Historisk arkiv

A-54/2009-Rundskriv om ikraftsetting av forskrift om endringer i midlertidig forskrift av 24.februar 2005 nr 165(MUF- forskriften)- Ny § 2c - fornyet vurdering med sikte på varig opphold

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Utlendingsdirektoratet
Politidirektoratet
Justis- og politidepartementet
Utenriksdepartementet
Utlendingsnemnda
Politiets utlendingsenhet 

 

Nr.                                   Vår ref                                     Dato
A-54/2009                        200902898-/SBL                       13.07.2009

 

A-54/2009-Rundskriv om ikraftsetting av forskrift om endringer i midlertidig forskrift av 24.februar 2005 nr 165(MUF- forskriften)- Ny § 2c - fornyet vurdering med sikte på varig opphold.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har 10.7.2009 vedtatt endringer i forskrift av 24. februar 2005 nr. 165 (MUF- forskriften). Endringene gis i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd. Forslaget til endring ble sendt på høring 22.5.2009. De vedtatte endringene samsvarer i stor grad med forslaget som ble sendt på høring, men det er gjort endringer i tilknytning til frist for å fremsette søknad og den midlertidige forskriftens varighet.
 
Endringene trer i kraft 27. juli 2009. Endringsforskriften følger vedlagt. Dette rundskrivet er sist endret 18.8.2009.

1. Bakgrunn
Regjeringen har besluttet at en bestemt gruppe irakere (irakere som tidligere har hatt en midlertidig tillatelse uten rett til familiegjenforening eller bosettingstillatelse - MUFere) kan få fornyet vurdering av sine saker med sikte på varig tillatelse (tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse).

Irakerne som fikk tillatelse etter MUF- forskriften i 2005 og 2006, er en gruppe utlendinger i Norge med en spesiell historikk, og de har ved flere anledninger vært undergitt en særskilt behandling. Gruppen har vært i Norge i ca 10 år og skiftende regjeringer har vurdert deres situasjon med varierende konklusjoner. Departementet mener at det nå er rimelig å gi denne gruppen irakere adgang til å få sine saker vurdert på nytt med sikte på varig opphold. Det samme skal gjelde for dem som fikk sine saker stilt i bero våren 2006 før Utlendingsdirektoratet behandlet sakene. Beslutningen om å legge til rette for en ny vurdering av sakene har sin bakgrunn i en erkjennelse av at gruppen har vært i Norge over tid og dermed har fått en faktisk tilknytning til Norge og at myndighetene gjennom å gi dem arbeids- og oppholdstillatelse som kunne fornyes og danne grunnlag for bosettingstillatelse, har gitt dem en forventning om å få bli i Norge. Endringen kommer som følge av et politisk ønske om fornyet vurdering for den aktuelle gruppen, og ikke som følge av en rettslig forpliktelse til å gi varig opphold.

2. Nærmere om vilkårene for å få arbeids- og oppholdstillatelse.

Hvilken personkrets omfattes av ordningen med varig tillatelse
Grunnvilkåret for å få tillatelse vil enten være at vedkommende har hatt
tillatelse etter MUF- forskriften § 2 og senere ikke har fått fornyet tillatelsen, eller at vedkommende fikk opphold på humanitært grunnlag (utlendingsloven § 8 annet ledd) etter søknad om arbeidstillatelse i medhold av MUF- forskriften § 2, og senere ikke har fått fornyet tillatelsen. I tillegg vil de som fikk søknaden om arbeidstillatelse stilt i bero før Utlendingsdirektoratet fattet vedtak i saken, og senere har fått avslag på søknaden eller søknaden ikke er ferdig behandlet, kunne bli omfattet av ordningen. Personer som eventuelt søkte for sent i henhold til søknadsfristen i MUF- forskriften § 2(1. september 2005), men som likevel fikk sin sak tatt til behandling, omfattes av bestemmelsen. Personer som fikk avslag på sin søknad om første gangs arbeidstillatelse i henhold til MUF- forskriften, vil ikke fylle vilkårene for å få arbeids- og oppholdstillatelse.

