Høring – Forslag til forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek

Kulturdepartementet legger med dette frem forslag til ny forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek. Forskriften skal erstatte forskrift 5. januar 1987 nr. 3 om personale i kommunale folkebibliotek.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 08.11.2013

Vår ref.: 13/2972

Høring – Forslag til forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek

 

Kulturdepartementet legger med dette frem forslag til ny forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek. Forskriften skal erstatte forskrift 5. januar 1987 nr. 3 om personale i kommunale folkebibliotek.

Kulturdepartementet ber med dette om at høringsinstansenes merknader til den foreslåtte forskriften sendes til postmottak@kud.dep.no innen 8. november 2013.

 

Med hilsen

                                                                        

Roy Kristiansen (e.f.)
ekspedisjonssjef

 

Heidi Karlsen
avdelingsdirektør

 

Høring – Forslag til forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek

 

  1. INNLEDNING

    Kulturdepartementet viser til vedtak i Stortinget av 17. juni 2013 om endringer i lov om folkebibliotek, jf. Prop. 135 L (2012–2013) og Innst. 467 L (2012–2013). Som en følge av lovendringen utarbeides ny forskrift. Lovendringene og den nye forskriften vil tre i kraft 1. januar 2014.

  2. KVALIFIKASJONSKRAVET

    2.1.Bakgrunn
    Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne tilby en kvalitetsmessig forsvarlig bibliotektjeneste, og denne må sees i sammenheng med de funksjonene et folkebibliotek skal fylle. De viktigste elementene i folkebibliotekenes samfunnsoppdrag fremgår av formålsparagrafen – å sikre alle fri tilgang til informasjon, kunnskap og kultur. Formålsparagrafen i den nye bibliotekloven § 1 fremhever at folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, og at folkebibliotekene skal drive aktiv formidling. Forskriftens krav til bibliotekfaglig kompetanse må derfor reflektere at bibliotekledere skal ha kompetanse til å utvikle biblioteket som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena på en innovativ og fremtidsrettet måte. Det er også formålstjenlig at biblioteklederen har kompetanse på aktiv formidling for å kunne oppfylle bibliotekets lovpålagte funksjon på en god måte.

    Den nye bibliotekloven § 5 om kompetanse lyder:

    Alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef.

    Departementet kan dispensere fra bestemmelsen i særskilte tilfeller og gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav.

    Når det gjelder kompetanse i fylkeskommunen, lyder den nye bibliotekloven § 7:

    Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav.

    Det følger av gjeldende forskrift § 3 om kvalifikasjonskrav og dispensasjonsadgang at kommunen skal ha fagutdannet biblioteksjef, og at det ved utlysning av ledig stilling som biblioteksjef skal stilles krav om fagutdanning. Forskriften § 2 definerer i dag hvilken fagutdannelse en biblioteksjef må ha:

    Med fagutdannet biblioteksjef forstås:

    kandidat med bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo eller tilsvarende nordisk utdanning;
    kandidat med bachelor- eller høyere grad, med minst 120 studiepoeng bibliotekspesifikke fag i fagkretsen, eller tilsvarende utdanning innen eldre gradsstruktur, der 120 studiepoeng tilsvarer 40 vekttall, eller tilsvarende nordisk utdanning.

    I bestemmelsen henvises det også til bibliotekareksamen fra Høgskolen i Oslo, nå Høgskolen i Oslo og Akershus, eller tilsvarende nordisk utdanning.

    Gjeldende forskrift er supplert med veiledende retningslinjer for annen faglig kompetanse som oppfyller kvalifikasjonskravet til fagutdannet biblioteksjef. Det er tidligere ABM-utvikling[1] som har utarbeidet innholdet i retningslinjene.

    At folkebibliotekenes rolle og innhold er i endring, bør reflekteres i den bibliotekfaglige utdannelsen. Det vil i dag være behov for kompetanse på en rekke nye områder, både knyttet til lederskap, teknologi og formidling. Siden det er mer enn én type utdannelse og flere relevante fagkombinasjoner som i dag vil kunne anses som «fagutdannelse», må dette reflekteres i regelverket. Innholdet i ny forskrift må være oppdatert slik at kvalifikasjonskravet bedre tilpasses dagens utdanningssystem som er basert på sammensetning av fag heller enn et gitt studieløp.

