Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon nr. 106 Peter Skovholt Gitmark (H)

• Les hele interpellasjons-debatten på Stortinget

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Norge importerer i dag 99,8 prosent av vårt sukker fra EU, med en eksportpris på kun 25 prosent av produksjonskost. Mosambik kunne levert mer enn 80 000 tonn til det europeiske markedet, og med dagens priser tjent 38 millioner dollar. I stedet får de kun selge 10 000 tonn til EU. Når Norge velger å importere dumpet dansk sukker til Norge, hjelper det lite at vi har nulltoll på import fra fattige land. Denne form for subsidiepolitikk mener mange kveler fattige lands muligheter til å eksportere egne varer, og dermed å skape sin egen utvikling. Er statsråden enig i at importen av sukker bidrar til å legitimere et internasjonalt dumpinglandbruk, og ser statsråden behov for å legge om deler av den norske subsidiepolitikken slik at det i større grad kan tjene de fattige landenes behov for å eksportere egne varer?

President,

Integrering i verdenshandelen er sentralt for velstand og vekst. For mange utviklingsland er handel med landbruksvarer en viktig kilde til utenlandsk kapital, og til videre investering i og utvikling av landbrukssektoren. Utvikling i landbrukssektoren er også særlig viktig i lys av stigende matvarepriser og økt ustabilitet i verdensmarkedet for matvarer. 

Representanten Gitmark sitt spørsmål omhandler import av sukker fra u-land til det norske markedet. Som Gitmark viser til importeres i dag 99,8 prosent av sukkeret fra EU. Importen fra sukkerproduserende u-land er meget beskjeden. Samtidig ønsker  land som for eksempel Mosambik å eksportere sukker til Norge.  

Jeg vil innledningsvis, President, påpeke at norske myndigheter har begrenset mulighet for å påvirke hvor importen av sukker skal komme fra.

Sukker er en vare som, de komersielle aktørene, ikke ilegges toll ved import til Norge, verken fra i-land eller fra u-land. Alle land har derfor i utgangspunktet like betingelser for eksport av sukker til det norske markedet. Importørene avgjør selv fra hvilke land de ønsker å importere, ut i fra kriterier som konkurransedyktighet på pris, kvalitet på sukkeret og logistikk.

Kontakt med bransjen viser at det stilles strenge kvalitetskrav til sukkeret, blant annet ved bruk i industrien. Inntrykket er at sukkeret fra EU best tilfredsstiller bransjens samlede krav til kvalitet og logistikk,  i tillegg til konkurransedyktighet på pris.

EU har en egen markedsordning for sukker som omfatter både produksjonskvoter med høyere pris enn verdensmarkedet og i tillegg produksjonsuavhengig støtte. Tidligere ga EU også omfattende eksportstøtte til produsentene. Denne eksportstøtten har de siste årene vært under avvikling, blant annet som følge av pålegg fra et WTO-panel.
 
Så ja, avvikling av eksportsubsidier er et viktig tema. Kutt i bruken av slike subsidier er en viktig del av forhandlingene i Doha-runden i WTO. For utviklingsland er dette  et sentralt krav  fordi subsidiert eksport fra i-land er med på å ødelegge egne markeder for jordbruksvarer. På ministermøtet i WTO i 2005 ble det bestemt at eksportsubsidier skulle fjernes innen utgangen av 2013 under forutsetning av at en WTO-avtale kom på plass. Dette vil være viktig både for u-landenes mulighet for å bygge opp egen landbruksproduksjon og konkurransedyktighet i markedene. 

President, det understrekes at Norge har for øvrig i dag, en meget begrenset eksport av subsidierte landbruksvarer. Dette gjelder i første rekke eksport av ost til andre i-land som USA og EU.   

I den offentlige debatten drøftes jevnlig Norges importregime overfor u-land og om Norge er for opptatt av å beskytte egen produksjon.   

Jeg mener dette ikke er riktig. Vårt  handelsregime gir alle utviklingslandene fordeler ved import til Norge. 

Norge gir gjennom vårt GSP-system toll- og kvotefri markedsadgang for til sammen 64 u-land. Norge er her blant de landene som går lengst i å åpne markedet. I tillegg til de 50 minst utviklede landene, såkalte MUL-land, ble denne listen 1. januar 2008 utvidet med 14 av lavinntektslandene på OECD’s DAC-liste. Denne ordningen gir de fattigste u-landene klare fordeler ved eksport til det norske markedet. Også for de mer velstående u-landene gir Norge tollpreferanser gjennom GSP-systemet.

Til tross for betydelig tollfrihet, er importen av jordbruksvarer fra de fattigste u-landene begrenset.  EU er Norges viktigste handelspartner for landbruksvarer med  i underkant av 70 % av importen. Som for sukker er summen av konkurransedyktige priser, kvalitet og logistikk viktige årsaker til dette. 

Av den totale importen av landbruksvarer på 35 mrd. kroner i 2010 kom om lag 20 pst fra u-landene. De viktigste importvarene er soyabønner, kjøttmel, kaffe, bananer, druer og tilberedte næringsmidler.  U-landenes andel av den totale importen av landbruksvarer har økt noe de siste årene, herunder også  importen fra de 64 nulltoll-landene. Hovedårsaker er en sterk økning av importen av blomster fra Kenya etter at landet ble innlemmet i nulltollordningen, samt økt import av kaffe.

Namibia, Botswana og Swaziland har også en særordning for  handel med jordbruksvarer, med blant annet mulighet for tollfri eksport av 3700 tonn storfekjøtt uten bein. Til sammenligning er EUs import av storfekjøtt fra disse landene rundt 9000 tonn. Vårt importregime, President, er langt mer generøst enn EU sitt, om vi tar hensyn til at folketallet i EU er på 500 millioner. Samtidig er storfekjøtt en sensitiv landbruksvare for Norge, og størrelsen på kvotene er satt ut fra en avveiing mot norske produksjonsinteresser.

President, ”Utviklingsland” er ikke er en ensartet gruppe land. Takket være store investeringer i landbrukssektoren er flere land nå konkurransedyktige på verdensmarkedet, og er blitt store eksportører av mat. Samtidig ønsker andre u-land  å øke matproduksjonen primært  med tanke på egen selvforsyning. I WTO-forhandlingene krever disse landene å beholde tollsatser  av hensyn til egen matsikkerhet.
 
Jeg mener, President, at landbruksbistand er et viktig virkemiddel for å støtte u-landene i oppbygging av sitt landbruk. Regjeringen legger opp til å øke støtten til utviklingen av landbruket framover med spesiell vekt på klimatilpasset landbruk.  Denne satsingen fremkommer i den nylig framlagte St.meld 14: Mot en grønnere utvikling - om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken.  

President, importvernet er et svært viktig virkemiddel for å sikre at vi har et levedyktig landbruk i Norge. Importvernet er en forutsetning for å kunne sikre avsetningen av norske landbruksvarer og oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen. Dette er grunnlaget for en tilfredsstillende inntektsutvikling i jordbruket. Importvernet er slik sett nødvendig for å sikre et norsk landbruk.

Samtidig vil økt produksjon og økt handel med landbruksvarer kunne bidra til økonomisk vekst og økt matsikkerhet i mange u-land. Regjeringen ønsker gjennom våre preferanseordninger å legge til rette for at en større andel, på kaloribasis,  av importen av landbruksvarer kommer fra de fattigste landene. Med tanke på at Norge importerer rundt halvparten av vårt forbruk av landbruksvarer, bør det være rom for et langt større innslag av u-landsvarer i butikkene.