Søknad om tillatelse etter MUF- forskriften § 2c
Alle som ønsker en arbeids- og oppholdstillatelse i medhold av MUF- forskriften § 2c, må fremme en særskilt søknad om dette. Ut fra effektivitetshensyn og hensynet til søkerne, skal eventuell tidligere søknad om foreløpig tillatelse etter MUF- forskriften § 2b likevel anses som søknad om tillatelse etter § 2c, jf § 2c annet ledd. Det er dermed ikke nødvendig å fremme egen søknad om tillatelse etter § 2c dersom søkeren tidligere har fremmet søknad om foreløpig tillatelse etter § 2b.

Frist for fremsettelse av søknad om arbeids- og oppholdstillatelse i medhold av bestemmelsen er 1. oktober 2009, jf. § 2c annet ledd. Dette gjelder for personer som omfattes av personkretsen i bestemmelsens første ledd, og som i dag ikke har en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Departementet har vurdert det som rimelig at personer som pr. 1. oktober 2009 har tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, og dermed ikke har grunn til å søke om tillatelse før dette tidspunkt, også skal kunne omfattes av bestemmelsen. Det vises til at det ikke kan utelukkes at enkelte personer som i dag har tillatelse, ved søknad om fornyelse av tillatelsen, ikke fyller vilkårene for fornyelse fordi de da ikke lenger har arbeidsforhold eller tilstrekkelig inntekt mv. Disse personene bør også kunne søke om tillatelse etter § 2c dersom de for øvrig faller inn under personkretsen i bestemmelsen. 

Identitet
Som det fremgår av § 2c femte ledd er det et vilkår for tillatelse at søkerens identitet er kjent. Med begrepet kjent identitet menes at identiteten etter en konket vurdering må anses som mest sannsynlig (alminnelig sannsynlighetsovervekt). I saker hvor det ikke er konkrete holdepunkter for å trekke i tvil identiteten mener departementet at dette vilkåret kan anses oppfylt. Det bør da ikke kreves nærmere dokumentasjon av identiteten for å få innvilget tillatelse.

For personer som har operert med ulike identiteter, enten i Norge eller i forskjellige land, eller der det av andre grunner er tvil om identitet, må det imidlertid stilles krav om dokumentasjon på identitet. Departementet mener at det i slike tilfeller som hovedregel bør være tilstrekkelig for å anse identiteten som kjent, at søkeren dokumenterer sin identitet ved irakisk pass anerkjent av norske myndigheter som reisedokument, med mindre det er konkrete holdepunkter for at slikt pass bygger på uriktige opplysninger. Dersom det er konkrete holdepunkter for at passet bygger på uriktige opplysninger, for eksempel at politiet har verifisert de dokumenter som passet bygger på som falske, kan ikke identiteten anses dokumentert uten nærmere undersøkelser. 

Det presises at det alltid må foretas en konkret vurdering av om den oppgitte identiteten kan anses som mest sannsynlig. Dersom søkeren nå fremlegger G-pass på en annen identitet enn vedkommende tidligere har opplyst til norske myndigheter, kan fremleggelse av G-pass være tilstrekkelig for at identiteten kan anses kjent, gitt at den nye identiteten anses som mest sannsynlig.

Hvilke irakiske pass som til enhver tid er anerkjent som reisedokument av norske
myndigheter, vurderes fortløpende. Da det vil kunne variere hva slags pass som
anerkjennes, reguleres ikke dette nærmere i forskriften. Per i dag er det irakiske pass i den såkalte G-serien som norske myndigheter anerkjenner. Det vil være opp til Utlendingsdirektoratet å vurdere om det skal stilles krav til hvordan passet fremskaffes, herunder om det skal stilles krav til at vedkommende har møtt personlig ved utstedelse av passet. Det vil også være opp til Utlendingsdirektoratet å vurdere om annen dokumentasjon enn irakisk pass kan være tilstrekkelig til at identiteten anses dokumentert. I saker der det foreligger tvil om identitet og irakisk pass som omtalt ovenfor ikke fremlegges, og Utlendingsdirektoratet heller ikke anser identiteten fastlagt på bakgrunn av annen fremlagt dokumentasjon, kan kravet om kjent identitet ikke anses oppfylt.

