Kampflysaken - fakta

Som grunnlag for arbeidet med kampflyanskaffelsen ble det våren 2007 etablert et eget utredningsprosjekt under ledelse av Forsvarsdepartementet, der representanter fra Luftforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt har vært med. Totalt har ca. 40 personer arbeidet på fulltid i prosjektet. I tillegg har det vært benyttet ekstern juridisk kompetanse.

For å kunne vurdere kampflykandidatene på en grundig, sammenlignbar, rettferdig og etterprøvbar måte, ble det i januar 2008 sendt ut en forespørsel om bindende informasjon til de respektive myndighetsorganisasjonene. Både svenske og amerikanske myndigheter besvarte forespørselen innen tidsfristen 28. april 2008.

Prosessen, de ulike milepælene og beslutningstidspunktene har vært åpent kommunisert. Ingen ”føringer” er selvsagt lagt på underveis i prosessen, ingen kriterier er endret.

Kampflyprosessen har vært en strengt regulert formell prosess, for å ivareta konkurranseaspektet, i tråd med ”best practice” innenfor anskaffelsesområdet, og konkurrentene har hele tiden blitt behandlet likt. Helt frem til beslutningen om å velge F-35 ble lagt frem 20. november 2009, sa begge kandidatene at de opplevde at konkurransen var reell, og at prosessen var ryddig.

Kommunikasjonen mellom prosjektet og tilbyderne underveis i prosessen har vært god. Alle de ulike analysene og vurderingene er basert på tilbydernes respektive besvarelser. Der det var uklarheter i besvarelsen, ble det sendt oppklarende spørsmål til tilbyderne. Før tilbyderne ga sine besvarelser, hadde de også muligheter til å stille spørsmål til kampflyprosjektet. Begge tilbyderne benyttet seg av denne muligheten, både skriftlig og gjennom møtevirksomhet.

Etter en omfattende evaluering av de to kandidatene, svenske JAS Gripen NG og det amerikanske F-35, viste F-35 til slutt seg som det beste alternativet for Norge.

Valget av F-35 bygger på entydige, faglige konklusjoner. Det er spesielt innenfor områdene sensorkapasitet, mulighetene for å forbli uoppdaget og elektronisk krigføring at F-35 er bedre enn Gripen NG.

En viktig forutsetning har vært at flyet skal kunne løse oppgaver selvstendig og at det skal være i stand til å møte en potent fiendtlig trussel. Dette ble klart kommunisert til tilbyderne før de startet sitt tilbudsarbeid.

Stealth (vanskelig å oppdage på radar) var ikke noe krav, men denne egenskapen ved F-35 viste seg å være svært gunstig for å kunne løse de oppdrag som lå til grunn for evalueringene.

Det ble ikke utviklet noen egne scenarier for kampflyevalueringen. Scenariene som ble benyttet under deler av evalueringen, er de samme som lå til grunn for Forsvarsstudie 07 og Regjeringens arbeid med langtidsproposisjonen for Forsvaret, jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008).

Det ble mottatt et pristilbud for 48 fly fra hver av kandidatene. Det amerikanske pristilbudet var på 18 milliarder 2008-kroner. Dette et reelt pristilbud, basert på konkrete forutsetninger om antall produserte fly, tidspunkt for leveranse og beregnet dollarkurs på dette tidspunktet.

Det svenske tilbudet var på 20 milliarder 2008-kroner. I tillegg kommer ca. 4 milliarder kroner, som er investeringer i helt nødvendig utstyr for å gjøre JAS Gripen NG til et multirollekampfly i henhold til NATOs krav og standarder. Totalt blir dette 24 milliarder 2008-kroner i anskaffelseskostnader for JAS Gripen NG.

