Historisk arkiv

Arbeidsavklaringspenger innført fra 1.mars

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

Innføringen av arbeidsavklaringspenger er en av viktig del av NAV-reformen. Ordningen ble innført 1.mars.

Målet er at folk skal komme raskere i arbeid. Det skal brukes mindre tid på stønadsforvaltning, og mer tid på å få flere i arbeidsrettet aktivitet.

Tettere oppfølging

Stortinget vedtok høsten 2008 å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med én ny ytelse.

- Det er en helt klar gevinst å samle disse ytelsene. Det blir mindre byråkrati og mer ressurser til å følge opp brukerne. Endringen legger dessuten til rette for tidligere og tettere oppfølging av den enkelte slik at flere skal komme raskere tilbake i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Meldekort

Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal levere meldekort hver 14.dag. Meldekortene sikrer at arbeids- og velferdsetaten betaler ut riktig ytelse til rett tid. De bidrar også til å sikre jevnlig kontakt mellom brukerne og etaten, og vil være en bekreftelse på at det ikke har skjedd endringer som får konsekvenser for utbetalingen.

Fritak kan gis dersom det vil være ”unødig tyngende” for en person å overholde meldeplikten. Det er arbeids- og velferdsetaten som vurderer dette.

Les mer om Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner)

Les pressemelding om arbeidsavklaringspenger fra 2008

Les mer på NAVs hjemmeside