    Høsten 2013 tilbyr følgende utdanningsinstitusjoner bibliotekfaglig utdanning i Norge:

    Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
    Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (180 studiepoeng)
    Årstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (30 studiepoeng)

    Universitetet i Tromsø (UiT)
    Medie- og dokumentasjonsvitenskap – bachelor (180 studiepoeng)
    Medievitenskap – Medie- og dokumentasjonsvitenskap – bachelor (180 studiepoeng)
    Medie- og dokumentforvaltning – Medie- og dokumentasjonsvitenskap – bachelor, inkludert fordypning 4. og 5. semester i bibliotekrelaterte emner og praksis (180 studiepoeng)

    Universitetet i Agder (UiA)
    Skolebibliotekkunnskap – bachelor (180 studiepoeng)



    2.2.
    Vurdering
    Kravene til bibliotekfaglig kompetanse bør tilpasses de endringsprosesser som skjer i bibliotekene og i utdanningen. Da lov om folkebibliotek ble vedtatt i 1985 fantes det bare én utdanning i Norge som ga bibliotekkompetanse. I dag er det flere undervisningsinstitusjoner som tilbyr forskjellige fag som bør anses som relevant fagutdannelse. Forskriftsteksten bør gjenspeile dette. Det er ikke dekkende å kun vise til én bestemt bibliotekarutdannelse. Selv om henvisningen til bibliotekareksamen tas ut vil slik eksamen fortsatt være kvalifiserende som en bachelor eller høyere grad. Ved å fjerne henvisningen til bestemte undervisningsinstitusjoner vil ikke en enkelt utdanningsinstitusjon kunne definere hva som ligger i kravet.

    Med stadige endringer i utdanningsmarkedet og forventningene til et folkebibliotek i utvikling, vil det ikke lenger være mulig å knytte en godkjenning av kompetanse kun til spesifikke utdanningstilbud. Flere fag vil etter departementets syn være bibliotekfaglig relevante.

    Eksempler på bibliotekfaglig relevante fag er:

    - litteraturvitenskap og -formidling
    - biblioteknettverk, fjernlån og digitale tjenester
    - bibliotekets samfunnsmessige rolle
    - formidling overfor spesielle brukergrupper
    - kunnskapsorganisasjon (katalogisering, klassifikasjon, emneindeksering)
    - opplysnings- og litteratursøkning
    - digitale bibliotektjenester
    - samlingsutvikling
    - pedagogisk veiledning i bibliotek

    Videre vil bibliotekrelevante fag som i en bachelorgrad kombineres med andre fag også føre til en relevant utdannelse. Eksempler på andre fag er:

    - økonomi, administrasjon og personalledelse
    - IKT
    - pedagogisk kompetanse
    - kulturfag

    I tillegg mener departementet at ulike bibliotekrelevante fagkombinasjoner, ved en påbygning på en bachelorgrad, bør regnes som kvalifiserende ved ansettelse av biblioteksjefstillinger i kommunale folkebibliotek og for bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå i fylkeskommunen. Ved å godta forskjellige fagkombinasjoner som kvalifiserende, vil vi kunne få biblioteksjefer som er godt rustet til kunne møte samfunnsutviklingens krav til bibliotekene. Det vil også være lettere å tilpasse fagutdanningen ved eventuelle endringer i utdanningssystemet i fremtiden.

    En fagutdannet biblioteksjef bør etter departementets oppfatning som hovedregel ha minimum bachelorgrad med minst 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning. Departementet mener at en kandidats praktiske erfaring fra bibliotek også bør kunne vektlegges og til en viss grad erstatte formell fagutdanning. Det er etter departementets syn ikke nødvendig med den bibliotekspesifikke påbygningen når kandidaten kan vise til mer enn for eksempel tre års praktisk erfaring i bibliotek. Kommunen og fylkeskommunen må i det enkelte tilfelle vurdere denne kompetansen opp mot de formelle krav som følger av § 2 i forslaget til forskrift.

    Departementet mener det ikke er behov for henvisninger til nordisk utdanning og eldre gradsstruktur i selve forskriftteksten. Slik kvalifikasjon vil fortsatt oppfylle kompetansekravet da departementet foreslår å gjøre bestemmelsen fleksibel ved at « tilsvarende utdanning» godkjennes. På denne måten avgrenses ikke godkjent utenlandsk utdanning til kun nordisk, men legger til rette for at også studier i andre land oppfyller kravene.

