A-23/2007 Ikraftsetting av endringer i midlertidig forskrift 24. februar 2005 nr. 165 om irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse i Norge (MUF-forskriften)

Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Justis- og politidepartementet
Utenriksdepartementet
 

Nr. A-23/2007

Vår ref. 200604649-/MBR

Dato 24.04.2007

 

 

Ikraftsetting av endringer i midlertidig forskrift 24. februar 2005 nr. 165 om irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse i Norge (MUF-forskriften)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vedtatt endringer i midlertidig forskrift 24. februar 2005 nr. 165 om irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse i Norge (heretter referert til som MUF-forskriften). Endringene er foretatt med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) §§ 5 annet ledd og 8 annet ledd. Forslag til endringer ble sendt på alminnelig høring 11. september 2006. De vedtatte endringene samsvarer i stor grad med forslaget som ble sendt på høring, men det er foretatt visse justeringer. Endringene trer i kraft 1.mai 2007.

 

1. Bakgrunn

Endringsforslagene kom som følge av at Utlendingsdirektoratet (UDI) i løpet av høsten 2005 og våren 2006 innvilget oppholds- og arbeidstillatelse til om lag 200 irakere med tidligere midlertidig og begrenset arbeidstillatelse (såkalte MUFere), i medhold av utlendingsloven (utl) § 8 annet ledd etter søknad etter MUF-forskriften. Etter utl § 8 annet ledd kan tillatelse gis ”når sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har særlig tilknytning til riket”. UDIs praksis innebar at sakene ble innvilget etter en lavere terskel enn det fast praksis ville ha innebåret. Graverkommisjonen konkluderte i sin rapport 22. mai 2006 med at UDI i disse sakene hadde bygd på en uriktig forståelse av utl § 8 annet ledd, og at direktoratet la opp til og gjennomførte en praksis som delvis var i strid med utl § 8 annet ledd og MUF-forskriften.

I høringsbrevet ble det foreslått at fornyelsessøknadene fra de om lag 200 MUFerne som i 2005/2006 fikk arbeids-/oppholdstillatelse etter utl § 8 annet ledd, ikke skal behandles etter det ordinære regelverket om fornyelse av tillatelser, men avgjøres etter en ny vurdering etter utl § 8 annet ledd. Videre fremkom det av høringsbrevet at MUF-forskriften § 1, som begrenser muligheten til å legge vekt på botid ved vurderingen etter utl § 8 annet ledd for MUFere, ville opphøre 1. januar 2007. Arbeidet med forskriftsendringene har tatt lengre tid enn forventet, og § 1 ble derfor ved endringsforskrift 20. desember 2006 nr. 1589 gitt forlenget varighet.

 

2. Nærmere om endringene

2.1    Om fornyelse – ny § 2 a
Ny § 2 a er en særbestemmelse som regulerer fornyelsesspørsmålet for de om lag 200 førstegangstillatelsene UDI innvilget med hjemmel i utl § 8 annet ledd, etter at det var søkt om tillatelse etter MUF-forskriften. Paragraf 2 a første ledd første punktum innebærer at søknad om fornyelse av slik tillatelse skal avgjøres etter en ny vurdering etter utl § 8 annet ledd, og ikke etter de ordinære bestemmelsene om fornyelse. Hensikten med forskriftsendringen er dermed å innskrenke retten til fornyet arbeids- og oppholdstillatelse etter utl § 11.

At sakene skal avgjøres etter en ny vurdering av utl § 8 annet ledd innebærer at hver søknad skal undergis en konkret vurdering av om vilkårene i bestemmelsen er oppfylt; spørsmålet om vilkårene for opphold er oppfylt skal med andre ord vurderes på nytt. Sakene skal i fornyelsesomgangen behandles i tråd med ordinær praksis. Den praksis som ellers er etablert etter utl § 8 annet ledd vil være retningsgivende for behandlingen av disse sakene.

I første ledd annet punktum sies det uttrykkelig at de ordinære bestemmelsene om rett til fornyelse og krav om underhold, jf. utlendingsforskriften §§ 32 og 33, jf. § 36, ikke skal gjelde. Utl § 8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 21 femte ledd, har en imidlertid en bestemmelse om krav til sikret underhold. Denne vil gjelde.

Første ledd tredje punktum slår fast at botid i Norge vil være et relevant hensyn ved vurderingen etter utl § 8 annet ledd, men botid skal ikke alene tillegges avgjørende vekt. Bestemmelsen er ny etter høringsrunden. Hensikten med presiseringen er å gi nærmere veiledning om hvordan utl § 8 annet ledd skal tolkes og anvendes i forhold til vektleggingen av botid. Departementet anser for øvrig at en slik tolkning vil være i tråd med vanlig praksis etter utl § 8 annet ledd. Forøvrig tilsier fast praksis at det også bl.a. kan legges vekt på helsemessige forhold, hensynet til barn, forholdene i hjemlandet, innvandringspolitiske hensyn mv. Endringen må ses i sammenheng med at § 1 i MUF-forskriften opphører (se nedenfor).

