Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Innlegg i trontaledebatten 2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Stortinget 12. oktober 2009

- Flertallsregjeringen fikk fornyet tillit ved valget, og vi vil arbeide på grunnlag av den politiske plattformen som de tre regjeringspartiene presenterte på Soria Moria i forrige uke. Vi fikk tilslutning til en politikk for å holde lav ledighet og orden i økonomien, forbedre og forsterke velferdsordningene og sikre vårt felles miljø. Det sa statsminister Stoltenberg i sitt innlegg i trontaledebatten.

President!

Ved årets stortingsvalg ble det avgitt nesten 2,7 millioner stemmer.

Det tilsvarer en valgdeltakelse på 76,4 prosent.

Fremmøtet er på nivå med de siste valgene i Norge og relativt bra internasjonalt sett.

Jeg vil derfor starte stortingssesjonen med å takke alle velgere uansett partivalg for å ha gitt sitt bidrag til det norske folkestyret.

Takk også til opposisjonspartiene for å ha ført en saklig og verdig valgkamp som fikk fram de politiske forskjellene.

***

Mange regjeringer blir valgt, få blir gjenvalgt.

Flertallsregjeringen fikk fornyet tillit ved valget, og vi vil arbeide på grunnlag av den politiske plattformen som de tre regjeringspartiene presenterte på Soria Moria i forrige uke.

Vi fikk tilslutning til en politikk for å holde lav ledighet og orden i økonomien, forbedre og forsterke velferdsordningene og sikre vårt felles miljø.

Vi bygger vår politikk på verdiene rettferdighet og fellesskap.

 

Arbeidsledighet undergraver disse grunnleggende verdiene. Det blir mindre fellesskap og mer urettferdighet når flere blir arbeidsledige.

 

Derfor er den viktigste målsettingen for regjeringens økonomiske politikk arbeid til alle.

Den internasjonale finanskrisen er ikke over. Arbeidsledigheten i våre naboland øker fortsatt.

 

Det er stor fare for at ledigheten i Europa biter seg fast på et varig høyere nivå. Det skaper sosial urett og det svekker landenes økonomiske kraft.

 

De offentlige budsjettunderskuddene vokser kraftig og mange regjeringer må låne svært mye penger. Dette undergraver bærekraften i den økonomiske politikken og øker presset for økte skatter eller omfattende kutt i offentlige utgifter. Det minner oss nok en gang på hvor viktig det er å holde igjen i gode tider for å bygge opp overskudd og reserver som kan settes inn i dårlige tider.

 

Da finanskrisen satte inn, formulerte Regjeringen målet om at Norge skulle komme ut av den internasjonale finanskrisen med den laveste arbeidsledigheten i Europa.

 

Arbeidsledigheten i våre naboland nærmer seg nå ti prosent.

 

I Norge er ledigheten tre prosent, men vi må ikke et øyeblikk tro at kampen for arbeid til alle er vunnet en gang for alle.

 

Den kampen må vinnes om og om igjen.

 

Også i Norge må vi være forberedt på at bedrifter vil bli nedlagt og arbeidsplasser går tapt, spesielt i industrien og andre konkurranseutsatte næringer.

 

Vår oppgave er å sørge for at færrest mulig mister jobben, og at de som blir arbeidsledige så raskt som mulig får ny jobb.

 

Det er fortsatt for mange som ikke har ordinært arbeid. Vi vil bygge broer tilbake til arbeidslivet gjennom blant annet arbeidsmarkedstiltak og økt bruk av lønnstilskudd som alternativ til trygd for utsatte grupper.

Det nye kvalifiseringsprogrammet skal brukes til å hjelpe langtidsmottakere av sosialhjelp til å kunne leve av egen inntekt.

 

Vi vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og pensjon. Neste år vil vi fjerne avkortingen av pensjon mot arbeidsinntekt for 69-åringene. Dermed vil all avkorting være fjernet for dem som er over 67 år, i tråd med det vi tidligere har lovet.

 

Fra 1. januar 2011 begynner den nye pensjonsreformen å virke. Det vil stimulere ytterligere til å arbeide.

 

Regjeringen vil legge grunnlag for lønnsomme bedrifter og økt verdiskaping gjennom å holde orden i økonomien, øke investeringene i forskning og samferdsel og satse mer på nyskaping og innovasjon.

 

Gode bedrifter og et sterkt næringsliv er avgjørende for at vi skal lykkes både i kampen mot arbeidsledigheten og med å bygge ut velferdsstaten.