    Gjeldende forskrift § 2 inneholder i dag generelle definisjoner av hva som er  «godt utbygd bibliotektjeneste» og «bred bibliotekfaglig kompetanse». Departementet mener det ikke er behov for en egen bestemmelse om definisjoner. Departementet foreslår at hva som menes med bred bibliotekfaglig kompetanse fastslås som vilkår for unntak fra kvalifikasjonskravet, jf. forslagets § 4 om særlig unntaksadgang.

    I gjeldende veiledende retningslinjer er samarbeid mellom kommunene og nærmere beskrivelse av kvalifikasjonskravet nedfelt. I departementets forslag til ny forskrift følger dette av selve forskriftsbestemmelsene. Det har vært et mål for departementet å utforme ny forskrift slik at den blir enkel å forholde seg til i praksis. Forslaget er ment å være dekkende slik at eksisterende veiledende retningslinjer blir overflødige. Nasjonalbiblioteket vil fortsatt veilede kommunene ved behov.

    2.3.Departementets forslag
    Departementet legger til grunn et likt kvalifikasjonskrav for den nye bibliotekloven § 5 om kompetanse i kommunale folkebibliotek og § 7 om fylkeskommunens bibliotekfaglige kompetanse.

    Departementet foreslår at ny forskrift § 2 får navnet «Kvalifikasjonskrav». Videre foreslår departementet at de generelle definisjonene av «godt utbygd bibliotektjeneste» og «bred bibliotekfaglig kompetanse» i gjeldende forskrift § 2 ikke videreføres i ny forskrift, men at «bred bibliotekfaglig kompetanse» konkretiseres som et vilkår for unntak fra kompetansekravet.

    Departementet foreslår at kandidat med bachelorgrad med minst 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning også vil oppfylle kvalifikasjonskravet om fagutdanning. Påbygningen er likevel ikke nødvendig der kandidaten kan vise til mer enn tre års praktisk erfaring i bibliotek.

    Departementet ønsker innspill på om tre års praktisk erfaring er tilfredsstillende for å kompensere for manglende formell kompetanse.

    Henvisninger til konkrete undervisningsinstitusjoner, nordisk utdanning og eldre gradsstruktur foreslås ikke videreført i ny forskrift.
  3. DISPENSASJONSADGANG

    3.1.Bakgrunn
    Det følger av bibliotekloven § 5 andre ledd at departementet kan dispensere fra Kompetansekravet i bestemmelsens første ledd i særskilte tilfeller.

    Dispensasjonsadgangen er regulert i gjeldende forskrift § 3. I første omgang åpnes det for midlertidig dispensasjon etter søknad til Kulturdepartementet der kommunen kan dokumentere at det ikke har meldt seg kvalifisert fagutdannet søker til utlyst biblioteksjefstilling. I slike tilfeller skal dispensasjon normalt gis for to år og under vilkår om at kandidaten gjennomgår et utdanningsopplegg. Stillingen skal lyses ut om igjen etter at de to årene med midlertidig dispensasjon er utløpt. Dersom det fremdeles ikke melder seg en kandidat med formell fagkompetanse, kan det dispenseres for at vedkommende som har vært ansatt i stillingen med midlertidig dispensasjon, kan få fast dispensasjon. Fast dispensasjon gis på vilkår av at vedkommende gjennomgår et mer omfattende utdanningsopplegg.

    Gjeldende forskrift § 3 Kvalifikasjonskrav og dispensasjonsadgang lyder:

    Kommunen skal ha fagutdannet biblioteksjef. Ved utlysing av ledig stilling som biblioteksjef skal det stilles krav om fagutdanning.
    Kulturdepartementet kan dispensere fra kravet dersom kommunen dokumenterer at det ikke har meldt seg kvalifisert fagutdannet søker.
    I slike tilfeller skal dispensasjon normalt gis for to år.
    En innvilget dispensasjon opphører ved ledighet i biblioteksjefstillingen. Dispensasjonen opphører også dersom endringer i stillingsstrukturen i kommunens folkebiblioteksystem fører til at det opprettes nye stillinger for bibliotekfaglig personale.
    En forutsetning for dispensasjon er at den som tilsettes, gjennomgår innføringskurs som i tilfelle gjelder stillingen.
    Dersom en stilling etter endt dispensasjonsperiode lyses ut uten at det melder seg fagutdannet søker, kan Kulturdepartementet godkjenne at den som har hatt stillingen tilsettes fast, på vilkår av at vedkommende forplikter seg til å gjennomgå utdanningsopplegg som Kultur- og kirkedepartementet fastsetter for stillingen. 

