Kritisk for nynorsk

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen.(Foto:SMK)

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen skriver i VG i dag at situasjonen er kritisk for nynorsken, både som hovedmål og sidemål. Hvis vi avviser all debatt om endringer vil nynorsk forvitre som et levende skriftspråk.

Jeg inviterer til en bred debatt om norskfaget fram til vi skal fastsette en ny læreplan om et års tid. En liten oppklaring først: De mye omdiskuterte forslagene til endringer i sidemålsopplæringen er ikke fremmet av meg. Utdanningsdirektoratet har kommet med disse anbefalingene i et brev til meg. Det brevet svarer jeg på i dag.

Utdanningsdirektoratet tar utgangspunkt i at elevene skal lære både hovedmål og sidemål skriftlig, men foreslår at det skal være ulike krav til hva elevene skal lære i de ulike målformene. Jeg ber i mitt svar om at ulike kompetansemål vurderes, men understreker at det ikke er trukket noen konklusjon. Spørsmålet om standpunktkarakterer og eksamen blir et tema for høringen (om den nye læreplanen i norsk), og jeg gir ingen signaler i mitt svar om endringer i dette nå. Men jeg ber om at alle faglige innspill til vurderings- og eksamensordningen blir vurdert.

Vikende front

Nynorsk er i dag på vikende front som hovedmål. Det er 13,2 prosent av elevene i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål. Når elevene går ut av videregående skole er antallet halvert til 6,7 prosent. Dersom vi ikke lykkes med å få flere elever til å holde på nynorsk som hovedmål vil nynorsk forvitre som et levende skriftspråk.

Ny ressursgruppe

Derfor setter Kunnskapsdepartementet allerede nå ned en ressursgruppe for å styrke nynorsk som hovedmål. Et interessant forslag som vil bli vurdert er å gi elever med nynorsk som hovedmål et ekstra poeng ved opptak til høyere utdanning. Andre temaer gruppen vil se nærmere på er hvordan vi kan styrke lærernes kompetanse i nynorsk og nynorske læringsressurser på nett. Vi må dessuten skaffe oss mer kunnskap om hvorfor så mange elever bytter skriftspråk gjennom skoleløpet for å kunne snu denne utviklingen

Elevene må få en god begrunnelse for nynorsk som sidemål. Mange av de 87 prosentene av elevene som har nynorsk som sidemål får en for dårlig begrunnelse for hvorfor de skal lære nynorsk. Mange ender opp med å få et dårlig forhold til nynorsken. Derfor ber jeg Utdanningsdirektoratet om at det arbeides med å tydeliggjøre formålet med nynorsk og sidemål i læreplanen.

Lese nynorsk tidligere

Dersom vi skal styrke nynorsken, må vi gå bredt til verks. Elever må introduseres for nynorske tekster i større omfang og allerede i barneskolen. Det vil være viktig for å fange interessen for det nynorske språket og gi barn og unge et godt og naturlig forhold til det.

Skolen alene kan ikke sikre nynorsk. Det er en massiv bokmålspåvirkning i det offentlige rom. Riksavisene lar ikke sine journalister skrive på nynorsk og nettet er nesten renset for tekster på nynorsk. Min oppfordring går derfor også til alle medier. Ta på alvor at vi har to likestilte skriftspråk i Norge. Sørg for at nynorsk holdes levende i egne spalter.

Styrke

Hverken jeg eller regjeringen har konkludert på hva som skal til for å styrke norskopplæringen. Mitt utgangspunkt er at dagens system ikke fungerer godt nok, hverken for å gi norske elever gode lese- og skriverferdigheter i sitt eget hovedmål, eller for å holde nynorsken i hevd som skriftspråk. Jeg håper debatten fremover vil fokusere på hvordan vi kan få til dette på en bedre måte enn i dag.