Historisk arkiv

Konvensjonelle våpen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Det finnes en rekke internasjonale avtaler for kontroll med konvensjonelle våpen. De viktigste er FN-konvensjonen om inhumane våpen (CCW), Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE), Tillits- og sikkerhetsskapende tiltak (CSBM) og Avtalen om det åpne luftrom (OS)

FN-konvensjonen om inhumane våpen (CCW)

OSCE Arms Control (c) OSCE - Alex NitzscheKonvensjonens fulle  tittel er: "FN-konvensjonen om forbud mot eller restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle våpen som kan gjøre unødvendig skade eller som kan ramme vilkårlig". På engelsk: "The UN-Convention on Prohibition or Restrictions on Certain Conventional Weapons Which May Be Deemed to Be Exessively Injurious or to Have Indiscriminate Effects (CCW)". Dette er en rammekonvensjon for flere protokoller som gjelder spesifikke våpen eller våpensystemer: Protokoll I inneholder forbud mot eller restriksjoner på bruk av fragmenteringsvåpen, protokoll II avgrenser bruk av landminer og minefeller, protokoll III omhandler brannvåpen og protokoll IV omhandler blindende laservåpen. 

En ny protokoll V til konvensjonen trådte i kraft 12. november 2006. Denne omhandler krigens eksplosive etterlatenskaper. På engelsk: "Explosive Remnants of War (ERW)". Norge har ratifisert protokollen. Bestemmelsene i protokollen gjelder for situasjonen etter en væpnet konflikt og er pålegger ansvar for blindgjengere av alle slag er  (inkludert fra klaseammunisjon). For partene i en konflikt innebærer bestemmelsene ansvar for å redusere skader (særlig brukers ryddeansvar, beskyttelse av sivilbefolkningen, informasjonsutveksling, assistanse og samarbeid).

Basert på mandater fra 2003 har det innen CCW vært arbeidet videre med bestemmelser om forebyggende tiltak som kan begrense antall blindgjengere (ERW) og med bestemmelser om bruk av anti- kjøretøyminer (AVM). Tilsynskonferansen høsten 2006 konkluderte med å fortsette diskusjonene om ERW i et eget ekspertmøte i juni 2007. Fra norsk side er vi særlig opptatt av behandlingen av klaseammunisjon. Dette spørsmålet spiller en sentral rolle i denne sammenheng. Videre skal AVM diskuteres igjen under statspartsmøtet i november 2007.

Lenke: http://disarmament.un.org/ccw/index.html

CFE avtalen

Avtalens fulle tittel er: "Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa". På engelsk: "Treaty on Conventional Armed Forces in Europe" (CFE). Avtalen ble undertegnet av alle NATO land og alle Warzawapaktland i.f.m. KSSE toppmøtet i Paris 19. november 1990. Stortingets samtykke til ratifikasjon er gitt i St. prp. Nr 15, 91/92. Avtalen trådte i kraft 17. juli 1992. Avtalen forpliktet medlemsstatene til å redusere den offensive militære kapasiteten og å bringe balanse i det konvensjonelle styrkeforholdet, samt å underkaste seg et varig verifikasjonsregime. Verifikasjonsregimet innebærer utstrakt plikt til gjensidig informasjon om det miltære materiell som omfattes av avtalen og at det utføres inspeksjoner (på kort varsel).

For å tilpasse avtalen til den sikkerhetpolitiske situasjon i Europa er det forhandlet fram en ny avtale: "Den tilpassede CFE avtalen". På engelsk: "The Adapted CFE Treaty". Denne ble undertegnet i Istanbul i 1999, men er ennå ikke trådt i kraft. Norge og NATOs øvrige medlemsland krever at utestående problemer knyttet til Russisk uttrekning av styrker fra Georgia og Moldova (Istanbul forpliktelsene), finner sin løsning før nasjonale ratifiseringsprosesser iverksettes.

Lenke: http://www.osce.org/about/13517.html

Tillits- og sikkerhetsskapende tiltak (CSBM)

Sikkerhetsforumet i OSSE har gjennom årene utviklet en rekke tillits- og sikkerhetsskapende tiltak. På engelsk: "Confidence and Security Building Measures (CSBMs)". Disse er sist trykket i OSSE sitt Istanbul- dokument av 1999 som trådte i kraft 1. januar 2000. De fleste CSBMs er en videreføring av tiltak som fantes i Wiendokumentet av diverse årganger.

CSBMs er konkrete tiltak som skal bidra til å styrke tillit, samarbeid og sikkerhet blant OSSEs medlemsland innenfor Europa. De innbærer utstrakt plikt til gjensidig informasjon om militære styrker og øvelser samt at det gjennomføres inspeksjoner (på kort varsel), evalueringer og besøk.

Lenke: http://www.osce.org/fsc/

Avtalen om det åpne luftrom (OS)

Avtalen om det åpne luftrom, på engelsk: "The Treaty on Open Skies (OS)" ble undertegnet  av alle NATOs medlemsland og de tidligere Warszawapaktlandene i Helsingfors i mars 1992. Stortingets samtykke til ratifikasjon er gitt i St. prp. nr. 63, 92/93. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2002. Flere land har etterhvert sluttet seg til. Avtalen forplikter medlemslandene til gjensidig å åpne sine luftrom for et antall årlige observasjonsflygninger med spesialutstyrte overvåkningsfly. Antallet beregnes ut fra hvert lands geografisk utstrekning. Flyene kan være utstyrt med kamera og andre typer sensorer.

Avtalen ble fullt implementert fra 1. januar 2006. Dette innebærer at landene fra da av ble pliktig til å motta fullt antall observasjonsflygninger, for Norge 7 flygninger (på kort varsel), og at alle godkjente sensorer kan nyttes.

Lenke: http://www.osce.org/about/13516.html