Avslag på grunn av utvisningsgrunn
Personer som kan utvises etter utlendingsloven § 29 skal ikke gis tillatelse, jf § 2c fjerde ledd. Utvisning etter utlendingsloven § 29 første ledd bokstav a vil normalt måtte anses uforholdsmessig i de aktuelle sakene.

I mange av de aktuelle sakene vil det trolig også være uforholdsmessig å avslå på bakgrunn av mindre alvorlige straffbare forhold. Personene det her gjelder har vært i Norge i lang tid og har i en periode hatt en tillatelse som dannet grunnlag for
bosettingstillatelse. I saker der det kriminelle forholdet dreier seg om mindre alvorlige forhold som brudd på veitrafikkloven, skadeverk, naskeri og lignende, skal det derfor i forholdsmessighetsvurderingen normalt legges avgjørende vekt på søkerens tilknytning til riket og det straffbare forholdets karakter. Denne praksisen skal gjelde uavhengig av om søkeren tidligere har hatt en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse eller ikke. Det presiseres at denne vurderingen kun gjelder i forhold til søknad om opphold etter MUF- forskriften § 2c og innebærer dermed ikke en endring av utvisningspraksis generelt.

Personer som er utvist, uansett grunn, omfattes ikke av ordningen med fornyet vurdering. Bestemmelsen i § 2c fjerde ledd innebærer for øvrig at dersom det er eller skal opprettes utvisningssak mot søkeren, skal spørsmål om utvisning, etter vanlig praksis, avgjøres i Utlendingsdirektoratet før det tas stilling til om tillatelse kan innvilges. Dersom utvisningsvedtaket omgjøres i Utlendingsnemnda vil vedkommende kunne omfattes av ordningen.

Vilkår om at søkeren var i riket 18. mars 2009
Det er et vilkår for å få tillatelse at søkeren var i riket 18. mars 2009, jf § 2 c femte ledd. Det ble på dette tidspunktet gjort kjent at en gruppe MUFere vil få sine saker vurdert på nytt med sikte på varig tillatelse. Dette vilkåret skal forhindre at personer som har forlatt Norge, og enten har reist til hjemlandet eller et tredjeland, reiser tilbake til Norge og får en arbeids- og oppholdstillatelse. Vilkåret er ikke ment som et krav om at det i alle saker skal dokumenteres at søkeren var i Norge på det aktuelle tidspunktet. Dersom utlendingsmyndighetene imidlertid har positiv kunnskap om at søkeren befant seg i utlandet 18. mars 2009, og senere har reist tilbake til Norge for å søke tillatelse, vil ikke vilkåret være oppfylt.

Varighet foreløpig tillatelse
Som det fremgår av § 2c tredje ledd gjelder en innvilget foreløpig tillatelse etter § 2b frem til søknad om tillatelse etter § 2c er avgjort i Utlendingsdirektoratet. Den foreløpige tillatelsen gjelder fortsatt dersom klage fremsettes og det gis oppsettende virking.

Tillatelsens varighet
Første gangs arbeids– og oppholdstillatelse etter MUF- forskriften § 2 c kan gis for ett år, jf utlendingsforskriften § 15 første ledd.

Den midlertidige forskriftens varighet - ny § 4 tredje ledd
Den midlertidige forskriftens varighet er endret til at bestemmelsene § 2, § 2a, § 2b, § 2c og § 3 opphører å gjelde 1. januar 2015.

 
3. Subsidiær vurdering av utlendingsloven § 8 annet ledd
 
Dersom søkeren ikke oppfyller vilkårene for tillatelse i forskriftens § 2c, kan det foretas en ordinær vurdering av § 8 annet ledd. Det presiseres imidlertid at botid i Norge alene ikke skal tillegges avgjørende vekt, da gruppens botid i Norge er tatt hensyn til i utformingen av forskriftens § 2c. 


Med hilsen

 

Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef
                                                                                Birgitte Ege
                                                                                avdelingsdirektør

 

Vedlegg: Forskrift om endringer i forskrift av 24. februar 2005 nr. 165 (MUF- forskriften)