Dette rundskrivet ble opphevet 29.08.2011.

RUNDSKRIV G-72/2000

Saksnr. 00/1288 FJB EF

Dato: 28. juli 2000

Utlendingsdirektoratet

Politimestrene

Sjefen for Kriminalpolitisentralen

Sjefen for Politiets overvåkingstjeneste

Endringer i utlendingsloven

På bakgrunn av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 31 (1999-2000) og Innst. O. nr. 66 (1999-2000) fra Stortingets justiskomité er det ved lov 28. juli 2000 nr. 75 om endringer i utlendingsloven foretatt seks endringer i utlendingsloven. Fem av dem ble satt i kraft straks, mens én vil bli satt i kraft 1. januar 2001.

Lovendringer som ble satt i kraft straks

Med virkning fra 28. juli 2000 er det foretatt endringer i §§ 17, 21, 30, 39 og 48. Den nye ordlyden av de bestemmelsene som er endret, er vedlagt.

§ 17 siste ledd - midlertidig tillatelse til asylsøkere

I § 17 siste ledd er "etter anmodning" tatt ut i første punktum. I stedet spørres asylsøkere i arbeidsfør alder i forbindelse med avhøret om de ønsker midlertidig arbeidstillatelse. Slik er praksis i dag også.

I annet punktum fremgår det nå uttrykkelig at asylsøker som har fått et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes, etter anmodning kan gis midlertidig tillatelse inntil avslaget iverksettes.

Som tredje punktum er inntatt en bestemmelse om at det for begge gruppene kan fastsettes nærmere regler ved forskrift.

Vedtaksmyndighet er fortsatt Utlendingsdirektoratet, men direktoratet kan nå også gi politiet myndighet til å gi tillatelse, jf. fjerde punktum. På bakgrunn av at direktoratet overtok intervjuene av asylsøkerne 1. juli 2000, er det atskillig mer praktisk enn tidligere at direktoratet gir midlertidige tillatelser, fordi det er i forbindelse med intervjuet det skal klarlegges om vilkårene for å få midlertidig tillatelse er oppfylt. Det vil likevel fortsatt være tilfeller der det er hensiktsmessig at politiet kan innvilge. Midlertidig tillatelse skal ikke gis når det er tvil om søkerens identitet, og arbeidstillatelse skal ikke gis til søkere under 15 år. Direktoratet vil kunne legge myndighet til politiet til å gi tillatelse til søkere som det ikke lenger er tvil om identiteten til, og til søkere som ønsker midlertidig arbeidstillatelse etter å ha fylt 15 år. Politiet vil også kunne gis myndighet til å gi tillatelse til asylsøkere som har fått et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes. Disse tilfellene ble nevnt som eksempler i Ot.prp. nr. 31 (1999-2000) der § 17 siste ledd ble foreslått endret, i forbindelse med beregningen av administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget. Det understrekes at det er direktoratet som fastsetter i hvilke tilfeller politiet skal ha myndighet til å gi tillatelse, og at politiet ikke har innvilgelsesmyndighet før delegasjon har funnet sted.

Det vil være en uoverensstemmelse mellom loven og forskriftens § 62 annet ledd, ved at det her ikke fremgår at direktoratet kan legge innvilgelsesmyndighet til politiet. Dette er imidlertid ikke til hinder for at endringen av § 17 siste ledd settes i kraft. Forslag til endring av forskriften ble sendt på høring ved brev av 18. juli 2000.

§ 21 første ledd - hjemmel til å legge innvilgelsesmyndighet til politiet

I § 21 første ledd er det vedtatt et nytt annet punktum som gjør det mulig ved forskrift å legge innvilgelsesmyndighet til politiet når det gjelder søknader om reisebevis eller utlendingspass til barn under 16 år. Den nye bestemmelsen har ingen realitet før det fremgår av forskriften i hvilke tilfeller politiet har slik myndighet. Forslag til bestemmelser om dette ble sendt på høring ved brev av 18. juli 2000.

