Utvalgte hurtiglenker

    Regjeringskvartalet

    Kunst, arkitektur og bygninger i regjeringskvartalet

    Artikkel | Sist oppdatert: 04.12.2023 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

    Det området som i dag utgjør regjeringskvartalet har vært i statens eie mer enn 200 år. G-blokken, hvor Finansdepartementet i dag holder til, sto klar til bruk i 1906. G-blokken var det første byggetrinnet i regjeringskvartalet.

    Regjeringskvartalet ligger nord i Oslo sentrum, hovedsakelig langs Akersgata og Grubbegata. Området som i dag utgjør regjeringskvartalet har vært i statens eie mer enn 200 år. Området mellom Akersgata, Grubbegata, Hospitalgata og Apotekergata, der blant annet Høyblokken nå står, ble tidligere kalt Empirekvartalet.

    G-blokken, hvor Finansdepartementet i dag holder til, sto klar til bruk i 1906. G-blokken var det første byggetrinnet i regjeringskvartalet, og var opprinnelig én fløy i et større byggekompleks. På grunn av dårlig økonomi i mellomkrigstiden måtte planene om å fullføre prosjektet skrinlegges.

    Den neste regjeringsbygningen som ble oppført, var Høyblokken som stod ferdig i 1958. I forbindelse med byggingen av Høyblokken og Y-blokken ble bygningene fra 1800-tallet i Empirekvartalet revet. Y-blokken sto ferdig i 1969, mens S-blokken, Møllergata 17 og R4 ble fullført mellom 1978 og 1988. Møllergata 19 ble tatt i bruk av departementene i 1981. De to siste byggetrinnene i regjeringskvartalet på vestsiden av Akersgata ble tatt i bruk i 1996 (R5) og i 2012 (R6).

    Kunsten i regjeringskvartalet

    Det er ulike virksomheter som har ansvaret for kunsten i regjeringskvartalet – departementene, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og statens fagorgan for kunst i offentlige rom (KORO), avhengig av når og hvem som anskaffet kunsten.

    Etter 22. juli 2011 ble det gjort et betydelig arbeid av særlig KORO og DSS for å finne og ta vare på kunsten i de skadde bygningene. Til sammen ca. 1000 kunstverk ble sikret, renset og lagret av KORO.

    I mars 2021 fikk KORO i oppdrag å gjennomføre kunstprosjektet for nytt regjeringskvartal. Det er satt av 89 millioner kroner til kunst i første byggetrinn (ferdig 2025-2026). KORO har blant annet laget en kunststrategi, og det er nedsatt et kunstråd for nytt regjeringskvartal.

    Den integrerte kunsten i Høyblokken og Y-blokken

    Høyblokken og Y-blokken er tegnet av Erling Viksjø. I bygningenes fasader ble det brukt naturbetong, en da nyvunnet teknikk som Viksjø utviklet i samarbeid med ingeniør Sverre Jystad. Under rehabiliteringen av Høyblokken som startet i 2021, er teknikken igjen tatt i bruk for å for å sette Høyblokken tilbake til sitt opprinnelige utseende fra 1958. Les mer: Statsbygg gjenskaper 60 år gammel støpeteknikk i Høyblokken

    Y-blokken og særlig Høyblokken er preget av integrert kunst – sandblåst inn i naturbetongen.

    Høyblokken var et av 1950- og 60-årenes viktigste offentlige utsmykningsoppdrag, og en stor del av oppgaven ble gitt til fire yngre kunstnere som hadde gjort seg bemerket med abstrakte uttrykksformer, et kontroversielt fenomen i samtiden: Tore Haaland (f. 1918), Carl Nesjar (f. 1920), Inger Sitter (f. 1929) og Odd Tandberg (f. 1924). I tillegg ble det oppført veggarbeider basert på tegninger av Pablo Picasso og Kai Fjell. Arkitekten Erling Viksjø var selv interessert i samtidskunst og samarbeidet ved flere anledninger med billedkunstnere. Han sto selv for flere ornamenter og tegn i bygget.

    Kunsten som er integrert i Y-blokken og Høyblokken er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som i siste instans har ansvaret for.

    Kunsten i Y-blokken

    I Y-blokken var det to integrerte kunstverk, begge basert på skisser av Pablo Picasso og sandblåst av Carl Nesjar. Det er verkene ”Fiskerne” på ytterveggen mot Akersgata, og ”Måken” i vestibylen. Y-blokken ble revet i 2020. "Fiskerne" og "Måken" er midlertidig plassert i tilpassede bokser på Johan Nygaardsvolds plass.

    Statsbygg har i de ulike fasene av prosjekt nytt regjeringskvartal fått utarbeidet flere tekniske utredninger om flytting og midlertidig plassering av «Måken» og «Fiskerne».

