Grønne energikommuner

Innlegg på Energigården 27. februar 2007.

Hvorfor er kommunene viktige medspillere for å kutte klimautslipp:

I følge forskere ved Cicero (Senter for klimaforskning) og Transportøkonomisk Institutt kan kommunene kutte opptil 15% av Norges totale klimagassutslipp. Dette handler blant annet om energieffektivisering i bygg, omlegging til miljøvennlig oppvarming, mer miljøvennlig transport og å bruke avfall til å produsere energi.

Kommunene eier 25% av alle næringsbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg. I følge Enova bruker kommunene ca 4 mrd kroner årlig på energibruk i egen bygningsmasse. Det er mulig for kommunene å spare en halv milliard kr årlig på energiøkonomiserende tiltak i kommunale bygg. Dette tilsvarer kutt i energibruken på 1 – 1,5 Twh. Å kutte energiforbruket er miljø – og klimamessig fornuftig, men det er også penger å spare for kommunene dersom de blir mer energieffektive.

Hvis kommunene sparer 500 mill kr årlig på energiøkonomisering, så tilsvarer det over 1200 årsverk i pleie og omsorg.

Mange kommuner har gjort mye bra allerede:

Re kommunestyre har vedtatt at de skal utrede hvordan de kan bidra til å nå Kyoto-målene, de har vedtatt en egen Energiplan for kommunen, og de har satt som mål å redusere kommunens egen energibruk med 20% innen 2010.

Trondheim kommune satser stort på energitiltak, og har satt ambisiøse mål innenfor både å redusere energiforbruket i eksisterende bygg, energikrav til nybygg i kommunen, omlegging til vannbåren varme og utvide fjernvarmetilbudet (som allerede dekker 25% av oppvarmingsbehovet i Trondheim). I Trondheim er til og med barneskolene involvert, det elevene sparer i strøm blir satt av til fellestiltak.

Jeg tror kommunene vil og kan bidra langt mer til å løse klimautfordringene og legge om energibruken i landet.

Jeg mener alle kommuner i landet i løpet av året bør få på plass en energi – og klimaplan. Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen. Miljø – og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt, i tillegg til det vi gjør nasjonalt og globalt.

Senterpartiet har sjøl 114 ordførere. Jeg kommer til å følge opp mine egne ordførere spesielt for å sikre at alle får på plass gode og ambisiøse miljø – og klimahandlingsplaner.

Når kommunene skal lage sin egen energi – og klimaplan kan de ta utgangspunkt i nettselskapenes energiutredninger som disse selskapene er pålagt å utarbeide for hver enkelt kommune. Kommunene kan søke Enova om tilskudd til å utarbeide energi- og klimaplan. Enova kan støtte utarbeidelse av slike planer med opp til 50% av prosjektkostnadene, begrenset oppad til kr 100.000 kr. 60-70 kommuner har så langt fått støtte fra Enova til å utarbeide egne miljø – og klimaplaner. Alle kommuner som har søkt så langt har fått støtte.

La meg ta ett eksempel på hvordan kommunene kan bidra i miljø- og klimadugnaden vi er i gang med i landet: Oljefyring i kommunale bygg. Kommunene eier ca 25 millioner m2, dette er skoler, sykehjem, kulturbygg, kontorbygg, tekniske bygg med mer. Ved å erstatte all fyringsolje i kommunale bygg med bioenergi vil årlig utslipp av CO2 bli redusert med ca 400 000 tonn. Det å bygge om en eksisterende oljekjele til å ta imot pellets er relativt enkelt rent teknisk. Og det viktigste er at dette kan være god økonomi; mange kommuner har spart penger på å bytte oljefyring ut med biofyring.

Det er et langsiktig mål at alle kommuner skal kaste ut oljefyrer i rådhus og andre offentlig eide servicebygg, og erstatte dem med miljøvennlige alternativer. For å få fortgang i kommunenes omlegging har vi nye verktøy gjennom Enova for konvertering av oljekjeler og et nytt program for støtte til rør i bakken (infrastruktur). Også Innovasjon Norge kan gi tilskudd til bygging av bioanlegg.

