Det er nå et år siden jeg begynte i denne jobben – og en av mine første taler jeg holdt som nyoppnevnt statssekretær var om idrettens rammevilkår og økonomi. Og nå står jeg her hos dere og skal snakke om rammevilkårene til en annen viktig del av frivillighetsnorge – nemlig dere. Organisasjonene.

Dere som jeg på mange måter vil beskrive som hjertevarmen i samfunnet vårt. Dere samfunnsnyttige, humanitære foreninger som gir fellesskapet, dugnaden og velferden vår ansikter og navn. Det er litt av en ambisjon dere har satt for denne konferansen!

Dere ønsker å fylle en hel bok – en tipsbok – om 1000 nye måter man kan skaffe inntekter til frivilligheten på. Og det føles som å bevege seg inn i løvens hule å komme hit og snakke om inntekter til frivillighet kun uker etter at statsråden sa klart i fra at dagens gevinstautomater skal bort neste sommer, uansett utfallet av automatsaken i EFTA-domstolen. Men LHL har ikke trukket invitasjonen, og dialog med de frivillige organisasjonene om hvordan myndighetene kan bidra til å løse inntektsbehovet deres er noe jeg prioriterer høyt. Jeg håper vi skal få til slik konstruktiv dialog her i dag. Samtidig setter jeg pris på at LHL gjennom arrangementet oppfordrer de frivillige til å ”tenke sjøl”! Slik kreativitet og initiativ fra de frivillige organisasjonene selv må til for å finne fornuftige inntektsløsninger.

Seddelforbudet
Inntil vi innførte seddelforbudet på spilleautomatene hadde jeg omtrent daglig henvendelser fra spilleavhengige eller en av deres pårørende. En mann fortalte om hvordan han sto opp hver morgen og dro til byen, slik at familien skulle tro han gikk på jobb – en jobb han hadde mistet uker i forveien.

Jeg kan fortelle dere om foreldrene som oppdaget at deres 14 år gamle sønn hadde sittet hele natten på nett og spilt på kredittkortet til mor og far.

Eller han som brant opp lønna si – for å ikke ”gi” den til automatene.

Historiene og skjebnene er mange, og vi har vært nødt til å foreta oss grep, i påvente av saken i EFTA-domstolen. Jeg skjønner at dette skaper hodebry for frivillige organisasjoner – som baserer store deler av sine inntekter på automater. Jeg vil også derfor gi honnør til LHL og dere andre, for forståelsen dere viser oss når det gjelder å ta hensyn til de mange tusen spilleavhengige i landet vårt.

50 ulike tilskudd
Omsetningen i frivillig sektor er på nesten 40 mrd. kroner. Så godt som alle departementer, en rekke direktorater og tilsyn, og ikke minst kommuner, bidrar til inntektssiden gjennom tilskuddsordninger. 35 prosent av de totale inntektene til sektoren er offentlige tilskudd. I arbeidet med utredningen om frivillighetsregister ble det laget en oversikt over bevilgninger som departementene har på sine budsjetter og som frivillige organisasjoner får tilskudd fra. Listen nevner over 150 ulike tilskudd/tilskuddsordninger. Bare på Kultur- og kirkedepartementets budsjett kan vi liste opp rundt 50 av ulike tilskudd.

Vårt departement er også ansvarlig for å utforme rammevilkårene for lotteri- og pengespillaktivitet som skal komme humanitære og samfunnsnyttige formål til gode. Bruttoinntektene fra ulike former for lotterier og pengespill i 2005 er estimert til ca 42 milliarder kroner. Nettoinntektene som skal fordeles mellom humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og aktører som bistår lotterivirksomheten deres – entreprenører, kommisjonærer og andre, er estimert til i underkant av 12 milliarder kroner. Basert på tidligere års resultater, kan vi regne med at under halvparten av disse nettoinntektene kommer formålene til gode og at over halvparten går til såkalt administrasjon. Da har vi ikke regnet med administrasjonsutgiftene internt i organisasjonene. Midler fra innsamlinger, medlemskap og sponsing er også viktige inntekter. 9 prosent av inntektene til frivillig sektor er gaver fra private og de resterende 56 prosent er lotteri- og andre inntekter jeg har nevnt her.

Verdensmestere i frivillig arbeid
Selv om svært mange frivillige organisasjoner strever med å finansiere aktivitetene sine, ser vi også at en rekke frivillige organisasjoner driver med overskudd og dermed har større inntekter enn de årlig kanaliserer ut i aktivitetene de etablerte seg for å drive. Litt penger på bok kan være fornuftig å ha hvis det er utsikter for at inntektene i framtida går ned og man driver flerårige prosjekter. Men årvisse overskudd kan også gjøre at man blir mindre konsentrert om å stramme inn på administrasjonskostnader og andre kostnader som ikke direkte kommer formålet, medlemmer og støttespillere til gode. Mange organisasjoner som de siste årene har levd svært godt på automatinntekter har innsett at de nå må ta en kritisk gjennomgang av utgiftssiden sin, for det inntektsnivået automatene har sikret de siste par årene kan man ikke regne med fullt ut vil bli kompensert av andre inntekter. Og da beveger vi oss raskt inn i en diskusjonen de frivillige organisasjonene ofte reiser. Den handler om å senke tids- og pengebruken på administrative oppgaver i organisasjonene ved å forenkle rapporteringer og andre offentlig pålagte oppgaver.

