Deltagelse er det grunnleggende prinsipp for demokratiske internasjonale organisasjoner. Likevel er det slik at fundamentalister av forskjellig art ikke deltar fullt ut verken i de nasjonale eller det globale samfunn. Kan og bør fundamentalister slag delta? Vil deltagelse forandre fundamentalistene? Har Norge en rolle å spille i demokratiseringen av fundamentalister? Er dialog et verktøy og en strategi?

Tid: Fredag 20. juni kl. 17.00-19.00
Sted: Studentersamfundet, Trondheim

Møteleder: Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen

Les invitasjonen


 

Demokratisering gjennom dialog?

Raymond Johansen, statssekretær, Utenriksdepartementet

En av vår tids store utfordringer er hvordan vi skal tilnærme oss ikke-statlige, ofte ikke-demokratiske, grupper som har makt, ønsker makt og som representerer større eller mindre befolkningsgrupper, ofte i konfliktsituasjoner. Vi må også forholde oss til fundamentalistiske regimer. I mange fredsprosesser og konfliktsituasjoner er det ikke-statlige grupper og denne type regimer man må finne en løsning med. Vi ser evnen til dialog som det store prosjekt for det tjueførste århundre. Vilje til dialog er ikke et tegn på svakhet. Dialog forankret i verdier og prinsipper er de modiges strategi. Når er det riktig å være i dialog, og er det et virkemiddel for å demokratisere fundamentalistiske grupper?

 

“Hva slags fundamentalister kan delta i et globalt demokrati?”

May Thorseth, førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, NTNU

Det som definerer fundamentalister er ikke innholdet i deres tro, men hvordan de diskuterer med andre. En typisk fundamentalist er ”lukket” for argument som går på tvers av hans eller hennes tro, verdier og normer, noe som er en grunnleggende ademokratisk holdning. Dette betyr at fundamentalisme ikke bare opptrer blant religiøst troende, men også blant for eksempel politikere, filosofer og intellektuelle. Hvis fundamentalister skal bli demokratisert må de åpne seg for andre argument. Dette kan kun oppnås hvis demokratiske prosedyrer er bygget opp på en måte som tillater et mangfold av argumentative uttrykk, også de fundamentalistiske.

 

“Klodenes Kamp: privat fundamentalisme kontra offentlige (globale) institusjoner.”

Jennifer Bailey, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Liberalt demokrati bygger på ideen om at statens rekkevidde skal være begrenset og at den private sfæren skal være så vid som mulig. Men fundamentalistenes separatistiske verden er høyt udemokratisk. Er sameksistens mellom en fundamentalisk autoritær privat sfære og nasjonale og globale demokratiske institusjoner som fremmer demokratiske verdier mulig?

 

“Når demokratiet får kalde føtter. FIS i Algerie og Palestinske Hamas.” 

Ulrika Mårtensson, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, NTNU

Internasjonale organisasjoner og stater som jobber for å fremme demokratisk utvikling, frykter at demokrati kan slå tilbake på seg selv når muslimske fundamentalistiske bevegelser vinner demokratiske valg, fordi de vil undergrave demokratiet når de kommer til makten. Det blir her argumentert for at globale funksjonssystemer – deriblant politikken – er bygget opp slik at de som går inn i dem vil selv bli endret heller enn at de klarer å endre systemet.

Les mer om Refleks-prosjektet