Historisk arkiv

Spørsmål og svar om uførereformen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

Hva innebærer de foreslåtte endringene i uføretrygden? Her finner du svar på 29 spørsmål om innholdet i Prop. 130 L om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre.

 

1. Hvorfor er det i det hele tatt nødvendig å gjøre noe med dagens uføreregler?

Svar: Med forslaget til ny uføretrygd, blir det en tettere sammenheng enn i dag mellom den arbeidsinntekten som faller bort pga uførhet, og størrelsen på uføretrygden. Dagens uførepensjon beregnes som en alderspensjon. Med pensjonsreformen blir det komplisert å videreføre dette. Men enda viktigere er det at Regjeringens forslag vil gi en bedre uføreordning. Det blir en enklere ordning som gir mer forutsigbare og rimelige resultater for den enkelte.

 

2. Hvilke endringer blir det i måten uføretrygden skal regnes ut på, altså beregningsreglene?

Svar: Ny uføretrygd skal beregnes som 66 % av inntekten i perioden rett før man blir ufør (de tre beste av fem siste årene før uføretidspunktet). Dette er en forskjell fra i dag, der uførepensjonen beregnes som alderspensjon, det vil si ut fra de 20 beste inntektsårene. Uførepensjonen kan dermed avhenge av inntekt også langt tilbake i tid.

 

3. Innebærer de nye reglene lavere utbetalinger til de uføretrygdede?

Svar: Nei, uføre skal fortsatt ha en god ordning. Den nye uføretrygden blir høyere etter skatt; økningen i gjennomsnittlig uføretrygd etter skatt er anslått til om lag tre prosent de første årene. De nye beregningsreglene ikke vil påvirke de som allerede er uførepensjonister, fordi de nye reglene bare skal gjelde for nye mottakere. Dagens uførepensjonister skal beholde den trygden de har, men vil rent teknisk bli overført til nye beregningsregler.

 

4. Er endringene i uføretrygden en innsparingsreform?

Svar: Nei, utgangspunktet for reformen av uføretrygden er ønsket om å lage en bedre ordning. Den nye uføretrygden blir noe dyrere enn dagens uførepensjonsordning. Det har aldri vært foreslått å spare inn på uføretrygden, selv om denne misforståelsen er blitt spredd. Heller ikke Uførepensjonsutvalget foreslo innstramminger i uføretrygden.

 

5. Blir uføretrygden nå omgjort til en midlertidig ytelse?

Svar: Nei, uføretrygden skal fortsatt være en varig ytelse. Det foreslås ingen regelendringer som påvirker hvor lenge en kan motta uføretrygd. Navneskiftet fra uførepensjon til uføretrygd skyldes at ytelsen ikke lenger skal beregnes som en pensjon.

 

6. Hva er hensikten med å øke bruttoytelsen, og deretter øke skatten slik at gevinsten forsvinner?

Svar: Hensikten er å lage et enklere system. Med denne endringen blir det samme kompensasjonsgrad i arbeidsavklaringspenger og i uføretrygden, og uføretrygdede får samme skatteregler som yrkesaktive (og mottakere av sykepenger/arbeidsavklaringspenger).

Skatt som lønnstaker gjør at verdien av 100 kroner i lønn blir den samme som verdien av 100 kroner i uføretrygd. Systemet blir dermed mer oversiktlig enn det er i dag. Med skatt som lønnstaker vil uføretrygdede betale mer skatt. Det er derfor nødvendig å øke brutto uføretrygd.

 

7. Hva skjer med barnetillegget?

Svar: Det behovsprøvde barnetillegget videreføres på samme nivå som i dag. Det er om lag 15 000 uføre som mottar et barnetillegg, og gjennomsnittlig barnetillegg er om lag 45 000 kroner.

Dagens barnetillegg er et målrettet virkemiddel for å motvirke barnefattigdom. Samtidig vil et behovsprøvet barnetillegg føre til at enkelte lavinntektsgrupper kan få mer i uføretrygd og barnetillegg enn de hadde i arbeidsinntekt før de fikk uføretrygd. Regjeringen har derfor åpnet for at den vil se på innretningen på barnetillegget, blant annet i lys av innspillene fra Velferds- og migrasjonsutvalget og Fordelingsutvalget.

