Historisk arkiv

Reform 97- Dette er grunnskolereformen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Reform 97

Dette er grunnskolereformen

Den nye grunnskolen

I 1997 går startskuddet for Reform 97. Fra og med skoleåret 1997 - 98 innføres 10-årig grunnskole. Dette blir en ny og viktig milepæl i vår skolehistorie.

Reform 97 må ses i sammenheng med reformene innen videregående opplæring (Reform 94) ogi høgskolesektoren. Reformene i utdanningssystemet skal sikre kvalitet i opplæringen og bidra til god sammenheng i barn og unges læring og utvikling.

Reform 97 er:

  • en skolereform, hvor det innføres et nytt læreplanverk for opplæringen i en utvidet 10 årig grunnskole.
  • en barnereform, som gir grunnskolen ansvar for å medvirke til å gi barn og unge gode oppvekstvilkår og rike impulser i et allsidig læringsmiljø.
  • en familiereform, som ved å bygge ut skolefritidsordninger gir tilbud for de yngste elevene som har behov for det.
  • en kulturreform, der skapende virksomheter og uttrykksformer blir en viktig del av skolens hverdag i et samarbeid med lokale kulturinstitusjoner.

Fornyelse og utvidelse

Reform 97 innfører et nytt læreplanverk som er en fornyelse av grunnskolens innhold.

Det nye læreplanverket består av:

  1. Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring - generell del
  2. Prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen
  3. Læreplaner for fagene

Læreplanverket skal sikre den nye 10-årige grunn-skolen et felles fundament. Det nye læreplanverket innebærer vesentlige endringer, samtidig som det viderefører viktige prinsipper og tradisjoner fra dagens skole. Det skal også sikre en god sammenheng mellom grunnskolen og videregående opplæring.

Reform 97 innføres over tre år:

I 1997 innføres nye læreplaner for fag i 1. klasse/førskolen (6-åringene), 2. klasse, 5. klasse og 8. klasse.

I 1998 innføres nye læreplaner for fag også i 3. klasse, 6. klasse og 9. klasse.

I 1999 skal nye læreplaner for fag være innført i alle klasser fra 1. til 10. klasse.De skraverte feltene viser hvilket år de ulike klassetrinnene får nye læreplaner og nye lærebøker

Alle elever skal få nye lærebøker i takt med inn-føringen av nye læreplaner.

Enhetsskolen

Den 10-årige grunnskolen bygger videre på og styrker prinsippet om enhetsskolen. Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverk. Alle elever skal i utgangspunktet følge det samme skoleløpet og møte de samme fagene. Grunnskolens faglige innhold framstilles i læreplaner for fag, som er et felles forpliktende grunnlag for opplæringen. Fellesstoffet er styrket i det nye læreplanverket. Innholdet gir samtidig rom for lokal og individuell tilpasning.

Skolen skal ta vare på og videreutvikle fellesskapets kunnskaper, ferdigheter, verdier og normer. Opplæringen skal gi grunnleggende kunnskaper, levendegjøre kulturarven, stimulere og inspirere elevene til å være aktive og skapende. Skolen skal ikke bare gi teoretisk forståelse, men stimulere elevene til å ta alle sanser i bruk. Opplæringen skal ha et stort innslag av praktisk arbeid.

Samisk kultur og samfunnsliv er en del av den felles kulturarven som alle elever i grunnskolen skal ha kunnskap om. Opplæringen skal legge vekt på å styrke elevenes kunnskaper om og tilhørighet til lokalsamfunnet.

For å imøtekomme elevenes ulike bakgrunn og forutsetninger må enhetsskolen være et romslig og inkluderende fellesskap. Mangfoldet i bakgrunn, interesser og forutsetninger må møtes med et mangfold av utfordringer. Det lovfestede prinsippet om tilpasset opplæring skal komme til uttrykk på alle områder av skolens virksomhet. Alle elever, også de som har særlige vansker eller evner på ulike felter, skal møte utfordringer og muligheter som de kan strekke seg etter og vokse på.

Likestilling mellom kjønnene er et grunnleggende prinsipp for opplæringen. Skolens innhold og organisering, læremidler og arbeidsformer skal ivareta både jenters og gutters læring like godt. Jenter og gutter skal få den samme oppmerksomhet og de samme utfordringer i skolen.

Opplæringen skal bidra til at elevene fra språklige minoriteter kan delta som likeverdige og aktive medlemmer av det norske samfunnet. Den skal medvirke til å stimulere elevens språkutvikling ut fra den enkelte elevs forutsetninger.

Opplæringen skal sikre samiske elever trygghet i egen kultur og utvikle samisk språk og identitet, mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet og til å skaffe seg utdanning på alle nivåer. Det er utarbeidet et eget tilpasset læreplanverk for samiske elever - L97 Samisk.

Det er utarbeidet plan for tegnspråk og andre tilpassede planer for døve elever og plan for finsk som andrespråk.En felles skole bygd på prinsippet om enhetsskolen skal sikre de unge et likeverdig grunnlag for videregående opplæring.

