for at barn kan møte disse ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger.

Forskning
I fjor ba Kunnskapsdepartementet Norges Forskningsråd om å utvide Program for praksisrettet FoU i grunnopplæringen og lærerutdanning til også å gjelde barnehagesektoren. Prioriterte forskningsområder i dette programmet er blant annet overgangen mellom barnehage og grunnopplæring, og barnehagen som en del av livslang læring.

I et livslangt læringsperspektiv er det nødvendig å skaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan barnehagen innvirker på barnas læring og sosialisering senere i utdanningsløpet, og hvilke former for læring som prioriteres. I tillegg utgjør overgangen mellom barnehage og skole et viktig kunnskapsområde på organisasjonssiden.

Forskningsrådet har i programplanen trukket fram at det vil være interessant å fremme forskning om kontakt og samarbeid mellom barnehager og grunnskoler, både organisatorisk, faglig og pedagogisk.

Søknadsfristen for dette forskningsprogrammet er 21. februar, og vi venter i spenning på hvilke forskningsprosjekt programstyret velger ut.

Teamhefte om overgang fra barnehage til skole
For å støtte barnehagens arbeid med innføring av ny lov og rammeplan, har vi fått fagfolk på området til å utarbeide temahefter. Åtte hefter er nå sendt ut til alle landets barnehager, og vi planlegger å utarbeide tre til i 2008, hvorav det ene skal ha overgang fra barnehage til skole som tema. Vi håper dette blir et nyttig verktøy for ansatte i både skole og barnehage. Hovedmålet med disse heftene er å inspirere sektoren og spre gode erfaringer, og da vil deres erfaringer fra prosjektet ” Barnehage + skole = sant!” være spesielt interessante.

Barnehagens og opplæringens formål
Formålet med opplæringen og formål for barnehagen forteller hva samfunnet forventer at grunnopplæringen og barnehagen skal ta ansvar for. Barnehage og skole skal både ha den enkeltes utvikling som mål og klargjøre de allmenne verdiene som binder nasjonen sammen i et fellesskap. Formålet med opplæringen og for barnehagen gjelder for alle fagområder og all virksomhet i institusjonene. Den grunnleggende forutsetningen er at hjemmet har hovedansvar for oppfostringen av barna, og at skolen og barnehagen skal bistå hjemmene med dette.

Departementet har satt ned et utvalg for å se på barnehagens og skolens formål med tanke på et helhetlig utdanningsløp. Utvalget har 15 medlemmer og ledes av viserektor Inga Bostad ved Universitet i Oslo. Utvalget skal analysere og vurdere de ulike delene av formålet, med særlig vekt på samfunnets utvikling med økt internasjonalisering og mangfold, formuleringene knyttet til det kristne verdigrunnlaget og endringene i utdanningssystemet. Aktuelle problemstillinger er f. eks

  • hvordan formålsparagrafen kan virke inkluderende i et flerkulturelt samfunn
  • hvordan forholdet mellom hjem og barnehage og skolen kan komme til uttrykk
  • hvordan kan barnehagen og skolen bidra til å utvikle kompetanse for et fremtidig samfunn
  • hvilken innflytelse har formålsparagrafen på det daglige arbeidet i barnehagen og skolen?

Utvalget har gått bredt ut og hentet inn synspunkter fra sektoren til sitt arbeid. På Lillehammer har en gått sammen om å levere innspill fra barn til arbeidet. Jeg har spurt pent om jeg kunne få disse innspillene for det er alltid spennende og nyttig å høre hvordan barn selv uttrykker seg. Det er mye artig å lese. På Vingar skole 7.trinn har Sunniva, Espen og Kamilla nesten en ny formålsparagraf klar: ”Skolen skal være morsom for alle barn for da blir det lettere å lære. Ingen bør grue seg til skolen. Det er godt å bli kjent med andre og få seg venner på skolen. Det er viktig å få lært nyttige kunnskaper som man kan bruke senere. Skolen kan ikke bare være gøy, noe alvor må også til. Det skal også ha en plass."

Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. juni. Innstillingen vil på vanlig måte bli sendt på bred høring.

Avslutning
Nesten alle barn gleder seg til å begynne på skolen. Og nesten alle barn klarer overgangen fra barnehage til skole godt. Et godt samarbeid mellom barnehage og skole kan bidra til sikre at enda flere opplever glede, trygghet og får gode forutsetninger for videre læring.

Det er et forebedringspotensiale i mange kommuner når det gjelder å få til så gode overganger mellom barnehage og skole som mulig. Et slikt prosjekt som dere har hatt her i Rogaland og Hordaland, er et godt eksempel til etterfølgelse. Det er de samme barna vi følger – først i barnehagen – så i skolen. Det er nødvendig at overgangen blir så god som mulig – ikke minst for at barna skal motiveres til den nye skolehverdagen og for at foreldre skal få oppleve kontinuitet.

Det er viktig med konferanser som denne, hvor fagfolk kan treffes og spre erfaringer og resultater. Jeg håper dagen i dag vil føre både prosjektdeltagerne og andre videre, og at dere vil fortsette det flotte arbeidet dere har startet opp. Vi trenger kommuner som jobber målbevisst på dette området. Jeg gleder meg til dele dagen sammen med dere, og høre mer om deres erfaringer og resultater.

Da gjenstår det bare for meg å ønske dere lykke til med konferansen og det videre arbeidet ute i kommunene.