Historisk arkiv

Fremtidens ubåtkapasitet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Prosjektet som har utredet fremtidig ubåtkapasitet, har siden 2007 sett på ulike løsninger for ubåtvåpenet. Regjeringen har nå besluttet at prosjektet skal gå inn i en definisjonsfase og utrede en nyanskaffelse av ubåter til erstatning for Ula-klassen når den går ut på dato.

Dagens seks ubåter av Ula-klassen ble innfaset i perioden 1989 til 1992. Disse ubåtene er konstruert for en levetid på 30 år, og vil bli utfaset på 2020-tallet. Teknologiutviklingen gjør at Ula-klassens egenskaper, som er basert på et 80-tallsdesign og datidens teknologi, på sikt ikke vil være tilstrekkelig mot moderne, høyteknologiske trusler.

Fremtidens ubåtkapasitet har vært utredet siden 2007. Utredningen har vært gjennom ekstern kvalitetssikring i to faser, og Regjeringen har nå tatt en beslutning om konseptvalg for fremtidens ubåtkapasitet.

- Ubåter er en grunnleggende kapasitet i Forsvaret, og har stor innvirkning på Forsvarets totale evne. Ubåter er sammen med kampfly og spesialstyrker Forsvarets viktigste kapasiteter. Derfor er det viktig at vi nå har slått fast at anskaffelse av nye ubåter legges til grunn for det videre prosjektarbeidet. Denne beslutningen gjør det mulig for oss å opprettholde en troverdig ubåtkapasitet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Dagens Ula-klasse ubåter vil være 35 år gamle når de blir avløst av nye ubåter. De er opprinnelig bygget for 30 års levetid, men Ula-klassen må holdes i drift i ytterligere fem år for å kunne opprettholde en kontinuerlig ubåtkapasitet utover på 2020-tallet. Studier viser at det ville vært svært kostbart og lite hensiktsmessig å forlenge levetiden ut over dette.

- Evnen til å operere skjult, som er hovedpilaren for ubåtens relevans, vil være betydelig bedre for en ny ubåt enn det som er oppnåelig med en levetidsforlenget grunnet lavere støysignaturer og bedre hydrodynamisk design, sier Eriksen Søreide.

Et betydelig prosjektarbeid skal gjøres i tiden fremover. Prosjektet vil vurdere et mulig samarbeid med andre land både når det gjelder anskaffelse, drift og vedlikehold. Et samarbeid kan bidra til stordriftsfordeler og en robust løsning gjennom hele levetiden til ubåtene.

Det er kun tatt stilling til å gå inn i en ny prosjektfase, det vil si at ingen beslutninger rundt investeringer er tatt. Innen utgangen av 2016 skal det fremmes en anbefaling om den fremtidige ubåtkapasiteten. Deretter vil et eventuelt investeringsprosjekt bli fremmet for Stortinget. Dette vil muliggjøre leveranser av nye ubåter fra midten av 2020-tallet.

Antall ubåter og våpenutrustning på disse vil være dimensjonerende for kostnader.
- Jeg understreker at det ikke er tatt stilling til et endelig ambisjonsnivå eller antall ubåter. Dette er noe jeg vil komme tilbake med en anbefaling på når prosjektet fremmes, sier forsvarsministeren.