 

8. Hva skjer med ordningen som sikrer unge uføre en høyere utbetaling?

Svar: Unge uføre skal fortsatt ha en høyere uføretrygd, fordi de ikke har samme mulighet som eldre til å jobbe før de blir uføre og dermed skaffe seg et beregningsgrunnlag for uføretrygden. Ytelsene videreføres på samme nivå som i dag etter skatt. Samtidig skal Regjeringen sette inn en særskilt innsats for å snu utviklingen med at stadig flere blir uføre i ung alder. NAV skal prioritere unge uføre enda sterkere enn i dag, fordi det er svært viktig at denne gruppen får en tidligere og bedre oppfølging.

 

9. Vil også de som allerede er uføretrygdede bli omfattet av de nye reglene?

Svar: Dagens uførepensjonister skal i utgangpunktet beholde den trygden de har. Men de vil rent teknisk bli overført til nye beregningsregler. De vil dermed også få fordelene ved et enklere system og de skal blant annet slippe å få redusert uføregraden dersom de tjener «for mye».

 

10.  Hvem vil tape på Regjeringens forslag?

Svar: Den største endringen er forslaget om at uføretrygden skal beregnes med utgangspunkt i inntekten rett før folk blir uføre, og ikke som i dag avhenge av inntekten gjennom hele livet. De som vil tape på dette, er personer med lav eller ingen inntekt de siste årene før de blir uføre, og som har hatt høye inntekter tidligere. Omleggingen betyr at ordningen målrettes mot å gi erstatning for bortfalt inntekt på det tidspunktet eller like før man ble ufør, noe som er et bevisst valg.

 

11.  Er det riktig at innvandrere nå kan få 300 000 i uføretrygd og reise tilbake til hjemlandet der levekostnadene kan være mye lavere enn i Norge?

Svar: Det er riktig at maksimal uføretrygd blir rundt 300 000 kroner med det grunnbeløpet som gjaldt fram til 1. mai 2011. Dette gjelder selvsagt også for innvandrere dersom de kvalifiserer for det. Men det er ikke riktig at det fremmes forslag som gjør det lettere enn før å ta med seg uføretrygden til utlandet, såkalt eksport. I hovedsak videreføres dagens regler, som ikke bare gjelder for innvandrere, men for alle som ønsker å ta med seg uføretrygden til et annet land.

 

12.  Hvorfor er det nødvendig å fjerne adgangen som de uføre hittil har hatt til å tjene 1 G (ca. 75 000 kroner) årlig ved siden av uføretrygden?

Svar: Samlet sett er dagens regler lite hensiktsmessige. Det er riktig at dagens grense på 1G isolert sett er gunstig for de som kan jobbe inntil ett grunnbeløp. Men systemet har også svakheter, blant annet at det kan være svært ulønnsomt å tjene mer enn 75 000 fordi uføregraden da kan bli satt ned. Det er dessuten et ”venteår” fra man blir ufør til man kan forsøke seg i arbeidslivet. Videre er det urimelig at to personer som begge har en arbeidsinntekt på 75 000 kroner vil få forskjellig samlet inntekt dersom den ene har en uføregrad som er tilpasset den faktiske inntektsevnen, mens den andre har fått 100 prosent uføregrad.

Regjeringen mener det er riktig å prioritere trygden til dem som ikke kan jobbe litt ved siden av uføretrygden, og foreslår derfor at disse skal få en uføretrygd som tilsvarer 66 % av tidligere inntekt. Dette er for de fleste mer enn i dag, også etter skatt. Utgangspunktet er at det er et rimelig og riktig prinsipp at den som er 100 prosent ufør skal ha 100 prosent uføretrygd, mens den som er 75 prosent ufør skal ha 75 prosent uføretrygd. Slik er det ikke i dag; dagens system er gunstigere for dem som kan jobbe litt ved siden av uføretrygden enn for det store flertallet som ikke kan det.