Vi ønsker at frivillig virksomhets rolle skal bli mer synlig. Ikke alle tenker over at vi i Norge nesten er både verdens- og europamestere i frivillig arbeid! Halve Norges befolkning er engasjert i slikt arbeid. De frivillige organisasjonene har rundt 8,4 millioner medlemmer totalt, dvs. at hver nordmann har innpå to medlemskap i snitt. Arbeidsinnsatsen som nedlegges tilsvarer 115 000 årsverk. Den frivillige innsatsen tilsvarer 26 fulltidsansatte per 1 000 innbyggere. Gjennomsnittet i EU er 20 per 1 000 innbyggere.

Og her har jeg flere gode nyheter! I en artikkelserie ukebrevet ”Mandag Morgen” hadde tidligere i år, ble ”supergenerasjonen nordmenn” kartlagt. Supergenerasjonen er de som er født mellom 1945 og 1965, ca. 1,1 millioner av landets innbyggere. En fjerdedel av disse forteller at de ønsker å bruke tiden sin til frivillig innsats – når de trer ut av arbeidslivet. Det tilsvarer atter flere tusen årsverk i tillegg til de frivillig sektor alt har. Og vi forstår hvorfor så mange ønsker seg det.

Det er jo fordi at deltakelse i frivillig virksomhet har stor betydning for folks både fysiske og psykiske helse og trivsel. Organisasjonsarbeidet trener oss i demokratiske prosesser og meningsbrytning, og organisasjonene er i seg selv viktige deltakere i samfunnsdebatten og korrektiv til myndighetene.

Regjeringen ønsker derfor å endre rammebetingelsene og legge forholdene bedre til rette for frivillig virksomhet. Vi har som mål å redusere det administrative arbeidet i de frivillige organisasjonene og dermed frigjøre mer tid til aktivitet. Vi ønsker en bedre innretting av de støtteordningene for frivillig virksomhet som finnes. Vi ønsker å redusere bruken av prosjektmidler og tildele en større del av tilskuddsmidlene som frie midler. Vi ønsker i det hele tatt mer kunnskap om det vi vil kalle frivillig sektor – en kunnskap både de frivillige organisasjonene selv og private støttespillere og det offentlige kan dra nytte av.

Regjeringen ønsker for det første å gi frivillig virksomhet status som en egen sektor ved å opprette et frivillighetsregister. Et utvalg la i sommer fram forslag til lov om frivillighetsregister. Hensikten med et registeret er bl.a er å forenkle samhandlingen mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Utvalget peker også på at et register kan bli et sentralt instrument for utforming av det offentliges politikk i forhold til frivillig virksomhet. Det er også et formål med registeret å styrke og bevare grunnlaget for offentlig virksomhet. Utvalgets forslag er sendt på høring. Når høringsfristen går ut blir det spennende å se hvilke reaksjoner utvalgets forslag får fra frivillig sektor. Jeg oppfordrer alle her til å uttale seg og komme med innspill i høringen.

Stortingsmelding om frivillig virksomhet
Vi jobber også med en stortingsmelding om frivillig virksomhet. Denne skal legges fram for Stortinget i løpet av 2007. Det er 10 år siden Jagland-regjeringen la fram ei slik melding om forholdet mellom frivillige organisasjoner og staten, ei melding som ble supplert av Bondevik I-regjeringen året etter. Vi ønsker å legge fram ei sektorovergripende melding som både skal beskrive frivillig sektor og stake ut den politiske kursen for det offentliges rolle overfor de frivillige. Selvsagt vil de frivillige organisasjonene bli trukket inn i dette arbeidet gjennom sitt samarbeidsorgan Frivillighet Norge.

Et informasjonstiltak som allerede er etablert er nettstedet www.frivillig.no. Nettstedet skal gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å finne fram til tilskuddsordninger, tiltak, nyheter med mer i de ulike departementene.

En varig ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner er også noe vi har sagt vi skal arbeide med. Mange frivillige organisasjoner opplever det som en urimelig forskjellsbehandling at de må betale moms der næringslivet slipper. Jeg er kjent med at en arbeidsgruppe nedsatt av Frivillighet Norge i juli i år la fram et forslag til en varig momskompensasjonsordning. Frivillighet Norges utredning er på høring hos organisasjonene, som har frist til i midten av oktober med å uttale seg til forslaget fra arbeidsgruppa. Alle slike innspill som kommer fra frivilligheten vil vi selvsagt ta på alvor.