    Det er ønskelig at begge kunstverkene i det nye regjeringskvartalet plasseres slik at de kan ses av publikum, og at «Måken» blir mer synlig og tilgjengelig i det nye regjeringskvartalet enn den har vært tidligere.

    Statsbygg har i samarbeid med KORO vurdert hvor kunstverkene kan plasseres i det gjenoppbygde regjeringskvartalet. Seks kriterier er lagt til grunn: Eksponering (synlighet og tilgjengelighet for publikum), naturlig integrering (hensyn til dagslys og konsekvenser for arbeidsplasser, kulturminnevern), kontekstsensitivitet (opplevelsen av verket), materialsensitivitet (hvordan materialene i bygget påvirker kunstverket), samhandling med omgivelsene/byrommet og kostnader og fremdrift.

    Kunsten i Høyblokken

    Den integrerte kunsten fins i vestibylen og i trappeløpene, og på fasaden mot sør og nord. Bilder av noe av kunsten kan du se i Nasjonalmuseets brosjyre "Picasso-Oslo" (2 Mb, pdf) og på Nasjonalmuseets nettsider. 

    Pablo Picasso (1881-1973)
    8. etasje sørvegg – Stranden  
    8. etasje nordvegg – Fiskerne  
    11. etasje sørvegg – Satyr og Faun

    Kai Fjell (1907-1989)
    Vestibylen

    Tore Haaland (1918-2006)
    12. etasje nord- og sørvegg
    14. etasje nordvegg

    Carl Nesjar (1920-2015)
    Vestibylen, sammen med Inger Sitter. Skjult etter om­bygging
    2. etasje nordvegg (sammen med Inger Sitter)
    4. etasje nord- og sørvegg
    10. etasje nord- og sørvegg
    13. etasje nord- og sørvegg

    Inger Sitter (1929-2015)
    Vestibylen, sammen med Nesjar. Skjult etter ombygging
    2. etasje nordvegg (sammen med Carl Nesjar)
    3. etasje nord- og sørvegg
    6. etasje nord- og sørvegg
    7. etasje nord- og sørvegg

    Odd Tandberg (1924-2017)
    5. etasje nord- og sørvegg
    9. etasje nord- og sørvegg

    Erling Viksjø (1910-1971)
    14. etasje sørvegg
    Alle utsmykninger på søyler og mindre veggflater
    Piktogrammene på fasaden

    Kilde: Nasjonalmuseet og Riksantikvaren 2013

    Regjeringskvartalet består av følgende bygg:

    • G-blokken – byggeår 1906. Akersgata 40. Arkitekt Henrik Bull.
    • H-blokken – byggeår 1958. Akersgata 42. Arkitekt Erling Viksjø.
    • Y-blokken – byggeår 1969. Akersgata 44. Arkitekt Erling Viksjø.
    • S-blokken – byggeår 1978. Einar Gerhardsens plass 3. Viksjø arkitektkontor. Revet i 2015.
    • Møllergata 17 – byggeår 1988. Einar Gerhardsens plass 1. Viksjø arkitektkontor. Revet i 2020.
    • Møllergata 19 – byggeår 1866, ble en del av regjeringskvartalet i 1981.
    • Grubbegata 1 – byggeår 1939, tatt i bruk av departementene i 1999.
    • R4 – byggeår 1988. Einar Gerhardsens plass 1. Viksjø arkitektkontor. Revet i 2020
    • R5 – byggeår 1996. Akersgata 57-63, Teatergata 2-4. Arkitekt Torstein Ramberg AS. 
    • R6 – byggeår 2012. Teatergata 9, Keysersgate 6-8. BA Arkitekter AS.

    Regjeringskvartalet representerer en betydelig symbolverdi knyttet til fremveksten og utviklingen av statsmakten i det moderne Norge. Bygningene viser ulike epokers samfunnsmessige og arkitektoniske idealer, og skiftende planer og rammebetingelser.

    Departementsbygningene ble vernevurdert i 2010 og behandlet som del av landsverneplanprosessen for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets eiendommer. Statsbygg har gjort en sammenstilling og oppsummering av verneforslagene i et eget dokument. Dokumentet inneholder detaljert informasjon om bygningene i regjeringskvartalet:

    Det videre arbeidet med verneplan for departementsbygningene ble stillet i bero etter terrorangrepet 22. juli 2011. I 2014 besluttet regjeringen Solberg at Statsministerens kontor og alle departementene (unntatt Forsvarsdepartementet) skal samles i regjeringskvartalet, og at R4, S-blokka og Y-blokka rives for å gi plass til nye bygninger.

    Les mer:

    Til toppen