 

13.  Hvorfor tror Regjeringen at de nye reglene vil få flere uføretrygdede til å prøve seg i arbeid?

Svar: Det foreslås nå et sømløst system der uføre kan jobbe så mye de vil, uten å miste retten til den uføretrygden de har fått innvilget. Dette er en ny rettighet som skaper trygghet for den enkelte, og legger til rette for at uføre kan arbeide så mye som helsa tillater. I dagens system er det nemlig slik at det å arbeide litt ekstra kan føre til at uføregraden som sådan blir revurdert; det vil ikke lenger skje i det nye systemet.

Men dette handler like mye om de mange helt uføre som i dag ikke har arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden. Dette gjelder tre av fire uføretrygdede. Regjeringen vil at enda flere av disse skal beholde kontakten med arbeidslivet, og vil videreutvikle virkemiddelbruken med sikte på å oppnå dette.

 

14.  Tror Regjeringen at det blir færre nye uføretrygdede med nytt system, sammenlignet med å videreføre nåværende ordning?

Svar: Det legges langt bedre til rette for at flere kan kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt. Det viktige arbeidet for å redusere antallet som ender opp på uføretrygd skjer lenge før folk søker om uføretrygd – i sykepengeperioden og mens folk mottar arbeidsavklaringspenger.  For å få færre på uføretrygd, er det først og fremst viktig å få til god forebygging på den enkelte arbeidsplass, et godt samarbeid mellom den enkelte, arbeidsplassen, helsetjenesten/legene og NAV, og at NAV gir god individuell oppfølging.

 

15.  Har Norge et arbeidsliv som er forberedt på å ansette et stort antall uføre i deltidsstillinger?

Svar: Nei, dette kan nok være et problem i enkelte lokale arbeidsmarkeder. Regjeringen vil nå prioritere å se på mulige alternativer for å bedre på dette.

 

16.  Hvordan blir den årlige reguleringen av trygden, altså de trygdedes ”lønnsoppgjør”?

Svar: Her blir det ingen endringer. Uføretrygden skal fortsatt økes årlig i takt med lønnsveksten i samfunnet. De som er uføretrygdede vil dermed få en inntektsutvikling som er på linje med den lønnstakerne har.

 

17.  Hva skjer med alle de uføre som har offentlig tjenestepensjon, får de nå mindre netto utbetalt når skattetrekket øker?

Svar: Det er riktig at uføre som har offentlig tjenestepensjon får en tilleggsutbetaling fra tjenestepensjonsordningen dersom de blir uføre. Når reglene for uføretrygden i folketrygden endres, må også reglene for uføreytelsen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene legges om. Regjeringen mener ikke at skatteomleggingen skal gi offentlig ansatte en dårligere uføreordning enn før. Regjeringen vil derfor invitere partene til et samarbeid om hvordan uføreytelsen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal være i framtida.

 

18.  Hvorfor skal uføres alderspensjon levealdersjusteres, når de uføre i motsetning til de arbeidsføre ikke har muligheten til å arbeide lengre for å kompensere for levealdersjusteringen?

Svar: Regjeringen foreslår både en midlertidig skjermings­ordning for de første årene og varsler at en skal vurdere utformingen av en permanent skjermingsordning i 2018. Regjeringens utgangspunkt er at uføres alderspensjon bør stå i et rimelig forhold til den alderspensjonen arbeidsføre får. Dette tilsier at dersom arbeidsføre velger å kompensere for levealdersjusteringen, så bør også uføre få en kompensasjon i form av skjerming. Men det betyr også at det vil bli galt å skjerme uføre fullt ut uansett hva som skjer. Dersom arbeidsføre velger ikke å kompensere for levealdersjusteringen, ville dette gi uføre en bedre alderspensjon enn i dag, sammenliknet med arbeidsføre. En må derfor vente og se hva arbeidsføre faktisk gjør, og skal på denne bakgrunn vurdere en permanent skjermingsordning i 2018.

 

19.  Er dette rimelig, når de uføre ikke kan velge mellom lavere pensjon eller å utsette pensjoneringstidspunktet?

Svar: Regjeringens utgangspunkt er rimelig, nemlig at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. En er ikke sikret at det blir resultatet dersom uføre får full skjerming. Men, som sagt, dersom arbeidsføre velger å kompensere, er det rimelig at også uføre får en kompensasjon.