Dette utstyret er for øvrig beskrevet i tilbudet fra svenske myndigheter, og delvis prissatt.  Svenske myndigheter erkjenner selv at totalbeløpet for anskaffelsen av 48 fly er i størrelsesorden 24 milliarder kroner. Det stilles i liten grad spørsmålstegn ved dette beløpet. Disse 24 milliarder kronene for 48 JAS Gripen NG er direkte sammenlignbare med de 18 milliarder kronene for 48 F-35 nevnt over. Disse beløpene utgjør det eneste grunnlaget der det er mulig å gjennomføre en direkte økonomisk sammenligning mellom de to kampflykandidatene

Ved å benytte en såkalt P50-beregning (forventningsverdi) har man anslått at 56 fly, våpen og logistikkstøtte vil ha en investeringskostnad på 42 milliarder 2008-kroner og levetidskostnader over 30 år på 145 milliarder 2008-kroner.

Analyser av levetidskostnadene for JAS Gripen NG viser et kostnadsbilde som er i størrelsesorden 20-30 milliarder kroner høyere enn for F-35 (som altså er beregnet til 145 milliarder kroner) i et 30-års levetidsperspektiv.

For JAS Gripen NG må det imidlertid understrekes at det tross dette kostnadsestimatet gir en ytelse som ikke tilfredsstiller kravene som er stilt til kampflykapasiteten. Det er vurdert at det ikke er mulig å kjøpe seg til den manglende ytelsen. Det har derfor ikke vært mulig fullt ut å beregne levetidskostnadene for en kampflykapasitet med JAS Gripen NG som tilfredsstiller våre operative krav. Denne vurderingen støttes av de eksterne kvalitetssikrerne Holte Consulting og Econ Pöyry.

I beregningene av levetidskostnadene er alle kostnader det er sannsynlig vil påløpe i et 30-årsperspektiv søkt identifisert. Basis for dette arbeidet er de mottatte tilbudene samt vår egene erfaringer knyttet til anskaffelse, drift, vedlikehold og oppgraderinger av en relevant kampflyflåte gjennom de siste 30 årene. Det er viktig å understreke at levetidskostnadene inneholder langt mer enn hva tilbyderne er spurt om. For eksempel er det i disse beregningene lagt inn forventede kostnader til våpen, infrastruktur, erstatningsfly, drivstoff, organisasjon inkludert lønninger, utdanning med mer. Levetidskostnadsregnskapet vil selvsagt være helt avhengig av hvilke kostnadselementer som legges inn, og størrelsen på disse. I beregningen av levetidskostnader er lagt til grunn nøyaktig de samme forutsetninger for begge kandidater.

Basert på etablert praksis i anskaffelsesvirksomheten, er de kostnadselementer beslutningstakere må og skal være kjent med, lagt inn. Generelt kan man si at beregningene av levetidskostnadene uttrykker de sannsynlige kostnadene for Norge. Der er således ikke uten videre sammenlignbare for andre mulige kjøperland. Svenske myndigheter eller SAAB har derfor ingen mulighet til å å kjenne seg direkte igjen i grunnlaget for beregningene knyttet til de totale levetidskostnadene.

Det er lagt til grunn er forventet fremtidig dollarkurs for hvert år av de årene flyet skal betales, basert på observasjoner i markedet. Gjennomsnittet av disse kursene er 6,64 kroner, noe som for øvrig samsvarer godt med historiske gjennomsnittskurser. Men fordi valutakurser kan svinge betydelig er det , lagt på et spenn på pluss-minus 20 prosent for hele levetiden på 30 år. Det er naturligvis gjort tilsvarende beregninger med samme metodikk også for fremtidig kurs på svenske kroner.

Ekstern kvalitetssikrer sluttet seg til de faglige anbefalingene som er fremmet, og har konkludert med at prosessen er gjennomført på en faglig og etisk forsvarlig måte. De uttaler i sin sluttrapport også at ”premissene for utarbeidelse av UFL (Utvidet fremskaffelsesløsning, dvs det sentrale beslutningsdokumentet, ligger for øvrig på Internett) med vedlegg og selve evalueringen tilsier høy grad av presisjon og nøytralitet. Det er vårt inntrykk at FD, underliggende etater og andre deltagere i evalueringsprosessen har vært seg dette bevisst slik at kravet har vært meget høyt til å legge forholdene tilrette for ”fair play” og sikre gode etiske holdninger hos de impliserte.