Et lønnsomt næringsliv og lav ledighet er også avgjørende for at vi skal greie å finansiere de store utgiftene som følger av en eldre befolkning.

 

Mer fellesskap

Regjeringen vil fortsette å fornye og forbedre de offentlige velferdsordningene.

Vi vil styrke kommunenes inntekter slik at skole- og omsorgstilbudet kan bedres.

For fire år siden gikk vi til valg på at vi skulle innføre full barnehagedekning.

Det har vært krevende, men fra i høst vil alle som trenger barnehageplass få det hvis de har fylt ett år før 1. september.

I september 2009 rapporterte alle fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass.  

Dette har mange kjempet for i flere tiår. Nå er vi endelig i mål.

 

Nå setter vi oss et nytt stort mål:

Full sykehjemsdekning, ved at alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgsbolig skal få det.

Regjeringen følger opp eldreforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre og styrker de eldres rettigheter gjennom lov og forskrift.

Men tilbudet blir ikke bedre av lover alene.

Derfor skal vi følge opp med bevilgninger til flere plasser og flere ansatte.

Vårt mål er 12 000 flere sykehjemsplasser eller omsorgsboliger innen 2015.

 

Regjeringens viktigste virkemiddel for å få en god skole er å få flere og godt kvalifiserte lærere. Regjeringen vil forbedre lærerutdanningen og vil starte arbeidet med å endre opplæringsloven for å få en maksimumsgrense for antall elever pr lærer på hver skole.

Skolefritidsordningen skal være et frivillig tilbud, men alle skal ha mulighet til å delta.

I denne perioden har derfor regjeringen som mål å innføre en gratis time i skolefritidsordningen hver dag.

Slik kan vi legge til rette for leksehjelp, fysisk aktivitet og mulig samarbeid med kulturskolen. 

Det er viktig både for kunnskap og det er viktig for sosial utjevning.

 

Innvandring og integrering

Norge er et flerkulturelt samfunn.

 

Det er positivt og gjør oss til et rikere og mer mangfoldig fellesskap å leve i.

Regjeringen legger opp til å øke innsatsen for integrering og vil gjøre Norge til et mer inkluderende samfunn.

 

Vi vil overholde våre internasjonale forpliktelser og føre en konsekvent, rettsikker og rettferdig asylpolitikk.

De som trenger beskyttelse skal få bli.
De som ikke trenger beskyttelse og ikke har krav på opphold, kan ikke regne med å bli.

 

Regjeringen vil derfor arbeide for å redusere antall personer uten behov for beskyttelse som søker opphold i Norge. De som ikke fyller vilkårene for opphold skal sendes raskt ut.

 

En konsekvent og rettferdig asylpolitikk er viktig for å kunne gi beskyttelse til de som faktisk trenger beskyttelse.

 

 

Klima

President,

 

Klimaendringene er enda mer alvorlige enn vi tidligere har trodd.

 

Forskerne forteller oss nå at endringene skjer raskere enn tidligere antatt, og at det derfor haster mer enn noen gang med å kutte utslippene.

 

Norge skal være et foregangsland i klimaarbeidet.

 

Vi skal fortsette arbeidet med å redusere utslippene her i landet.

 

Og vi skal fortsette med å være en pådriver internasjonalt.

 

*

Den eneste veien til virkelig å løse klimaproblemet, er gjennom et bredt internasjonalt samarbeid.

 

Forankret i en klimaavtale som er basert på prinsippet om et felles, men forskjellig ansvar.

 

De industrialiserte landene har hovedansvaret for klimaproblemet

Det er hos oss utslippene er høyest.

Og det er vi som historisk har stått for det meste av utslippene.

 

Det er likevel de fattige landene som vil bli hardest rammet av klimaendringer.

Selv om de har minst ansvar for dem.

Og selv om de har dårligst muligheter til å gjøre noe med dem selv.

 

Derfor har vi et ansvar:

Både for å kutte utslipp hos oss selv,

men også for å bidra til kutt i fattige land og framvoksende økonomier.

 

Vi vet at det er i land som Kina, India og Brasil at utslippene vil vokse mest i årene framover.

 

La meg illustrere med noen tall:

 

Verdens samlede utslipp av klimagasser er i dag i størrelsesorden 50 milliarder tonn CO2.

 

For å hindre at temperaturen på jorda stiger mer enn to grader må vi antakelig komme ned mot 20 milliarder tonn årlig i 2050.

 

Vi må altså mer enn halvere utslippene.

I samme periode vil jordas befolkning øke med to milliarder mennesker.

 

Det blir krevende.