 

20.  Hvorfor skal uføre ha 67 år som pensjonsalder, mens arbeidsføre kan velge å bli alderspensjonister allerede ved fylte 62 år?

Svar: Den viktigste grunnen til at dagens regler på dette punktet videreføres, er at det gir et mye enklere system enn overgang ved 62 år slik flertallet i Uførepensjonsutvalget foreslo. Også flertallet av høringsinstansene ville at uføre skulle gå over på alderspensjon når de fyller 67 år.

Dersom uføre skulle gå over på alderspensjon ved 62 år, måtte de – for å unngå at alderspensjonen blir for lav – få egne regler for beregning av alderspensjon. Utvalget forslo et uføretillegg. Reglene for tillegget ville blitt veldig kompliserte, og det ville være nødvendig å ha regler for avkorting av tillegget mot arbeidsinntekt. Med Regjeringens forslag blir det like regler for alderspensjon etter 67 år for uføre og arbeidsføre.

 

21.  Hvorfor får da ikke de uføre pensjonsopptjening fram til 67 år, men bare til 62 år?

Svar: Reglene for alderspensjon må ses i sammenheng: Årlig opptjening, hvor lenge uføre tjener opp pensjonsrettigheter og når de går over på alderspensjon. Det viktigste er hvor høy alderspensjon uføre faktisk får, ikke hvordan den beregnes. Reglene samlet gir uføre en god alderspensjon, faktisk like god som de ville fått ved å fortsette i arbeid. Forslaget innebærer dessuten at uføre skal motta uføretrygd i alderen 62–66 år. Dette betyr at mange vil få en høyere inntekt i denne perioden enn de ville fått dersom de fikk alderspensjon. For øvrig vil opptjening til 62 år gjelde i ny opptjeningsmodell, som innføres gradvis for årskullene 1954 til 1963.

 

22.  Er forslaget til nye regler drøftet med partiene som står bak pensjonsforliket i Stortinget?

Svar: Regjeringen har lagt stor vekt på at det skal være bredest mulig enighet om hovedelementene i uførereformen. Regjeringen har derfor hatt møter med forlikspartene.

 

23.  Er det rimelig at en 62-åring som uføretrygdes pga helseplager skal få høyere alderspensjon fra 67 år, enn en nesten lik syk 62-åring som går av med alderspensjon fra 62 år fordi han er utslitt?

Svar: Uføretrygd er en økonomisk sikring for personer i yrkesaktiv alder som av helsemessige årsaker helt eller delvis har mistet sin inntektsevne.

Fleksibel alderspensjon er et tilbud til arbeidsføre om å kunne ta ut alderspensjon i alderen mellom 62 og 75 år. Årlig pensjonen blir høyere, jo senere den tas ut. Man kan ta ut gradert pensjon, og man kan arbeide så mye man vil ved siden av pensjonen uten at denne avkortes.

Uføre bør fortsatt ha en rimelig god alderspensjon. Det at arbeidsføre nå kan velge å ta ut alderspensjon fra 62 år, er ingen begrunnelse for at uføre skal få en lavere alderpensjon. Dessuten har det overveiende flertallet i den aktuelle aldersgruppen rett til Avtalefestet pensjon (AFP), som kommer i tillegg til folketrygdens alderpensjon. Dette er en ytelse man ikke har rett til som ufør.

 

24.  Kan den økte alderspensjonen man får som ufør friste mange 62-åringer til å fokusere på sine helseplager og søke seg mot uføretrygd, framfor å gå av med ordinær alderspensjon?

Svar: Det er strenge medisinske vilkår for å få uføretrygd. Personer som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å arbeide, bør få uføretrygd. De fleste har imidlertid et ønske om å holde seg friske, og ser også verdien av å arbeide. Helse til å kunne jobbe, eller til å nyte pensjonisttilværelsen, er et gode i seg selv.

 

25.  Hva skjer med høytlønnede som blir uføre, når inntekt 6-12 G ikke lenger skal telle med delvis som tidligere? Betyr det maksimumsbeløpet det er mulig å oppnå i uføretrygd blir kraftig kuttet?