§ 30 annet ledd - bortvisning eller utvisning av hensyn til rikets sikkerhet

I gjeldende § 30 annet ledd bokstav a er det vist til § 27 første ledd bokstav i og § 29 første ledd bokstav d, som begge inneholder uttrykket "hensynet til rikets sikkerhet". Når det er vist til disse bestemmelsene, er det fordi det er meningen at "rikets sikkerhet" skal forstås på samme måte der og i § 30 annet ledd bokstav a.

§ 27 første ledd ble vedtatt endret ved lov 16. juli 1999 nr. 67. Etter dette vil det ikke lenger være noen bestemmelse i § 27 første ledd som inneholder uttrykket "hensynet til rikets sikkerhet". Bestemmelsen i gjeldende bokstav i omfattes av den nye bestemmelsen i bokstav j om at bortvisning kan skje "når det er nødvendig av hensyn til Norges eller annet Schengen-lands nasjonale sikkerhet, offentlige orden eller internasjonale forbindelser". Bokstav i vil få en annen ordlyd når endringen som ble vedtatt ved loven av 16. juli 1999 nr. 67 settes i kraft.

På bakgrunn av foranstående er henvisningen i § 30 annet ledd bokstav a til § 27 første ledd tatt ut.

§ 39 første ledd - iverksetting av vedtak som gjelder nordisk borger

§ 39 gjelder iverksetting av vedtak i andre saker enn asylsaker og saker om vern mot forfølgelse, som det er gitt regler om i § 40.

Det fremgår av første ledd tredje punktum at vedtak om tilbakekall etter § 13 samt vedtak om utvisning av utlending som har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse, ikke kan iverksettes før vedtaket er blitt endelig. Nordisk borger trenger ikke tillatelse og omfattes derfor ikke av denne bestemmelsen. Det har ikke vært meningen å stille nordiske borgere dårligere enn andre utlendinger, og bestemmelsen har i praksis også vært anvendt for dem når de har hatt opphold i riket i mer enn tre måneder, som er grensen for når kravet om tillatelse inntrer for andre utlendinger. Det er nå tilføyd i bestemmelsen at den også gjelder for nordiske borgere som har hatt opphold i riket i mer enn tre måneder.

§ 48 - diplomater m.v.

Av annet ledd første punktum fremgår at det kan gjøres unntak fra lovens regler for diplomater m.v. Her er samboere nå tatt med på lik linje med ektefeller, slik tilfellet er i regelverket for øvrig. Dette er allerede gjennomført i forskriftsbestemmelsene til § 48.

Av tredje punktum har det tidligere fremgått at det kan gjøres unntak fra lovens regler for ansatte i mellomstatlige organisasjoner og personlig ansatte hos utenlandske representanter. Nå omfatter bestemmelsen også "oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer". Det har vist seg ønskelig at slike utlendinger omfattes av de aktuelle bestemmelsene i forskriftens §§ 145 til 150, og på denne bakgrunn ble disse bestemmelsene med virkning fra 1. januar 1999 endret til å omfatte også utlendinger som nevnt. Endringene ble foretatt med hjemmel i lovens § 6 tredje ledd, som gir hjemmel til å gjøre unntak fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, § 23 tredje ledd som gir hjemmel til å gi nærmere regler om inn- og utreisekontroll og § 25 første ledd som gir hjemmel til å gjøre unntak fra visumkravet. Nå er det blitt hjemmel for endringene direkte i § 48, og "mellomoverskriften" før § 145 vil bli endret i overensstemmelse med dette, jf. det nevnte høringsbrevet av 18. juli 2000.