    I slutten av 2012 var det 307 kommuner som hadde fagutdannet biblioteksjef, mens 122 ikke hadde det. Av de 122 kommunene uten fagutdannet biblioteksjef er de fleste kommuner med færre enn 5 000 innbyggere. Totalt er det bare mellom 5–7 pst. av befolkningen som bor i en kommune der folkebiblioteket har biblioteksjef uten bibliotekfaglig utdanning. 62 kommuner har dispensasjon fra kompetansekravet.

    3.2.Vurdering
    Dispensasjonsordningen, med tilhørende utdanningsopplegg, var i utgangspunktet ment som en overgangsordning frem til alle kommuner hadde fått på plass kompetent biblioteksjef. Erfaringen viser at det ofte er de samme kommunene som søker om dispensasjon igjen og igjen.

    Det følger av den nye bibliotekloven § 5 om kompetanse at det skal være anledning til å søke om dispensasjon fra kompetansekravet for kommunale folkebibliotek. Denne adgangen gjelder ikke tilsvarende for kravet til fagkompetanse ved fylkeskommunen, jf. ny biblioteklov § 7.

    Etter lovendringen vil det kun være anledning til å søke om fast dispensasjon, jf. Prop. 135 L (2012 – 2013). Dispensasjon fra kravet om fagutdannet biblioteksjef vil kun være aktuelt der kommunene har lyst ut stillingen offentlig, uten at det har meldt seg kvalifiserte søkere.

    Det fremheves i lovforarbeidene at det ved vurdering av dispensasjon vil legges vekt på om kompetansekravet i stedet kan oppfylles ved samorganisering mellom kommuner, eller ved å tilby aktuelle kandidater tilleggsutdannelse. I tråd med regjeringens bibliotekpolitikk, der større og mer robuste enheter er en målsetting, vil interkommunalt samarbeid der flere typer fagkompetanse nyttiggjøres, være ønskelig. Departementet mener vilkåret om obligatorisk opplæring for å innvilge dispensasjon ikke har fungert etter hensikten og har gitt få synlige resultater. Det har i løpet av de siste årene vært synkende deltakerantall og få som fullfører hele utdanningsopplegget. Med lov- og forskriftsendringene vil utdanningsopplegget fases ut. Det å fjerne kravet vil gi kommunene større grad av fleksibilitet og handlingsrom til selv å velge den kandidaten de mener er best egnet til stillingen. Kommunen må selv ta ansvar for videre opplæring av biblioteksjefen, som for alle andre kommuneansatte.

    Departementet vurderer det som hensiktsmessig at ansvaret for å vurdere søknader om dispensasjon fortsatt bør delegeres til Nasjonalbiblioteket.

    Dispensasjoner gitt før ny forskriften trer i kraft vil fremdeles gjelde. Departementet legger til grunn at det kursopplegget som er knyttet til gjeldende dispensasjoner, fullføres etter gjeldende planer. Nasjonalbiblioteket vil informere kommunene og utdanningsinstitusjonene som berøres av endringene i bibliotekloven og den nye forskriften.

    Der en kommune har ansatt en biblioteksjef etter dispensasjon, vil dispensasjonen i utgangspunktet gjelde så lenge vedkommende er ansatt i sjefsstillingen.

    Det følger av gjeldende forskrift at dispensasjon opphører dersom endringer i stillingsstrukturen i kommunens folkebiblioteksystem fører til at det opprettes nye stillinger for bibliotekfaglig personale. Dette kunne særlig være aktuelt der biblioteksjefen var ansatt på midlertidig dispensasjon og det senere ble opprettet nye bibliotekstillinger som fikk søkere med bibliotekfaglig kompetanse. På bakgrunn av at det etter endringene i bibliotekloven nå kun er anledning til å søke om fast dispensasjon, mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å videreføre denne opphørsbestemmelsen. Innvilget fast dispensasjon vil dermed gjelde helt til stillingen blir ledig og lyses ut på nytt.

    3.3.Departementets forslag
    Det følger av den nye loven at det er anledning til å søke om fast dispensasjon i særskilte tilfeller.

    Departementet foreslår at dispensasjon kun skal være aktuelt der kommunene først har lyst ut stillingen offentlig uten at det har meldt seg kvalifiserte søkere. Søknad om fast dispensasjon sendes Nasjonalbiblioteket.

