Unødvendige OPS-kostnader

I DN 23. mai erkjenner Sissel Husøy at offentlig-privat samarbeid (OPS) gir dyrere finansiering enn vegbygging som finansieres over statsbudsjettet på vanlig måte. Hun mener likevel at OPS kan forsvares fordi høyere rente “kan ses på som en forsikringspremie mot eventuelle kostnadsoverskridelser”. Det er feil bruk av fellesskapets midler. 

Staten har all grunn til å være opptatt av å unngå kostnadsoverskridelser og sørge for at vi får mest mulig veg igjen for pengene. Men dette bør oppnås gjennom andre virkemidler enn å betale en forsikringspremie som gjør vegprosjektene dyrere.

Privatpersoner og bedrifter kan være tjent med å betale ekstra for å forsikre seg mot sterke svingninger i utgiftene, for eksempel gjennom fastrentelån eller fastpris på strøm. Staten tåler på sin side godt slike svingninger, og bør utnytte dette fortrinnet til å gjøre finansieringen billigst mulig.

Husøy ser dessuten bort ifra mange andre ulemper ved OPS. Med OPS sender man fra seg en ubetalt regning til neste generasjon. OPS er også en måte å lure seg unna budsjettrammene, fordi prosjektene kommer på toppen av alt vi bevilger over statsbudsjettet. Hele poenget med handlingsregelen er jo å sette rammer for den totale pengebruken, slik at vi ikke øker byrden for konkurranseutsatte næringer. Selv om utgiftene føres “utenfor” budsjettet, har de selvsagt samme effekt på realøkonomien. Kreative måter å bokføre utgiftene på gir oss ikke flere ressurser til disposisjon.