Etter at utlendingsloven og forskriften trådte i kraft, har Norge ratifisert flere folkerettslig bindende avtaler som innebærer at det må gjøres unntak fra de generelle reglene i utlendingsregelverket for personer som omfattes av avtalene, og det kan i fremtiden bli aktuelt å inngå flere slike avtaler. Til nå har det flere ganger vært nødvendig å endre forskriften for at utlendinger som omfattes av avtaler som nevnt skulle kunne få de rettigheter på utlendingslovgivningens område som følger av avtalen. Nytt tredje ledd innebærer at vi allerede vil ha hjemmel i norsk lov for nye internasjonale forpliktelser vi måtte påta oss som gir utlendinger lettere adgang til landet og opphold her enn det som følger av det alminnelige regelverket, fordi bestemmelsen gir hjemmel til å fravike lovens regler (derogasjon) for utlendinger som skal ha opphold i riket i forbindelse med gjennomføring av en avtale om mellomstatlig samarbeid som Norge er bundet av. Hjemmelen gjelder "bestemmelsene om innreisekontroll, pass, visum, oppholdstillatelse og arbeidstillatelse med de unntak som følger av avtalen".

I Ot.prp. nr. 31 (1999-2000) står det i merknadene til § 48 nytt tredje ledd:

"Det forutsettes at det blir gjort kjent for de myndigheter som praktiserer utlendingsregelverket når det er inngått en avtale som innebærer at derogasjonsklausulen gjelder for utlendinger som omfattes av avtalen. Kunnskapen om slike avtaler må til enhver tid holdes oppdatert for at bestemmelsen skal virke etter sin hensikt."

Vi har bedt Utenriksdepartementet følge opp dette.

Lovendring som vil bli satt i kraft 1. januar 2001

Ny § 38a om Utlendingsnemnda ble vedtatt ved lov 30. april 1999 nr. 22, men er ikke satt i kraft. Tredje ledd første punktum lød:

"Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Den Norske Advokatforening/Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner."

På bakgrunn av at Justisdepartementets ansvar for utlendingsforvaltningen skal overføres til Kommunal- og regionaldepartementet samtidig med at Utlendingsnemnda trer i funksjon, er Justisdepartementet endret til Kommunal- og regionaldepartementet i den gjengitte bestemmelsen. § 38a vil tre i kraft 1. januar 2001, da alle endringer i regelverket som gjelder Utlendingsnemnda blir satt i kraft.

Med hilsen

Siri Johnsen e.f.

ekspedisjonssjef

Eli Fisknes

fung. avdelingsdirektør

VedleggVedlegg

Med virkning fra 28. juli 2000 er det foretatt følgende endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven):

§ 17 siste ledd skal lyde:

Asylsøker kan gis midlertidig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse inntil søknaden om asyl er avgjort. Asylsøker som har fått et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes, kan etter anmodning gis midlertidig tillatelse inntil avslaget iverksettes. Kongen kan fastsette nærmere regler ved forskrift. Tillatelsen gis av Utlendingsdirektoratet, som også kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak om midlertidig tillatelse.

§ 21 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvilge søknad om reisebevis eller utlendingspass til barn under 16 år til politiet.

§ 30 annet ledd bokstav a skal lyde:

1. når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jfr. § 29 første ledd bokstav d,

§ 39 første ledd tredje punktum skal lyde:

Det samme gjelder vedtak om tilbakekall etter § 13 samt vedtak om utvisning av utlending som har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse, eller nordisk borger som har hatt opphold i riket i mer enn tre måneder.

§ 48 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:

For utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære representasjoner i riket, deres ektefeller eller samboere og forsørgede barn bestemmer Kongen hvilke av lovens regler som skal gjelde. Kongen kan gi særlig forskrift for denne gruppen. Det samme gjelder ansatte i mellomstatlige organisasjoner, oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer og personlig ansatte hos utenlandske representanter.

For utlendinger som skal ha opphold i riket i forbindelse med gjennomføring av en avtale om mellomstatlig samarbeid som Norge er bundet av, gjelder bestemmelsene om innreisekontroll, pass, visum, oppholdstillatelse og arbeidstillatelse med de unntak som følger av avtalen.