Jeg vil også oppfordre dere til å vurdere om organiseringen av pengespillvirksomheten deres er optimal. Svært store andeler av lotteri- og pengespillinntektene går til virksomheter som bistår i spillutvikling og –avvikling og som ikke selv driver humanitær og samfunnsnyttig innsats. Hele 60 prosent av nettoinntektene fra gevinstautomatene har kunnet gå til entreprenører og lokalinnehavere, og tilsvarende utgifter til spillarrangører ser vi også for andre lotterier. Dette skjer både med de frivillige organisasjonenes og myndighetenes velsignelse. Vi har nå på høring et forslag til endring av fordelingsnøkkelen for automatinntekter, med krav om at minst 60 prosent av nettoinntektene skal gå til formålet for automattillatelsen. Vi må huske at lotteri og pengespill i utgangspunktet er forbudt i Norge. De skal kun tillates når inntektene går til samfunnsnyttige formål. Vi må derfor vise at vi lever som vi prediker og innrette pengespillaktiviteten slik at mest mulig av inntektene går til det vi kaller gode formål. Lotteri og pengespill skal ikke være en ordinær næringsvirksomhet. Dette er viktig å presisere for at vi skal kunne ha en nasjonal pengespillpolitikk som ikke i for stor grad styres av internasjonale handelsregler. Det handler ikke minst om befolkningens tillit og vilje til å støtte frivillige organisasjoner gjennom deltakelse i lotterier.

Bred politisk enighet
Men nå er vi her i Tønsberg og skal tenke kreativt for hvordan vi kan skaffe inntekter til frivilligheten. Jeg får mange spenstige innspill på dette fra små lag og enkeltpersoner. Alt fra skopussemaskiner, marketing, dorullsalg – og rett og slett verving av medlemmer, er alle innspill vi har fått. Dere har altså enda 996 ulike tiltak å fylle boka deres med.

Det har vært en bred politisk enighet i dette landet om hva slags spillpolitikk vi skal føre. Og jeg tror jeg kan snakke for hele panelet her når jeg sier at det er spilleavhengighet og ikke spill vi vil til livs. Derfor skal vi være lydhøre når dere lanserer nye ideer for oss. Vi ønsker jo i likhet med dere mest mulig inntekter til barn og unge, frivillige organisasjoner, kultur og idrett. Vi kan ikke stelle oss sånn at internasjonale nettselskaper tar midlene med profitt som eneste hensikt – slik Reidar Nordby også var inne på i dag.

Helt til slutt folkens! Jeg kjenner deres frustrasjoner over saken om telefonsalg som nå er sendt ut på høring. Regjeringen har ikke på noen måte konkludert i saken. Vi er helt åpne for innspill – og dere må gjerne sende kopi av svarene deres til oss i Kultur- og kirkedepartementet. Hold oss orientert!

I fem-punkts programmet deres fra i fjor tar dere også opp andre saker for en bedret økonomi. Jeg skal kort kommentere dem:

Å innføre vilkår for å få TV-konsesjon i Norge, slik at konsesjonsinnehaverne forplikter seg til å gi organisasjoner gratis sendetid til ulike innsamlinger.

Vel, konsesjonspolitikken vil endre seg etter innføringen av det digitale bakkenettet. Men Stortinget har sagt at man skal gi plan for en ikke-kommersiell TV-kanal, en såkalt ”åpen kanal” for organisasjoner, lag og foreninger. Dette jobber vi i departementet med nå. Men her MÅ dere komme på banen! En åpen kanal kan være utrolig god nytte for dere til å presentere deres arbeid for hele Norges TV-publikum, og gjennom det skaffe mange flere medlemmer i hver enkelt organisasjon. Jeg var på besøk hos Frivillighet Norge i forrige uke og snakket om dette – og jeg sier til dere som jeg sa der: Det har vært ytterst stille fra organisasjonenes side når det gjelder ”åpen kanal”. Og det må det bli slutt på!

Når det gjelder å kompensere inntektstapet for automater fult ut, så er det bare å si at det har vi ikke penger til. Vi har ikke 2 til 2,5 mrd kroner å kompensere automatinntektene på. Derfor må vi håpe at vi vinner fram i EFTA, slik at Stortingets intensjon med å endre på tippenøkkelen kan realiseres.

Deres øvrige innspill vil bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen om frivillighet, så igjen; kom gjerne med innspill.

Ok – godtfolk. Nå har jeg landet. Jeg ser fram til å diskutere mer med mine venner her fra Stortinget, men enda mer enn det, ser jeg fram til å få et utkast av tipsboken dere skal skape på denne konferansen. Det vil i så fall være helt riktig lektyre for meg i disse månedene jeg nå skal ha mammapermisjon.

Takk for meg!