    Det bør i vurderingen av søknaden legges vekt på hvorvidt interkommunalt samarbeid med nabokommunene er vurdert, eller om kompetansekravet kan oppfylles ved etter- eller videreutdanning.

    Departementet foreslår at kravet om obligatorisk opplæring fjernes og at utdanningsopplegget i Nasjonalbibliotekets regi fases ut når ny forskrift trer i kraft. Påbegynte kurs bør fullføres. Kommunen må selv ta ansvar for videre opplæring av biblioteksjefen.

    Forutsetningen om at dispensasjonen opphører dersom endringer i stillingsstrukturen i kommunens folkebiblioteksystem fører til at det opprettes nye stillinger for bibliotekfaglig personale, foreslås ikke videreført i ny forskrift.

    Det presiseres at innvilget dispensasjon opphører når arbeidsforholdet til biblioteksjefen avsluttes.

  4. SÆRLIG ADGANG TIL UNNTAK FRA KVALIFIKASJONSKRAVET

    4.1.Bakgrunn
    Departementet kan etter ny biblioteklov § 5 gi dispensasjon fra kompetansekravet i særskilte tilfeller og gi nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav.

    Det følger av gjeldende forskrift § 4 om særlig dispensasjonsadgang at kommuner med godt utbygd bibliotektjeneste og bred bibliotekfaglig kompetanse har mulighet til å søke Kulturdepartementet om å få ansette biblioteksjef med andre kvalifikasjoner enn det en bibliotekfaglig utdannelse gir. En eventuell dispensasjon vil bli gitt på grunnlag av en totalvurdering av bibliotektjenesten i kommunen.

    Bestemmelsen har vært brukt i noen tilfeller bl.a. i Drammen, Tromsø, Bodø og Stavanger. I 2013 er biblioteksjefsstillingen i Oslo og Skien lyst ut etter denne bestemmelsen. Alle kommuner som har søkt dispensasjonsadgang etter denne bestemmelsen, har fått innvilget dette.

    4.2.Vurdering
    Departementet mener at for større bibliotek er gode grunner til å videreføre unntaket fra bestemmelsen om at fagutdanning skal være knyttet til bibliotekets leder, jf. gjeldende forskrift § 4.

    Departementet mener at det fremdeles kun bør være større bibliotek med godt utbygget bibliotektjeneste og bred bibliotekfaglig kompetanse som kan fritas for kvalifikasjonskrav til biblioteksjefen. Departementet mener kommunen selv er nærmest til å vurdere om de har en bred bibliotekfaglig kompetanse og følgelig oppfyller adgangen til unntak fra kvalifikasjonskravet. Det er derfor nærliggende å ta ut kravet om å søke departementet om dispensasjon i disse tilfellene. Ved at kommuner med bred bibliotekfaglig kompetanse er unntatt fra kvalifikasjonskravet ved ansettelse av biblioteksjef, vil kommunen selv kunne vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig for den aktuelle stillingen.

    I vurderingen av om en kommune skal regnes for å ha bred bibliotekfaglig kompetanse bør det ses hen til hvor mange ansatte i biblioteket som oppfyller kvalifikasjonskravene i forslaget til forskrift. For å tallsette hvor mange bibliotekansatte som bør være kvalifiserte for at kommunen kan sies å ha bred bibliotekfaglig kompetanse, kan det foretas en betraktning av hvor mange ansatte som må anses å være vanlig i et større bibliotek. Et bibliotek med for eksempel fem eller flere ansatte vil være såpass stort at det bør kunne stilles krav til lederstillingen ut over rent bibliotekfaglig kompetanse. I et større bibliotek kan det for eksempel være behov for leder-, administrativ og teknologisk kompetanse. Den bibliotekfaglige kompetansen vil uansett være ivaretatt av de andre ansatte ved biblioteket.

    Etter departementets vurdering vil unntaksbestemmelsen i hovedsak komme til anvendelse for landets store kommuner, og i noe mindre utstrekning for de middels store kommunene. Med utgangspunkt i beregninger fra Nasjonalbiblioteket antas det at unntaket omfatter ca 10–15 % av alle kommunene.

    Kravet i gjeldende forskrift om at kommunen skal ha en «godt utbygd bibliotektjeneste» kan føre til skjønnspregede og omtrentlige vurderinger. Hvis de enkelte kommunene selv skal vurdere dette, vil kommunene kunne komme til å tolke kravet ulikt. Departementet mener at det ikke er nødvendig å videreføre dette tilleggskravet ved siden av kravet om bred bibliotekfaglig kompetanse.

