Avgift på sluttbehandling av avfall - vurdering av avgiftsplikt

Jeg viser til møte 23. september 2008 mellom statssekretær Axelsen og representanter for Norcem AS og Norsk Industri om klagesaken vedrørende Norcem AS sitt forbrenningsanlegg i Brevik. På bakgrunn av sakens prinsipielle karakter ble Toll- og avgiftsdirektoratet i Finansdepartementets brev 12. november 2008 anmodet om å gi en redegjørelse for saken.

Direktoratet har i sitt brev hit 5. februar 2009 gitt en grundig vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, og tilrådet at vedtak fattet av Tollregion Oslo og Akershus 11. august 2008 om registrering av Norcem AS som avgiftspliktig for avgift på sluttbehandling av avfall opprettholdes.

Jeg er enig i direktoratets rettslige vurderinger, og anser i likhet med direktoratet at det aktuelle forbrenningsanlegget ikke oppfyller kravene for å være et gjenvinningsanlegg etter særavgiftsforskriften § 3-13-5 annet ledd. Jeg finner imidlertid at det i dette tilfellet er grunnlag for inntil videre å dispensere fra avgiftsplikten i medhold av Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall § 7. Nedenfor gis en nærmere begrunnelse for denne avgjørelsen.

Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999 og var en oppfølging av NOU 1996: 9 Grønne skatter. Formålet med avgiften er å prise miljøkostnadene ved avfallsbehandling og dermed stimulere til avfallsforebygging og økt gjenvinning. Dette er i tråd med det grunnleggende prinsippet for miljøpolitikken om å avgiftslegge selve kilden til miljøproblemet og om at forurenser skal betale. I 2004 ble forbrenningsavgiften lagt om fra en avgift basert på innlevert mengde avfall til en avgift direkte på utslipp. Dette innebærer at forbrenningsavgiften i tillegg stimulerer til utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner og til rensing av utslipp.

Det følger av saf § 3-13-5 (2) at ”Energianlegg i industrien som kun benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg og omfattes ikke av avgiftsplikten.” Fritaket ble i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter begrunnet med at det kun er avfall som innleveres til sluttbehandling som omfattes av avgiften og at ”Dette innebærer at (…) bearbeidede avfallsbaserte brenselprodukter som erstatter andre energikilder i produksjon ikke vil bli belastet avfallsavgift.”

Gjennom fritaket prises imidlertid ikke miljøkostnadene ved bruk av det avfallsbaserte brenselet, og dermed stimuleres det heller ikke til avfallsforebygging, gjenvinning, utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner eller rensing av utslipp. Sluttbehandlingsavgiften er derfor utformet for å ivareta to motstridende miljøpolitiske hensyn. Avgiften skal både prise miljøkostnadene ved forbrenning av avfall og samtidig stimulere til økt bruk av avfallsbaserte brensler i industrien.

Departementet vil, i samarbeid med Miljøverndepartementet, gjennomgå utformingen av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning av avfall og vurdere denne i sammenheng med annen relatert virkemiddelbruk, i forhold til de relevante miljøpolitiske mål. I påvente av resultatet av et slikt arbeid, anser departementet det som uheldig å pålegge sluttbehandlingsavgift for det aktuelle forbrenningsanlegget. 

Toll- og avgiftsdirektoratet er ved brev i dag bedt om ivareta de praktiske sidene av dette vedtaket.

Med hilsen
Kristin Halvorsen