Kulturlandskap: Konsekvenser ved gjengroing

Kulturlandskap: Færre husdyr på beite og økt bruk av fellesfjøs medvirker til at kulturlandskapet gror igjen. I en ny artikkel peker Norsk institutt for skog og landskap på konsekvensene gjengroingen har for flere næringer og miljøet.

• Les hele artikkelen om gjengroing hos Norsk institutt for skog og landskap

Det åpne kulturlandskapet gror igjen. Fjellbjørk og annen lauvskog brer om seg og tar over for et mer variert plante- og dyreliv langs Norges fjorder, daler og fjell. En av de viktigste grunnene er at færre husdyr sendes på utmarksbeite. Sau og særlig geit er gode til å holde krattskogen nede, men både antall dyr og antall bønder synker. I dag velger dessuten mange flere bønder enn tidligere å holde dyrene på innmarka, og beiteperioden i utmark er også kortere i dag enn før. Både reiselivet og det biologiske og kulturelle mangfoldet rammes av gjengroingen.

Nye tiltak skal hindre gjengroing
En rekke tiltak er i løpet av de siste årene iverksatt for å hindre gjengroing. Ett av tiltakene er fylkesbaserte Regionale Miljøprogrammer (RMP), hvor bøndene kan søke støtte til flere typer miljøtiltak. Et annet er det kommunale SMIL (Spesielle miljøtiltak i landbruket), hvor bøndene for eksempel kan søke støtte til å skjøtte ei eng på en spesiell måte.

Satsingen Nasjonale Turistveger inkluderer skjøtsel av veikanter mot dyrket mark. For to år siden lanserte regjeringen et bioenergiprogram der grunneiere oppmuntres til å tynne skog og samle kratt og kvist som kan brukes til å produsere og levere bioenergi. Det er videreført i jordbruksavtalen.

Det finnes også generelle kulturlandskapsplaner, beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd til bønder. Det er også opprettet en satsing ved navn "Utvalgte kulturlandskap", som blant annet skal bidra til å hindre gjengroing i områder som er spesielt verdifulle.

Skog og landskap (Norsk institutt for skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser, og er organisert under Landbruks- og matdepartementet.

Kulturlandskap: Færre husdyr på beite og økt bruk av fellesfjøs medvirker til at kulturlandskapet gror igjen.