    4.3.Departementets forslag
    Departementet foreslår en videreføring av gjeldende ordning der større bibliotek kan fritas for kompetansekravet til biblioteksjef, men at søknadsprosessen knyttet til dette fjernes. Departementet foreslår derfor at § 4 i ny forskrift får navnet «Særlig unntaksadgang». Unntaksbestemmelsen skal kun gjelde for kommunale folkebibliotek, ikke fylkeskommunen.

    Departementet foreslår at definisjonen av bred bibliotekfaglig kompetanse konkretiseres i denne bestemmelsen. Med bred bibliotekfaglig kompetanse menes bibliotek som har minst fem ansatte som allerede oppfyller kvalifikasjonskravet i forskriften.

    Departementet ber spesielt om høringsinstansenes synspunkter på om de mener fem ansatte med bibliotekfaglig kompetanse er en god indikator på om en kommune har bred bibliotekfaglig kompetanse.

    Den enkelte kommune bør selv vurdere hvorvidt den oppfyller kravene slik at bestemmelsen kan komme til anvendelse.

    Departementet anbefaler at kravet om «godt utbygd bibliotektjeneste» ikke videreføres i ny forskrift, og at unntaksadgangen kun skal knyttes til antall ansatte med bibliotekfaglig kompetanse.

  5. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER

    Etter departementets syn vil ikke forslaget innebære nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for staten eller kommunene.

  6. FORSLAG TIL FORSKRIFT 

    Forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek til lov om folkebibliotek (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 747) skal lyde:

    Forskriftens tittel skal lyde:

    Forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek

    §1 skal lyde:

    § 1 Virkeområde

    Forskriften gjelder for bibliotek som omhandles i lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek §§ 5 og 7. 

    § 2 skal lyde:

    § 2 Kvalifikasjonskrav

    Biblioteksjefen er den faglige og administrative leder for kommunens samlede folkebibliotekvirksomhet. Ved utlysing av ledig stilling som biblioteksjef i kommunen skal det stilles krav om fagutdanning.

    Med fagutdannet biblioteksjef i kommunen og bibliotekfaglig kompetanse i fylkeskommunen forstås kandidat med bachelor- eller høyere grad, der minst 120 studiepoeng bibliotekspesifikke fag inngår, eller kandidat med bachelor- eller høyere grad med minst 60 studiepoeng bibliotekspesifikk påbygning, eller tilsvarende utdanning.

    Der en kandidats praktiske erfaring i bibliotek overstiger tre år, kan dette komme i stedet for den bibliotekspesifikke påbygningen.

    § 3 skal lyde:

    § 3 Dispensasjonsadgang

    Nasjonalbiblioteket kan dispensere fra kravet om fagutdannet biblioteksjef dersom kommunen dokumenterer at det etter offentlig utlysning ikke har meldt seg kvalifisert søker. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om interkommunalt samarbeid med nabokommunen er vurdert.

    En innvilget dispensasjon opphører når arbeidsforholdet til biblioteksjefen avsluttes.

    § 4 skal lyde:

    § 4 Særlig unntaksadgang

    Kommuner med bred bibliotekfaglig kompetanse kan ansette biblioteksjef uten bibliotekfaglig utdanning. Med bred bibliotekfaglig kompetanse menes her bibliotek som har minst fem ansatte som allerede oppfyller kvalifikasjonskravene i § 2. 

    § 5 skal lyde:

    Forskriften trer i kraft 1. januar 2014.



[1] Statens senter for arkiv-, bibliotek- og museum. Organisasjonen ble omorganisert i 2010 og ansvaret for bibliotekutvikling ble overført til Nasjonalbiblioteket.

Høringsinstanser:

KS

Biblioteksentralen AL

Abelia

Akademikerne

Bibliotekarforbundet

BIBSYS

Bokhandlerforeningen

CRISTIN

Den norske forleggerforening

Elevorganisasjonen

Fagforbundet

Forbrukerrådet

Foreningen !les

Forskerforbundet

Delta

Kulturforbundet

LNU

LESER SØKER BOK

Norges forskningsråd

Norsk Bibliotekforening

Norsk fagbibliotekforening v/leder Kristin Røijen

Norsk kulturråd

NTL

NOKUT

Tekna

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsforbundet

Universitets- og høgskolerådet

 

Kommunene

Fylkeskommunene

Fylkesmennene

Høyskolene

Universitetene

Departementene