Verdens vanndag - vann og matsikkerhet

Verdens vanndag markeres i dag 22. mars. På verdensbasis brukes 70 prosent av ferskvannsressursene til landbruk i form av vanning, 22 prosent brukes i industrien mens 8 prosent forbrukes i private hjem.

Tema for i år er ”Vann og matsikkerhet”. Jordens befolkning teller i dag ca 7 milliarder, og vi kommer til å bli enda 2 milliarder flere frem mot 2050. FN understreker at alle mennesker har rett til mat for å leve et fullverdig og aktivt liv. For å trygge matsikkerheten til hele jordens befolkning er vann helt avgjørende.

• Les mer om Verdens vanndag 2012

- Jeg mener at den nasjonale matproduksjon er fundamentet for å sikre alle mat, både i eget land og verden utenfor. Matsikkerhet og en bærekraftig vannforvaltning henger nøye sammen. Nok og rent vann er derfor en forutsetning for at verdenssamfunnet skal nå målene om å øke matproduksjon og redusere fattigdom, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

Landbruket- en storforbruker
På verdensbasis brukes 70 prosent av ferskvannsressursene til landbruk i form av vanning, 22 prosent brukes i industrien mens 8 prosent forbrukes i private hjem. Jordens 6 milliarder innbygger utnytter i gjennomsnitt omkring 54 prosent av tilgjengelige ferskvannsressurser. I følge FNs Tusenårsmål 7.C skal andelen mennesker uten tilgang til trygt drikkevann og basis sanitærforhold halveres innen 2015.

Dette målet er innen rekkevidde, men her er det store regionale forskjeller. Tall fra FN viser at situasjonen er verst for fattige mennesker på landsbygda som samtidig er  avhengig av landbruk for å overleve. Matsikkerhet og utvikling for disse menneskene henger derfor uløselig sammen med vann og vannsikkerhet.

Avhengig av vanning
Med 70 prosent av vannforbruket på verdensbasis er landbruket avgjørende for å trygge matsikkerhet og bidra til bærekraftig utvikling. Tall fra FN viser at 277 millioner hektar landbruksjord, eller ca 20 prosent av all dyrket mark, utnyttes ved hjelp av vanning. Vi vet også at vanning kan øke avlingene med 100 til 400 prosent, og at matproduksjon på arealer som vannes står for 40 % av verdens totale matproduksjon. Samtidig kan dårlige vanningsmetoder føre til alvorlige miljøproblemer som stillestående vann (”waterlogging”) og saltopphopning i elver.

I Norge har vi ikke problemer med for lite vann. Vannkvaliteten er de fleste steder svært god, sammenliknet med i andre deler av verden. - Men vi må likevel ta våre forpliktelser om en bærekraftig bruk av vannressursene på alvor, sier Brekk.

Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er sentralt for norsk vannforvaltning. Hovedmålet med direktivet er å sikre god miljømessig tilstand i vannforekomstene gjennom beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet.

- Vannforvaltningen legger rammer der vi i felleskap skal løse felles utfordringer. Vi er med dette del av et felles europeisk løft for vannmiljøet, sier Brekk.

Helhetlig vannforvaltning
Helhetlig og samordnet vannforvaltning innebærer at alle tar sin del av ansvaret for å nå målet om godt vannmiljø. Kommunene sitter med nøkkelen til mange av utfordringene og er blant hovedaktørene i arbeidet med å kartlegge miljøtilstanden. Det er mange sektorer involvert med å gjennomføre tiltakene for at vi skal få et godt vannmiljø, det være seg innen drikkevannsforsyning, kommunalt avløp og utslipp fra spredt bebyggelse, utslipp og avrenning fra landbruket, fornuftig og bærekraftig arealbruk med mer.

- Jeg vil spesielt berømme bønder i Vansjø i Østfold og Skas Heigre-vassdraget i Rogaland som har inngått miljøavtaler med forpliktelser om en rekke tiltak for å redusere avrenningen fra landbruket. Resultater tyder på at dette har positiv effekt på vannkvaliteten, sier Lars Peder Brekk.