Historisk arkiv

Vil forsvare streikeretten i EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

EU-kommisjonen la i mars frem en pakke med forslag om et håndhevingsdirektiv knyttet til utsendingsdirektivet, og forslag til en forordning om forholdet mellom de økonomiske frihetene og de grunnleggende kollektive rettighetene, blant annet retten til streik (Monti II-forordningen).

EU-kommisjonen la i mars frem en pakke med forslag om et håndhevingsdirektiv knyttet til utsendingsdirektivet, og forslag til en forordning om forholdet mellom de økonomiske frihetene og de grunnleggende kollektive rettighetene, blant annet retten til streik (Monti II-forordningen).

–Jeg ønsker å beskytte streikeretten og sier derfor nei til Monti 2-forordningen og ja til håndhevingsdirektivet fra EU-kommisjonen, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Håndhevingsdirektivet skal sikre bedre håndheving av rettighetene til utsendte arbeidstakere.

–Håndhevingsdirektivet er et viktig skritt i riktig retning, og Norge støtter opp om intensjonen bak dette. Dette er også i tråd med regjeringens aktive innsats for å bekjempe sosial dumping, sier Bjurstrøm, som imidlertid har synspunkter på noen av reglene som foreslås.

–Disse reglene må ikke legge nye begrensninger på nasjonale kontrolltiltak, sier statsråden.

Monti II-forordningen regulerer forholdet mellom kollektive rettigheter som streikeretten og retten til etablering og til å yte tjenester i EØS-avtalen. Statsråden er enig med de nasjonale parlamentene i mange EU-land som har gitt såkalt ”gult kort” til EU-kommisjonen. Årsaken er at disse EU-landene mener Kommisjonen ikke har kompetanse til å regulere kollektive rettigheter, men at EU-landene gjør dette bedre selv.

–Det er en viktig del av den norske arbeidslivsmodellen at de kollektive rettighetene (bl.a streikeretten) kan utøves fritt, og vi må gjøre det klart at de ikke skal veies opp mot de økonomiske frihetene i EØS-avtalen, sier Bjurstrøm.

Statsråden har sendt brev til EU-kommisjonen om Norges syn på saken.

 

Forslaget til håndhevingsdirektiv

Forslaget inneholder regler som skal forhindre misbruk og omgåelse av utsendingsreglene, og som skal sikre bedre håndheving av nasjonale krav til lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som sendes på oppdrag til andre EØS-land i forbindelse med tjenesteyting.

Direktivforslaget inneholder blant annet:

  • regler som forplikter medlemsstatene til å gi lett tilgjengelig informasjon om lønns- og arbeidsvilkår
  • regler om administrativt samarbeid over landegrensene
  • regler om tillatte og påkrevde kontrollmekanismer
  • regler om håndheving – herunder krav om et betinget solidaransvar i byggebransjen for direkte underentreprenører
  • regler om inndrivelse av administrative bøter over landegrensene.

Forslaget til Monti II-forordningen

Forslaget er ment å klargjøre forholdet mellom de kollektive rettighetene på den ene side og etableringsretten/retten til å tilby tjenester på den andre. Det er presisert at forordningen ikke berører utøvelsen av de grunnleggende rettigheter som er anerkjent i medlemsstatene eller retten til å forhandle, inngå og håndheve kollektive avtaler og gjennomføre faglige tiltak i samsvar med nasjonal rett og praksis, og at de to interessesettene skal respektere hverandre gjensidig. Det foreslås videre regler om adgang til eventuelle nasjonale utenomrettslige mekanismer for å løse arbeidskonflikter i grenseoverskridende tilfeller, samt en varslingsmekanisme til bruk ved forhold som kan forårsake alvorlige forstyrrelser i det indre markeds funksjon og/eller som kan føre til sosial uro eller skade på arbeidsmarkedsordningene.

12 nasjonale parlamenter i EU-land har avgitt uttalelser til Kommisjonen der de uttrykker at EU ikke kan vedta slik lovgivning, og har dermed utløst den såkalte ”gult kort-prosedyren”. Det innebærer at Kommisjonen må vurdere forslaget på nytt og kan velge å trekke, endre eller opprettholde forslaget.