Historisk arkiv

Pionerdykkerne - hva har skjedd?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Staten har tatt ansvar for pionerdykkerne på moralsk og politisk grunnlag, men har ikke erkjent et juridisk ansvar for de skader pionerdykkerne ble påført. Hvis man ønsker fastslått et juridisk erstatningsrettslig ansvar, hører det naturlig hjemme i domstolene. Flere dykkere har valgt å bringe sin sak inn for retten.

Den senere tid har det vært flere oppslag i media om tidligere nordsjødykkere, hvor det hevdes at dykkeraktiviteten i pionerperioden (1965-1990) var uforsvarlig. Flere av dykkerne har saksøkt staten med krav om erstatning for helseskader de ble påført i arbeidet. Dom i den første saken falt 10. august 2007, hvorpå staten ble holdt erstatningsansvarlig på ulovfestet objektivt grunnlag. Både Staten og dykkerne besluttet å anke saken, og den skal nå opp for Borgarting Lagmannsrett 12. august 2008. For den andre gruppen av dykkere ble rettssaken avholdt fra januar til mai 2008. Dom i denne saken forventes høsten 2008. Retten skal i disse sakene ta stilling til om staten kan holdes juridisk ansvarlig for at dykkerne har blitt skadet ved dykking på norsk sokkel.  

Staten har ikke benektet at dykkere har blitt skadet som følge av dykking i oljevirksomheten i pionertiden i Nordsjøen. Dette er også godt dokumentert og lagt frem for Stortinget i Stortingsmelding nr. 47, der Staten la til grunn at den hadde et moralsk og politisk ansvar for dykkernes skader, men ikke et juridisk. Den offentlig oppnevnte granskingskommisjonen i 2002 (Lossius- kommisjonen), har hatt adgang til offentlige og private arkiver, også fra dykkerne selv, og de har trukket sine konklusjoner på bakgrunn av dette. På dette grunnlag er de innrømmet en kompensasjonsordning fra Stortinget på inntil 2.5 mill og i tillegg oppreisning på 200.000. Uenigheten med dykkerne går nå på om Staten har et juridisk ansvar for de skader de er påført.

Staten vil utover dette ikke kommentere utspill som er knyttet til de pågående rettsprosesser, men gjengir nedenfor deler av statens oppfølging av pionerdykkersaken.

Dykking i pionertiden i Nordsjøen har vært vurdert av en uavhengig granskingskommisjon, Pionerdykkerne i Nordsjøen NOU 2003: 5. Det samme faktagrunnlaget som fremgår av denne rapporten, ble lagt til grunn av regjering og Stortinget ved behandlingen og oppfølgingen, jf St.meld. nr. 47 (2002-2003) og Innst. S. nr. 137 (2003-2004). Alle høringsuttalelser som er mottatt til granskningskommisjonens rapport ble vedlagt stortingsmeldingen som utrykt vedlegg.

Både regjering og Storting tok utgangspunkt i at mange av pionerdykkerne i dag sliter med alvorlige medisinske problemer.

Stortinget besluttet i lys av dette at pionerdykkerne skulle tilkjennes en kollektiv og individuell oppreisning og kompensasjon for sitt banebrytende arbeid i Nordsjøen fra 1965 til 1990. Stortinget viste blant annet til at aktiviteten hadde karakter av å være ekstrem og banebrytende, at kunnskapen om dykking ikke var så god som i dag og at deler av virksomheten derfor var lite regulert.

Myndighetene har gjennomført flere tiltak for å følge opp pionerdykkerne:

  • Det ble i 1999 inngått en avtale med Haukeland sykehus om undersøkelser av pionerdykkerne. Sykehuset stiller til rådighet kompetanse fra de viktigste spesialistgruppene, blant annet innen nevrologi, nevropsykologi, øre-, nese- og hals og lungemedisin.
  • Sosial- og helsedepartementet utbetalte i perioden fra 2000 til 2002 inntil 200 000 kroner til 123 pionerdykkere med varig helsesvikt og dermed redusert inntektsevne.
  • For å hjelpe dykkere i en vanskelig økonomisk situasjon er det blitt opprettet en strakshjelpsordning som nå kan utbetale inntil 300 000 kroner.
  • Dykkerkontakten ble opprettet i 2003. Dykkerkontakten gir veiledning innen gjeldsrådgivning, helse og sosiale spørsmål. Her kan dykkerne til en hver tid henvende seg for gratis råd og hjelp.
  • Stortinget har vedtatt en særskilt kompensasjonsordning som kan gi den enkelte pionerdykker utbetaling på inntil ca. 2,5 millioner kroner og i tillegg en oppreisning på 200 000 kroner. Dette er et vesentlig høyere beløp enn andre grupper har fått i engangsbeløp eller billighetserstatning. Kompensasjonsordningen har så langt sikret over 200 dykkere og pårørende rask utbetaling av kompensasjon, uten omfattende krav til dokumentasjon og bevis.
  • Norsk Oljemuseum har innenfor en ramme på 10 millioner kroner fått i oppdrag å dokumentere historien om pionerdykkerne.
  • Staten har utbetalt ca. 8,5 millioner kroner til de som har bistått pionerdykkerne med å fremme sin sak.

I tillegg kommer eventuelle forsikringsordninger, menerstatning ved yrkesskade samt kompensasjon fra Statoil.

Departementet har mottatt flere innsynsbegjæringer, og disse har blitt behandlet etter reglene i offentlighets- og forvaltningsloven.

Det hevdes i ulike sammenhenger at 40 prosent av pionerdykkerne omkom og at 96 prosent av dykkerne har fått sin livskvalitet betydelig forringet. Dessverre er det vanskelig å fremskaffe gode og nøyaktige tall på området. Av Granskningskommisjonens rapport fremkommer det at i perioden 1965 til 1990, som regnes som pionertiden, er det sikre opplysninger om 17 dødsfall på norsk sektor av Nordsjøen. Det er i samme periode registrert om lag 365 dykkere på norsk sektor. Av de 235 dykkerne som svarte i en spørreundersøkelse, var 139, eller nær 60 prosent i fast arbeid. Nær 20 prosent av dykkerne ble oppgitt å være arbeidsuføre.