Hovedtrinnene

Den 10-årige grunnskolen som innføres med Reform 97 har tre hovedtrinn - småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Hvert hovedtrinn har en egenart som er tilpasset de ulike aldersgruppene.

Småskoletrinnet (1.-4. klasse)

Opplæringen på småskoletrinnet bygger både på barnehagens og skolens tradisjoner, og vil bidra til god overgang fra barnehage til skole. Opplæringen skal gi plass for barns undring og utforsking gjennom lek og det skal legges vekt på læring gjennom lek og aldersblandede aktiviteter på hele småskoletrinnet. Med utgangspunkt i det kjente skal eleven gradvis bevege seg over i det ukjente.

Store deler av opplæringen skal organiseres i tema. Temaene skal inneholde elementer fra de ulike fagene. Etter hvert skal det være en gradvis overgang til en mer fagdelt opplæring.

Opplæringen på småskoletrinnet krever at skoledagen organiseres på en friere og mindre bundet måte enn i dagens grunnskole. For å få dette til er det viktig at allmennlærere og førskolelærere arbeider sammen. Både lærere og førskolelærere er kvalifiserte for arbeid i 1. klasse/førskolen og med videreutdanning vil førskolelærere kunne arbeide på hele småskoletrinnet. Dersom det er mer enn 18 elever i en klasse det første skoleåret, skal klassen ha to pedagoger.

Mellomtrinnet (5.-7. klasse)

På mellomtrinnet trer de ulike fagene tydeligere fram. Elevene skal utvikle videre de kunnskaper, ferdigheter og holdninger de har tilegnet seg. De praktiske og teoretiske elementene i fagene vil tre klart fram og ulike sider ved fagene blir utdypet. Temaorganisering og prosjektarbeid skal binde fagene sammen.

Elevene skal lære å arbeide selvstendig, utvikle gode arbeidsvaner og studieteknikker. De vil gradvis få større ansvar for å planlegge egen læring. Opplæringen skal bidra til å utvikle sosiale ferdigheter og relasjoner blant annet ved at elevene utfører oppgaver sammen - også på tvers av klasser og klassetrinn.

Ungdomstrinnet (8.-10. klasse)

Opplæringen på ungdomstrinnet bygger på og videreutvikler det elevene kjenner fra tidligere, og skal ivareta en god overgang til videregående opplæring. Større grad av faglig fordypning og sammenheng i lærestoffet sammen med praktiske innslag i opplæringen skal gi elevene øvelse i analytisk og kritisk tilnærming. Opplæringen skal legge vekt på arbeid på tvers av fag og gi elevene erfaring med prosjektarbeid. Elevene må få utnytte og utvide sine interesser gjennom faglig fordypning og ved at de selv har innflytelse på valg av lærestoff. Elevene skal ha medansvar for planlegging og vurdering av oppgaver de arbeider med selvstendig eller sammen med andre.

Fag-, tema- og prosjektarbeid

Fagene i grunnskolen er:

  • kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering
  • norsk
  • matematikk
  • samfunnsfag
  • kunst og håndverk
  • natur- og miljøfag
  • engelsk
  • musikk
  • heimkunnskap
  • kroppsøving
  • tilvalgsfag

I tillegg er det avsatt tid på alle trinn til skolens og elevenes valg og til klasse- og elevrådsarbeid.

Nye valgmuligheter

Dagens valgfagsordning erstattes av tilvalgsfag og skolens og elevenes valg.

Tilvalgsfag omfatter ett av tre alternativer:

  1. Tilvalgsspråk: Elevene kan som tilvalgsfag velge et fremmedspråk i tillegg til engelsk, dvs. tysk eller fransk, evt. andre språk begrunnet i lokale eller regionale behov.
  2. Tilvalg, språklig fordypning: Elevene kan velge fordypning i språk de allerede har et grunnlag i (engelsk, norsk eller tegnspråk).
  3. Tilvalg, praktisk prosjektarbeid: Elevene kan velge en aktivitetsorientert virksomhet der de deltar i planleggingen.

Skolens og elevenes valg skal gi den enkelte skole muligheter til å velge lokale satsingsområder og elevene skal kunne velge aktiviteter ut fra egne interesser. Dette kan være prosjekter som gjennomføres i skolen og i lokalsamfunnet.

Temaorganisering av innhold og prosjektarbeid

I det nye læreplanverket for den 10-årige grunnskolen er det lagt stor vekt på å skape helhet og sammenheng i opplæringen gjennom tema- og prosjektarbeid.

Ved å organisere det faglige innholdet i tema kombineres flere fag i meningsbærende enheter. Temaene skal tilpasses hovedtrinnenes egenart og elevenes forutsetninger, erfaringer og interesser på de ulike alderstrinn. Tema kan også danne utgangspunkt for prosjektarbeid.

