Norsk innlegg i Icesave-saken for Efta-domstolen

Innlegget formidler norsk syn i spørsmålet om hvorvidt innskuddsgarantidirektivet innebærer krav om statsgaranti for innskuddsgarantiordninger. Norge tar ikke stilling til den konkrete saken mellom ESA og Island.

Slik Norge fortolker direktivet, kan det ikke utledes et krav om at staten skal garantere for innskuddsgarantiordningen. Et slikt krav ville legge store føringer på nasjonalstatenes budsjetter. Det må være opp til statene selv å ta stilling til om de ønsker dette.

Bakgrunn
Eftas overvåkningsorgan (ESA) har brakt Island inn for Efta-domstolen med påstand om at Island har brutt sine forpliktelser etter innskuddsgarantidirektivet (direktiv 94/19/EF) eller EØS-avtalens generelle bestemmelse om ikke-diskriminering, ved at Island under finanskrisen i 2008 ikke sikret utbetaling fra garantifondet til Icesave-innskuddshavere i Nederland og Storbritannia. Island bestrider dette.

Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen. Når en sak er oppe til behandling for Efta-domstolen er det naturlig at Norge uttaler seg om hvordan vi mener at forpliktelsene etter direktivet er å forstå.

Norges skriftlige innlegg i Icesave-saken må sees klart atskilt fra Norges arbeid overfor EU med å beholde adgang til å opprettholde gjeldende dekningsnivå i ordningen på to millioner kroner per innskyter per bank. Et av formålene med en god innskuddsgarantiordning er å forhindre at det skal bli behov for statlig inngripen overfor en bank i økonomisk krise. Det norske innlegget er ikke i motstrid med dette, men påpeker at direktivet ikke stiller krav om statsgaranti. Dette er i tråd med tidligere uttalelser fra Europakommisjonen. 

Les innlegget her (pdf).