Svar: Selv om inntekt over 6 G ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den nye uføretrygden, vil forslaget til ny uføretrygd i hovedsak gi en høyere ytelse etter skatt enn dagens ordning gir for jevne inntekter opp til om lag 11 G. Regjeringen har ikke sett det som ønskelig å øke uføretrygden til personer med høye inntekter ytterligere. Det kan være uheldig dersom personer med relativt høye inntekter kan få en klart høyere ytelse ved å gå fra arbeidsavklaringspenger og over på uføretrygd.

 

26.  Regjeringen foreslår økt bruttoytelse for å kompensere for økt skatt. Vil det føre til at alle uføre som også mottar andre ytelser – og der det er bruttoinntekten som danner grunnlaget for behovsprøvingen – nå vil få redusert eller miste ytelser som bostøtte, behovsprøvet barnetillegg med mer?

Svar: Ordningen med behovsprøvd barnetillegg er foreslått videreført, dvs. 0,4 G pr. barn. Det foreslås imidlertid å endre fribeløpet ved behovsprøving av barnetillegget. Det er i dag ulike fribeløp avhengig av om barnet/barna bor sammen med en eller begge foreldre, og fribeløpet øker med antall barn. Økning av fribeløpene er nødvendig for å opprettholde barnetilleggene på dagens nivå når uføretrygden skal skattlegges som lønn.

Den nye uføretrygden vil ikke tre i kraft før i 2015, og den vil følgelig ikke få noen innvirkning på bostøtten før da. Regjeringen vil fram mot 2015 vurdere hvilke konsekvenser omleggingen av uføretrygden eventuelt bør ha for utformingen av bostøtten.

 

27.  Regjeringen foreslår å legge de 3 beste av de 5 siste årene til grunn for beregning av uførestønaden. Betyr det kraftig redusert uføretrygd til de som gjennomgår 1 års sykemelding og 3-4 år på AAP før de søker om uføretrygd?

Svar: Nei, uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekt før uføretidspunktet. Det foreslås ingen endring av reglene her. Uføretidspunktet settes normalt til siste sykmeldingstidspunkt, dvs. da personen falt varig ut av arbeid. Perioder på arbeidsavklaringspenger vil da ikke påvirke uføretrygden.

 

28.  Hvilken rimelighet er det i at uføretrygden til uføre som kommer fra yrker med kort forventet levealder skal kuttes, bare fordi arkitekter, prester og andre friske akademikere drar den gjennomsnittlige levealderen i befolkningen opp?

Svar: Det er riktig at levealderen er ulik for forskjellige yrkesgrupper. Den største forskjellen er imidlertid mellom kvinner og menn. Samtlige land som har reformert sine pensjonssystemer har valgt en felles mekanisme for levealdersjustering, uavhengig av geografi, yrke og kjønn. Forskjeller i levealder mellom personer innen et årskull påvirker ikke levealdersjusteringen i seg selv. Det er økningen i gjennomsnittlig levealder fra et årskull til det neste som har betydning for levealdersjusteringen, dvs. endringen i levealder. At noen grupper har høyere antatt levealder enn andre, påvirker derfor ikke hvor mye alderspensjonen reduseres som følge av levealdersjusteringen.

 

29.  Hvordan vil regjeringen sørge for at NAV har kapasitet til å følge opp flere som trenger tilrettelegging og annen bistand for å prøve seg i arbeidslivet?

Svar: Det er en rekke pågående prosesser som har som mål å redusere antall uføre, herunder sysselsettingsstrategien for personer med nedsatt arbeidevne, IA-samarbeidet, samt oppfølgingen av Velferds- og migrasjonsutvalget og Brofoss-utvalget. Det er imidlertid også nødvendig med bedre oppfølging fra NAV for å redusere antallet som blir uføre. De ressursmessige konsekvensene for NAV samlet sett av dette vil avhenge av en lang rekke forhold. Regjeringen vil derfor vurdere Arbeids- og velferdsetatens ressursbehov i forbindelse med de årlige budsjettene.