I høringsbrevet ble det ikke foreslått å regulere spørsmålet om identitet særskilt i ny § 2 a. På grunn av fornyet usikkerhet omkring irakiske pass, har imidlertid departementet besluttet å regulere dette spørsmålet nærmere i forskriften. Det følger allerede av utl § 37 at en utlending har plikt til å medvirke til å avklare sin identitet. I § 2 a første ledd fjerde punktum sies det uttrykkelig at det er et vilkår for tillatelse at søkerens identitet er kjent. Videre heter det i femte punktum at irakisk pass anerkjent av norske myndigheter som reisedokument skal være tilstrekkelig for fastleggelse av identitet, med mindre det er konkrete holdepunkter for at slikt pass bygger på uriktige opplysninger. Med dette menes at dersom søkeren fremlegger slikt irakisk pass, og det ikke er konkrete holdepunkter for at passet bygger på uriktige opplysninger, skal dette være tilstrekkelig dokumentasjon for at den oppgitte identiteten anses fastlagt. Dersom slikt pass ikke fremlegges, og UDI heller ikke anser identiteten fastlagt på bakgrunn av annen fremlagt dokumentasjon, vil søknaden kunne avslås.

Hvilke irakiske pass som til enhver tid er anerkjent som reisedokument av norske myndigheter, vil kunne variere, da dette vurderes fortløpende. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at myndighetene i andre saker, for eksempel i saker om bosettingstillatelse eller statsborgerskap, stiller andre krav når det gjelder dokumentasjon av identitet.

Av første ledd sjette punktum fremgår det at utlendingsforskriften §§ 38 – 41 gjelder. Disse bestemmelsene regulerer varighet og innhold av tillatelsen, adgangen til å arbeide eller oppholde seg i riket på samme vilkår inntil søknaden om fornyelse er avgjort, fremgangsmåte ved søknad om fornyelse og vedtaksmyndighet.

Da behandlingen av MUF-porteføljen ble stilt i bero i UDI våren 2006, var noen søknader etter MUF-forskriften fortsatt ubehandlet. Ny § 2 a gjelder for fornyelse av tillatelser gitt i medhold av utl § 8 annet ledd etter søknad etter MUF-forskriften, jf. ovenfor. Annet ledd slår fast at dersom det gis slike tillatelser etter at § 2 a er trådt i kraft, vil ikke § 2 a gjelde for dem når de skal fornyes. Ev. slike tillatelser gitt etter denne dato forutsettes gitt i tråd med ordinær praksis etter utl § 8 annet ledd, og det generelle fornyelsesregelverket vil da gjelde.

Utlendingsforskriftens bestemmelser om familiegjenforening, fornyelsesadgang mv. skal gjelde for tillatelser som gis etter § 2 a.

2.2 Om vilkåret ”særlig tilknytning til riket” i utl § 8 annet ledd – opphør av MUF-   forskriften § 1 og opphevelse av undertittel
MUF-forskriften § 1 opphører å gjelde fra det tidspunkt de øvrige endringene her trer i kraft, jf. MUF-forskriften § 4 annet ledd. At § 1 opphører innebærer at tilknytning opparbeidet gjennom lovlig botid i riket etter at midlertidig og begrenset arbeidstillatelse (MUF-tillatelsen) ble gitt, igjen skal kunne tillegges vekt ved vurderingen av hvorvidt det foreligger særlig tilknytning til riket etter utl § 8 annet ledd.

Som en følge av at § 1 i MUF-forskriften opphører, oppheves forskriftens undertittel. Dette er gjort av pedagogiske årsaker, da forskriften ikke lenger vil regulere forhold som omtales i undertittelen. Endringen vil ikke ha materielle konsekvenser.

2.3 MUF-forskriftens varighet – § 4 tredje ledd
MUF-forskriften § 4 regulerer forskriftens varighet. Antall saker som skal behandles etter forskriften er avgrenset, idet fristen for å søke om tillatelse etter forskriften har gått ut. Det er dermed kun de førstegangssøknadene som ikke er behandlet på grunn av berostillelsen, samt søknader om fornyelse av tillatelser gitt på bakgrunn av førstegangssøknad etter forskriften, som i fremtiden skal behandles etter forskriften. Departementet legger til grunn at de siste fornyelsessøknadene vil være ferdigbehandlet innen utgangen av 2011. På denne bakgrunn er § 4 tredje ledd endret. Det fremgår nå at forskriften §§ 2, 2 a og 3 opphører å gjelde 1. januar 2011.

 

3. Ikrafttredelse

Forskriften her trer i kraft 1. mai 2007.

Med hilsen Thor Arne Aass e.f. ekspedisjonssjef

Birgitte Ege avdelingsdirektør

 

Vedlegg:
Forskrift om endringer i midlertidig forskrift 24. februar 2005 nr. 165 om irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse i Norge