Nytt prosjekt: Grønne energikommuner

Men vi trenger å løfte frem de gode eksemplene – kommunene som vil være lokomotiv, som har store ambisjoner om å satse på bioenergi og få ned utslippene i sin kommune. Som skal være fyrtårn i sitt distrikt som andre kommuner kan se til og hente inspirasjon fra.

Derfor vil KRD og OED nå lansere et nytt prosjekt; Grønne energikommuner.

• 10-12 kommuner vil bli valgt ut. Disse kommunene vil bli fulgt nøye opp og erfaringene fra disse kommunene skal spres videre til andre kommuner.
• Kommunene skal lage en helhetlig plan for energieffektivisering, energiomlegging og reduksjon av klimautslipp. Kommunene vil få midler til en prosjektstilling; en klima – og energipådriver.
  Kommunene bør involvere kommunens innbyggere og bedrifter i klimadugnaden. Innsatsen i kommunal sektor skal smitte over til innbyggerne og bedriftene i kommunen. Her skal energipådriverne spille en sentral rolle i å finne gode lokale løsninger.  
• I disse kommunene skal vi se at det kan skje store endringer på kort tid. Fordi klimautfordringene må tas på alvor nå.
  Kommunene vil bli prioritert hos Enova – det vil si at de (etter søknad) kan få støtte til: konvertering av olje og el til biobasert fjernvarme, ENØK-tiltak i kommunale bygg, energireduserende tiltak og kompetanseheving i kommunene.
• Jeg har gleden av å presentere de aller første Grønne energikommunene her i dag: Hadelandskommunene Gran, Jevnaker og Lunner blir de aller første Grønne energikommunene. Disse kommunene har fått tilbud om å være med og har takket ja. I disse kommunene har de allerede kommet langt i arbeidet med å få ned klimagassutslippene og satse på alternativ energi. På Hadeland har man samme klimautslipp i dag som i 1986! Dette skyldes først og fremst 40% økning i bioenergibruken. Uten denne økningen i bruk av bioenergi ville veksten i klimautslippene vært på 20-25%. For eksempel varmes sykehjemmet og den videregående skolen her i Brandbu opp med flis. Her ligger også Energigården som jo er et kompetansesenter innen bioenergi, som også har høstet internasjonal anerkjennelse.
• De neste kommunene vil bli utpekt i løpet av kort tid. Dette vil være forskjellige kommuner – noen store og noen små.
• Vi vil følge utviklingen i disse kommunene nøye. Å være en av prosjektkommunene er ikke kun en æresbevisning, det forplikter – og Hadelandskommunene og de andre kommunene som blir valgt ut må derfor gjøre det de kan for å leve opp til å være en ”Grønn energikommune”. prosjektet vil pågå frem til 2009. 

Visjon: Hvordan ser så en Grønn energikommune ut om noen år?

• redusert energiforbruket mye i både kommunale og private bygg og boliger
• godt utbygd nett for fjernvarme og lagt om til bioenergi
• har muligheter for å fylle biodrivstoff og bruker miljøvennlig transportmidler
• biler og busser som brukes av kommunen går på biodrivstoff eller el-biler
• har inspirert næringslivet og innbyggerne i kommunen til å innføre ENØK-tiltak og energiomlegging i egne bygg og boliger og til å foreta miljøvennlig valg.
• driver opplæring i skole og barnehage om miljø og klima – alle barn kan alt om klimagasser, energiøkonomisparing og bioenergi og hva de selv kan bidra med.
• har laget en egen plan for energi - og klimahandlingsplan med klare og ambisiøse mål om utslippsreduksjon og mer effektiv energiutnyttelse
• nye boliger og bygg er lavenergibygg som benytter bioenergi til oppvarming
• bruker avfall til varme og energi og har selvsagt kildesortering
• har gjenbrukstorg og organiserte bytteringer