Likestilling mellom kjønna

Vi vil styrke likestillinga og skape eit betre diskrimineringsvern for alle. Eit samfunn der vi ikkje diskriminerer er ein føresetnad for likestilling og like moglegheiter. Derfor må vi ha eit sterkt og tydeleg lovverk som hindrar diskriminering på grunn av kjønn og sikrar eit effektivt rettsvern.

Kvinnediskrimineringskonvensjonen

Kvinnediskrimineringskonvensjonen vart vedteken av FNs Generalforsamling 18. desember 1979 og tredde i kraft 3. september 1981. 189 statar er knytt til den. Noreg ratifiserte konvensjonen 21. mai 1981.

Tilleggsprotokollen til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon vart vedteken 6. oktober 1999 og Noreg ratifiserte den 5. mars 2002. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon blei ein del av norsk lov gjennom den tidlegare likestillingslova. Konvensjonen vart tatt inn i menneskerettslova 19. juni 2009 og går dermed føre anna norsk lov.

Likestillings- og diskrimineringslova

Retten til ikkje å bli diskriminert på grunn av kjønn er ein menneskerett som er fastsett i ei rekke konvensjonar. Diskrimineringslovverket er det viktigaste hjelpemiddelet for å halde retten i hevd. 

Lov om likestilling og forbod mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringslova) tredde i kraft 1. januar 2018. Lova erstatta dei fire tidlegare lovane som gav vern mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, nedsett funksjonsevne og seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Likestillings- og diskrimineringslova gjev eit vern mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, og omsorgsoppgåve. Føremålet med lova er å fremme likestilling mellom kjønna. Kvinner og menn skal ha like moglegheiter til utdanning, arbeid, kulturell og fagleg utvikling. Lova skal særleg betre kvinner si stilling, jamfør §1. 

Lova har føresegner som skal sikre enkeltpersonar vern mot diskriminering, trakassering og seksuell trakassering. Lova har òg føresegner som gir plikter til førebyggande arbeid og til å arbeide aktivt for likestilling. Eksemplar på dette er reglar om positiv særbehandling , plikt til å førebygge og å arbeide for å hindre seksuell trakassering, reglar om kjønnsbalanse i offentlege utval og krav til at undervisning og læremiddel skal fremme føremålet til lova.
Kapittel 4 i lova seier at arbeidsgivarar, organisasjonane i arbeidslivet og offentlege styresmakter skal arbeide aktivt, målretta og planmessig for likestilling og mot diskriminering.

Diskrimineringsombodslova

Den 1. januar 2018 tredde ei ny lov om Likestillings- og diskrimineringsombodet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombodslova) i kraft. Lova styrker Likestillings- og diskrimineringsombodet som pådrivar, samstundes som handheving av diskrimineringslovgjevinga blir meir effektiv ved opprettinga av Diskrimineringsnemnda.

Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) skal arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområde på grunn av kjønn. Alle kan ta kontakt med Ombodet for rettleiing om likestillings- og diskrimineringslovgjevinga. Ombodet kan òg bringe saker inn for Diskrimineringsnemnda.

Ombodet følger opp aktivitets- og forklaringspliktene etter likestillings- og diskrimineringslova, samt plikt om rapportering om likestilling og ikkje-diskriminering etter regnskapslova §3-3 c. Ombodet fører òg tilsyn med at styresmaktene følger FN-konvensjonane om grunnleggande menneskerettar.

Diskrimineringsnemnda handsamar klager om brot på lova. Nemnda har myndigheit til å treffe vedtak om pålegg, jf. diskrimineringsombudslova §7. Pålegget kan vere å stanse, rette eller innføre andre tiltak som er nødvendig for å sikre at den diskriminerande handlinga, trakasseringa, instruksen eller gjengjeldelsen tar slutt og ikkje blir gjentatt. 

Nemnda kan ilegga oppreising i saker på arbeidslivet sine områder. Nemnda kan òg gjere vedtak om erstatning i enkelte sakstilhøve.

Årleg utgreiing om likestilling for Stortinget

Likestillingsministeren held kvart år ei utgreiing for Stortinget om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfald i alle sektorar.

Likestillingspolitiske utgreiingar:

Likestillingsintegrering

Ein sentral strategi i likestillingspolitikken er å integrere likestillingsperspektivet i all politikkutforming både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Dette er nå lovfesta gjennom likestillings- og diskrimineringslova §24 om offentlege styresmakter si aktivitets- og forklaringsplikt. Det betyr at kvart departement har ansvar for likestilling på sine felt. Kultur- og likestillingsdepartementet har samstundes eit koordineringsansvar for likestillingspolitikken.

Sentrale verkemiddel i arbeidet for likestillingsintegrering er aktivitets- og rapporteringspliktene i likestillings- og diskrimineringslovene.

Aktivitets- og forklaringsplikta

Offentlege styresmakter har ei plikt til å jobba aktivt for å fremme likestilling på alle samfunnsområde, jamfør §24. Plikta inneber mellom anna at offentlege styresmakter skal førebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vald og arbeide mot stereotypiar. Frå 1. januar 2020 har offentlege styresmakter òg ei forklaringsplikt. Forklaringa til offentlege styresmakter skal bli gitt i årsrapport, i årsberetning eller i eit anna dokument som er offentleg tilgjengeleg.

Arbeidsgivarar skal arbeida aktivt, målretta og planmessig for likestilling i eiga verksemd og hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vald, jamfør §26. Arbeidet skal mellom anna gjelde områda for rekruttering, løns- og arbeidsvilkår, forfremming, moglegheiter for utvikling, tilrettelegging og moglegheit for å kombinere arbeid og familieliv.

Arbeidsgivarar i offentlege verksemder, og arbeidsgivarar i private verksemder som har meir enn 50 tilsette, skal jobba etter ein konkret arbeidsmetode (konkretisert aktivitetsplikt). Det same gjeld arbeidsgivarar i private verksemder med mellom 20 og 50 tilsette, når ein av partane til arbeidslivet i verksemda krev det. Desse arbeidsgivarane har òg ei plikt til å gjennomføra lønskartlegging fordelt på kjønn, og ei plikt til å kartlegga bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Arbeidet skal skje i samarbeid med representantane for dei tilsette.

Arbeidsgivarar som har ei konkretisert aktivitetsplikt har òg ei plikt til å gjera greie for likestillingsarbeidet sitt, jamfør §26a. Arbeidsgivarar skal gjera greie for den faktiske tilstanden for likestilling av kjønn i verksemda og kva arbeidsgivar gjer for å oppfylla aktivitetsplikta. Likestillings- og diskrimineringslova pålegg organisasjonane i arbeidslivet òg ei plikt til å arbeida aktivt for likestilling innafor sine område.

Likestillings- og diskrimineringslova har i tillegg til dette ei eiga føresegn som plikter arbeidsgivarar og leiinga i organisasjonar og utdanningsinstitusjonar å førebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering, jamfør §13 sjette ledd.