Mindre forskjeller mellom fattig og rik

Flere medier har de siste ukene hatt oppslag om økte inntektsforskjeller i Norge de siste årene, basert på en ny OECD-rapport. Overskriftene om at forskjellen mellom de med høy og lav inntekt har økt, stemmer ikke med den faktiske utviklingen siden 2005. Regjeringen har snudd utviklingen som har vært de siste tiårene, for nå minker faktisk forskjellene.

OECD publiserte i midten av mai i år en rapport om økte forskjeller i OECD-landene, og rapporten ble omtalt i flere aviser. For å illustrere utviklingen ser OECD på hvordan inntektene har utviklet seg fra midten av 1980-tallet og fram til i dag, for de ti prosentene av husholdningene som tjener mest, og de ti prosentene som tjener minst.

Rapporten bekrefter at inntektsforskjellene i Norge fortsatt er blant de laveste i OECD. Forskjellen i inntektsveksten mellom de to gruppene har imidlertid vært større i Norge enn i en del andre land. Avstanden i inntektsnivå mellom de to gruppene har dermed økt, i følge OECD.

Det er to viktige forbehold som må tas, som ikke kommer frem i OECDs rapport og dermed heller ikke i avisas oppslag.

For det første har inntektsforskjellene blitt mindre i Norge, hvis vi ser på utviklingen i perioden 2005 til 2009. Samlet sett er det ikke til å komme bort fra at inntektsforskjellene har økt de siste tiårene, men regjeringen har i løpet av de siste årene snudd utviklingen. Forskjellen mellom de med høyest og lavest inntekt blir nå mindre. Dette gjelder både hvis man ser på hele inntektsfordelingen i befolkningen (målt med den såkalte Gini-koeffisienten) og hvis man sammenligner forholdet mellom de med de høyeste og laveste inntektene. Omleggingen av formuesskatten og innføring av en utbytteskatt har bidratt til at inntektsforskjellene har minket.

For det andre er det er vanskelig å sammenligne de innrapporterte tallene til OECD fra de siste tiårene med dagens. Årsaken er endringer i det norske skattesystemet med skattereformene i 1992 og 2006.

Inntektstallene som OECD bruker, er hentet fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk og måler inntektene slik de framkommer i selvangivelsene. Den inntekten som en aksjeeier tjener opp i bedriften, regnes ikke med før den eventuelt deles ut som utbytte. Før skattereformen i 1992 virket skattereglene til at overskudd ble holdt tilbake i bedriften heller enn utdelt som utbytte. Et viktig hensyn i reformen var å bidra til større kapitalmobilitet. Etter reformen ble overskudd i bedriftene skattlagt med 28 prosent enten overskuddet ble utdelt eller beholdt i selskapet. Det la grunnlaget for større utbytteutdelinger slik at overskudd i én bedrift lettere kunne finansiere annen, mer lønnsom virksomhet.

Denne skatteomleggingen bidro derfor til at inntekter som tidligere ikke var kommet til syne i statistikken, nå ble synliggjort som inntekt til personer. Skattereformen 2006 bidro også til at utbytteinntektene økte kraftig, og selv om utbyttene for en stor del ble tilbakeført til selskapene, økte også inntektsforskjellene slik de måles i inntektsstatistikken.

Samlet sett blir derfor påstanden om at inntektsforskjellen øker siden 80-tallet, en sannhet med modifikasjoner. Tallene er vanskelige å sammenligne på grunn av skattereformene. På kort sikt, siden 2005, har inntektsforskjellene i Norge minket.