Fornuftig, men ambisiøs transportstrategi

9. juni var ledelsen i Samferdselsdepartementet på sin årlige tur i Brussel for å bli orientert om aktuelle saker i EU. Ledelsen møtte blant annet EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Europakommisjonen, ved visekabinettsjef Keir Fitch, orienterte om hvitboken om EUs transportstrategi fram mot 2050 som ble lagt fram av kommisjonen 28. mars.

Målet med transportstrategien er å etablere et indre europeisk transportområde uten barrierer. Forslagene i strategien skal bidra til økt mobilitet, redusere EUs avhengighet av importert olje og kutte CO2-utslippene i transportsektoren med 60 prosent innen 2050.

- EUs hvitbok for transport er svært ambisiøs og omfattende. Samtidig som at strategien skal bidra til økt mobilitet, settes det mål om ambisiøse utslippskutt. Det er to mål som strider mot hverandre og kan bli en stor utfordring, sier departementsråd Eva Hildrum i Samferdselsdepartementet.

Fornuftig med et langt tidsperspektiv
Strategien skisserer hvordan transportsystemet må endres.  Den inneholder 40 initiativer og tiltak som skal bidra til dette i årene fram mot 2050.

- Det er svært mange initiativer og tiltak i hvitboken. Disse vil nok ikke gjennomføres med en gang, men strategien bidrar til at det settes press på sektoren og på den måten tror jeg strategien vil gjennomføres på sikt, sier Hildrum.

Hun peker på at det lange tidsperspektivet gjør at strategien vil fortsette å være under utvikling, blant annet på grunn av teknologiske framskritt og at den økonomiske situasjonen vil endre seg. Men enkelte punkter er politisk kontroversielle. Det gjelder for eksempel finansiering av framtidens transportløsninger.

- Standardisering og strenge krav til miljøvennlighet har en utgiftsside. Det å stille høye krav i retning ”forurenseren betaler” er hensiktsmessig ut fra et miljøperspektiv, men i en periode preget av finanskrise, kan mobilitetsmålet da bli utfordret, sier Hildrum.

Andre utfordringer og behov i Norge
Lange avstander og spredt befolkning skaper andre utfordringer og behov i Norge, som ligger langt fra sentrale markeder, enn for eksempel i Sentral-Europa når det gjelder transport. Det gjelder for eksempel for veiprising og standardisering og for luftfartssektoren. Det er for tidlig å si noe konkret om Norge vil kunne komme til å be om tilpasninger på enkelte punkter. For Norge er det viktig at det gis en fleksibilitet i forhold til spesielle norske utfordringer.

- I luftfartssektoren er det helt nødvendig å opprettholde mange små lufthavner, særlig i vest og nord. Det står ikke nødvendigvis fullt ut i tråd med EU-strategiens miljøambisjoner. Vi må følge med på politikkutformingen i Brussel og gjøre våre spesielle behov kjent, sier Hildrum.

Hvitboken vil bli behandlet både i Rådet og i Europaparlamentet som forventes å avgi sine merknader etter sommerferien.

Les mer om EUs transportstrategi frem mot 2050 her.