Hvorfor er rehabilitering og ettervern viktig?

• Målsettingen med rehabilitering og ettervern av domfelte er å styrke den enkeltes evne og vilje til å klare et rus- og kriminalitetsfritt liv etter straffegjennomføringen. Tiltak under straffegjennomføringsperioden skal dyktiggjøre (habilitere) den domfelte, og alle tiltak skal primært begrunnes ut fra denne målsettingen.
• Tiltak rettet mot ettervern, altså bistand gitt etter at den domfelte har fullført straffegjennomføringen, gis i hovedsak av innstanser utenfor kriminalomsorgen, men som kriminalomsorgen samarbeider med; andre departementer med politikkområder som berører domfelte/tidligere domfelte samt kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner.

Hvilke tiltak har vi?

En hovedmålsetting for kriminalomsorgen er at det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster.

• Kriminalomsorgens virkemidler for å forebygge fremtidig kriminalitet består i motivasjonsarbeid, programmer, miljø- og nettverksarbeid, samtaler, opplæring, arbeidsdrift, deltakelse i fritidsaktiviteter samt kulturell og religiøs virksomhet.
• Kontaktbetjenten har en sentral funksjon ved å bistå domfelte i arbeidet med å endre sitt kriminelle handlingsmønster gjennom bl.a. å arbeide aktivt sammen med den innsatte i en motivasjons- og endringsprosess.
• Fremtidsplaner skal sikre den domfelte en målrettet og strukturert straffegjennomføring utfra den enkeltes individuelle behov.
• Programmene gjennomføres både i fengslene og i regi av friomsorgskontorene. Programmene retter seg i hovedsak mot rusmiddelmisbrukere, voldskriminelle og tilbakefallskriminelle. Programmene tar utgangspunkt i sosiale og personlige problemer som antas å medvirke til at kriminelle handlinger begås.
• Samfunnsstraffen er en straffereaksjon som gjennomføres utenfor fengsel, og vil bla. være egnet for unge domfelte som trenger en umiddelbar og merkbar reaksjon. Straffereaksjonen gir kriminalomsorgen muligheter til å tilpasse innholdet individuelt til den enkelte domfelte.
• Konfliktsrådsmegling skal særlig vurderes i forhold til barn og unge.

Hva har vært gjort og hva gjøres innen rehabilitering og ettervern?

• Styrke rusomsorgen. Justisdepartementet utreder Drug-Court-programmet (behandlingsdom for rusmiddelmisbrukere) sammen med andre departementer. Retten til individuelle planer for rusmiddelmisbrukere er planlagt iverksatt fra og med 01.01.2004 under forutsetning av Stortingets godkjenning av Rusreform 2. Metadonbehandling under straffegjennomføringen har økt betydelig de seneste to årene og vil bli fulgt opp gjennom nært samarbeid med helsemyndighetene.
• Tiltak rettet mot unge domfelte. Det arbeides med å iverksette to pilotprosjekter rettet mot unge domfelte, der målet er å etablere et forpliktende og funksjonelt samarbeid mellom forvaltningsenhetene. Gjennom gode samarbeidsløsninger mellom offentlig sektor og det sivile samfunn skal det utvikles tiltak for aktiv, reell og individuell hjelp til unge som står overfor en straffereaksjon.
• Tiltak rettet mot voldsdømte. Det er utviklet et tilbud til menn med volds- og aggresjonsproblemer kalt Sinnemestringsprogram. Dette gis ved enheter i Kriminalomsorgen region nord, og er planlagt videreført til andre deler av landet.

I Bergen fengsel drives et program rette mot alvorlig, grov vold. Stiftelsen Alternativ til vold gir opplæring og veiledning til kriminalomsorgens tjenestemenn for å drive samtalegrupper rettet mot voldsproblematikk. Dette tilbudet gis ved en rekke av landets fengsler og friomsorgskontorer.

• Tiltak rettet mot sedelighetsdømte. Ved Bergen fengsel drives et omfattende behandlingsprogram for sedelighetsdømte.

Ved Trondheim fengsel gis det tilbud om hormonbehandling av sedelighetsdømte, i samarbeid med St. Olavs Hospital, avdeling Brøset. Ved Ila fengsel gis tilbud til sedelighetsdømte via Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi i Oslo.

Ettervern

• I arbeidet med ettervernet av domfelte er A-etat Arbeidsdirektoratet, Utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i Hordaland og helse-, sosial- og rusomsorgen våre viktigste samarbeidspartnere.
• I tillegg er de frivillige organisasjonene svært viktige samarbeidspartnere i arbeidet med ettervern av tidligere domfelte. Frivillige organisasjoner tar egne initiativ og samarbeider med bl.a. offentlige myndigheter om felles mål. Gjennom å ta del i den offentlige oppgaveløsningen bidrar de frivillige organisasjonene til å løse viktige velferdsoppgaver. Gjennom nærhet til problemene vil frivillige organisasjoner ha en unik kompetanse i forhold til å utforme offentlige velferdstilbud som er i størst samsvar med brukernes behov.

Hva gjøres for å sikre godt samarbeid mellom aktørene?

• Bekjempelse av kriminalitet er et samfunnsansvar som forutsetter medvirkning fra ulike forvaltningsnivåer og sektorer. Et godt forvaltningssamarbeid er nødvendig for å få til en vellykket straffegjennomføring og lette domfeltes overgang til frihet.
• Samarbeidet med Sosialdepartementet skal intensiveres for å styrke rusomsorgen for domfelte. Et viktig område fremover er å intensivere samarbeidet med etater som kan bistå rusmisbrukere å komme i behandling.
• Det er inngått en sentral samarbeidsavtale med Aetat Arbeidsdirektoratet, og i løpet av 2003 vil det bli inngått regionale/fylkesvise avtaler.
• Justisdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet har besluttet at det skal utarbeides felles rundskriv om samarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren.
• Det er etablert et samarbeidsforum med Helsedepartementet om faglige og organisatoriske spørsmål i forbindelse med fengselshelsetjenesten. Justisdepartementet samarbeider med Helsedepartementet i form av faste kontaktmøter blant annet om innsattes tilgang på psykiatrisk behandling.
• Kriminalomsorgen samarbeider i tillegg med en rekke organisasjoner med humanitært, religiøst, kulturelt eller rusbekjempende formål.

Det planlegges å gjennomføre en årlig samling for frivillige organisasjoner som har domfelte eller tidligere domfelte som målgruppe for sitt arbeid.