 

Uten en forpliktende og omfattende klimaavtale må vi regne med at utslippene går kraftig opp.

 

Så godt som hele denne veksten vil skje i utviklingsland.

 

Derfor er det så avgjørende at vi får på plass virkemidler som kutter utslippene i fattige land og framvoksende økonomier. Norge har i klimaforhandlingene lagt fram forslag til hvordan den rike delen av verden kan betale for kutt i den fattige verden.

*

Norge bidrar til å redusere utslippene i utviklingsland på flere måter.

 

Gjennom vårt arbeid mot av skoging.

Og gjennom overoppfyllelsen av Kyoto-avtalen.

Disse satsingene skal vi fortsette med, de er en del av den nye regjeringsplattformen.

 

I tillegg skal vi gjennomføre betydelige tiltak hjemme.

Anleggsmaskinene er i gang på Mongstad. Der skal vi utvikle verdensledende teknologi for fangst og lagring av karbon.

 

Jernbaneinvesteringene er mer enn fordoblet de siste årene, og de skal øke ytterligere.

 

I industrien går utslippene av klimagasser ned blant annet fordi vi tar i bruk ny teknologi, og blir stadig flinkere til å bruke energien effektivt. Vi skal fortsette dette arbeidet ved å øke bevilgningene til Enova, og satse på forskning og utvikling som gir nye lønnsomme og bærekraftige arbeidsplasser.

 

Det viktigste tiltaket for å få ned utslippene er kvotesystemet. Her skal flere utslipsskilder med og antallet utslippskvoter skal reduseres.

 

Klimakvoter innebærer at vi setter et tak på totale utslipp og at det blir en pris på karbon.

 

Det gjør det ulønnsomt å forurense og lønnsomt å rense.

 

På denne måten endres drivkreftene i økonomien.

 

Dette er årsaken til at klimakvoter er det viktigste virkemidlet i EU og i den klimaloven som det  amerikanske senatet nå har til behandling .

 

****

Det er i dag 56 dager igjen til sluttforhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale

starter i København.

 

Vi skal bruke denne tiden til å gjøre alt vi kan for å bidra til et godt utfall.

 

Dersom det kan bidra til en forpliktende klimaavtale, er Regjeringen innstilt på

skjerpe Norges utslippsmål fra 30 til 40 prosent innen 2020.

 

Vi står også fast på vårt mål om å redusere utslippene tilsvarende 100 prosent innen 2030, det vil si at vi skal bli karbonnøytrale.

Avslutning

Det er førti år siden sist en flertallsregjering vant et valg og tok fatt på en ny periode med flertallstyre.

Dette har ført til en debatt om fordeler og ulemper ved flertallsregjering.

En slik debatt om vår styreform er viktig og jeg hilser den velkommen.

Utgangspunkt for denne debatten må være at det ikke er udemokratisk at flertallet bestemmer. Det er det som er kjernen i demokratiet, men mindretallets rettigheter skal selvsagt trygges.

Flertallsregjering innebærer at flertallets vilje i større grad blir gjeldende politikk.

Mindretallsregjeringer kan lett lede til uklare ansvarsforhold. Det er ikke bra for folkestyret. Den grunnleggende demokratiske rettigheten velgerne har til å kunne bytte regjering ved valg fordrer jo at velgerne vet hvem de kan bytte ut og hvem de kan bytte inn.

Flertallsregjeringen har sin basis i og utløper fra stortingsflertallet, dette er grunnleggende i parlamentarismen.

Mange av sakene som regjeringen legger fram har sin opprinnelse i Stortinget. Og særlig representantene fra regjeringspartiene har stor innflytelse under sakenes forberedelse.

Men også opposisjonen har innflytelse. Flere av elementene i regjeringens tiltakspakker i vinter var gode ideer som opposisjonen bidro med.

I flere store saker i forrige periode fikk opposisjonen mulighet til innflytelse gjennom brede forlik. Regjeringen kunne brukt flertallet vårt, men vi mente det var av større verdi for det norske samfunnet å bygge langsiktig enighet og kompromisser.

Vi så også eksempler i forrige periode på at regjeringen endret forslag etter debatt med opposisjonen og i mediene.

Så når Hans Majestet Kongen også i trontalene under en flertallsregjering ”hilser Stortinget velkommen til ansvarsfullt arbeid”, så er jeg sikker på at han mener det.

Vi står ved inngangen til en ny og viktig stortingsperiode.

Den vil kreve hardt arbeid, vilje til endring og ”ansvarsfullt arbeid” av både Regjering og Storting.