Prosjektarbeid er en arbeidsform der elevene med utgangspunkt i et problemområde, en problemstilling eller aktuell oppgave, definerer og gjennomfører et målrettet arbeid fra idè til ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løsning. Lærerne har en viktig rolle som veiledere og rådgivere. Siste året i grunnskolen skal elevene gjennomføre en prosjektoppgave.

Oppvekst- og læringsmiljøet

Grunnskolen har et særlig ansvar for å ut-vikle et godt læringsmiljø og for å bidra til et trygt oppvekstmiljø. Et godt samarbeid mellom hjem og skole er en viktig forut-setning for en vellykket gjennomføring av den nye skolereformen. Foreldrene har hovedansvaret for oppfostringen av sine barn, og må derfor ha medansvar i skolen. Det er skolens plikt å legge forholdene til rette slik at samarbeidet med foreldrene blir etablert.

Samarbeidet mellom hjem og skole må bygge på likeverd og gjensidig respekt. Både foreldre og skole må sette eleven i sentrum. Samarbeidet omfatter den enkelte elev, klassen, skolesamfunnet og skolensrolle i nærmiljøet. Foreldrene bør delta i det lokale arbeidet med planer for skolens virksomhet, engasjeres i skolevurdering og i arbeidet for å utvikle et godt skole- og oppvekstmiljø.

Grunnskolen skal også hente lærestoff fra nærmiljø og lokalsamfunn. Skolen skal være en aktiv og levende kulturinstitusjon i lokalsamfunnet.

Grunnskolens medansvar for barns oppvekstmiljø innebærer å gi barn i alderen 6-9 år tilbud om omsorg og tilsyn ut over skoledagen og skoleåret i den grad barn og foreldre ønsker og trenger det. Skolefritidsordninger gir gode muligheter for gjensidig læring, omsorg og ansvarsfølelse mellom barn i ulik alder.

Elevvurdering

Regjeringen har fremmet en stortingsmelding, St meld nr 47 (1995-96), som blant annet inneholder prinsipper og retningslinjer for elevvurdering i den 10-årige grunnskolen. Denne meldingen vil bli behandlet av Stortinget høsten 1996.

I meldingen understrekes det at elevvurderingen skal være en kontinuerlig og integrert del av læringsprosessen. Mål, innhold og arbeidsmåter som blir vektlagt i opplæringen, må komme til uttrykk i elevvurderingen. Det viktigste formålet med vurderingen er å fremme læring og utvikling hos eleven.

Regjeringen fremmer i meldingen forslag om at grunnskolen skal ha to former for elevvurdering:

  • Vurdering uten karakterer som skal nyttes gjennom hele skolegangen.
  • På ungdomstrinnet skal det i tillegg være karakterer. Vurdering med karakterer skal bruke samme tallskala som i videregående opplæring. Veiledningsaspektet skal stå sentralt i all vurdering, og vurdering med karakterer skal suppleres med muntlig og skriftlig veiledning.

I tillegg til vurdering i den daglige opplæringen skal det være forberedte samtaler mellom lærer, elev og foresatte. Disse samtalene skal munne ut i en forpliktende oppsummering som grunnlag for videre arbeid. På fastsatte tidspunkt skal det og gis mer sammenfattende skriftlig vurdering og veiledning.

Elevene skal delta i arbeidet med vurdering. De må blant annet få mulighet til å se sammenhengen mellom de valgene de gjør, og de resultatene de oppnår.

Kompetanseutvikling

For å sikre at elevene får en opplæring som er i tråd med det nye læreplanverket i Reform 97, har departementet utarbeidet en plan for kompetanseutvikling der etterutdanning for personalet i grunnskolen utgjør en hoveddel.

Planen henvender seg i første rekke til dem som skal planlegge og gjennomføre kompetansefremmende tiltak. Dette er i hovedsak

  • kommunene
  • universiteter, høgskoler og andre fagmiljøer

Tiltakene som blir iverksatt med utgangspunkt i planen, retter seg mot ledere på kommune- og skolenivå, lærere og skolens øvrige personale. Foreldre, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med tiltak for barn og unge i lokalmiljøet, er viktige samarbeidspartnere og må på ulike måter få informasjon og kunnskap om reformen.

I planen for kompetanseutvikling har departementet prioritert de områdene i læreplanverket som er nye eller som har fått en større plass enn tidligere og områder der personalet i særlig grad vil møte nye utfordringer.

Økonomiske rammebetingelser

Når 6-åringene skal inn i grunnskolen vil kommunene få økte utgifter. Kommunene vil bli gitt økonomisk kompensasjon for

  • investeringer til nybygg og tilpasning av skolelokaler for 6-åringene.
  • driftsutgiftene til opplæring, skyss og skolefritidstilbud for 6-åringene og for merutgiftene til lærebøker for elevene i 2.-10. klasse. Kompensasjonen til den enkelte kommune skal ta hensyn til at 6-åringene skal ha skyss dersom skoleveien er lengre enn to kilometer og at klasser med 6-åringer som har mer enn 18 elever skal ha to lærere.
Lagt inn 14 november 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen