I Norge sier man at demokratiet ble innført med Grunnloven i 1814. Men den gangen fikk bare 4 av 10 menn over 25 år stemmerett. Kampen for kvinners stemmerett startet for alvor mot slutten av 1800-tallet. Først fikk kvinner med stilling, formue og inntekt, eller en ektemann med det samme, stemmerett. I 1910 ble det tatt et viktig skritt da kvinner fikk full stemmerett til kommunestyrevalg. Norge var det første, selvstendige landet i verden som ga kvinnene fulle rettigheter ved valg.

–Utsira har også satt sine spor i likestillingskampen ved at Aasa Helgesen ble valgt til Norges første kvinnelige ordfører i kommunen i 1926. Åsa var husmannsdatteren som ble jordmor og ordfører. Hun ble et stort forbilde for mange kvinner og var også Norges første kvinne som deltok i fylkestinget, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt.

På tross av innsatsen fra sterke kvinnepionerer ble bare seks kvinner valgt til Stortinget fram til 2. verdenskrig. Den første kvinnelige statsråden med ”eget” departement var Aaslaug Aasland i Sosialdepartementet, forløperen til dagens Arbeidsdepartement. Hun ble statsråd i 1949, og var fra Sandnes.

–Stemmerettsjubileet har også relevans i dag. I dag er det like mange kvinner som menn i regjeringen, og kvinner deltar på lik linje med menn både i Stortingsvalg, kommunevalg og folkeavstemninger. Men kvinnedeltakelsen i de folkevalgte forsamlingene, i kommunestyre, fylkesting og Storting, kunne vært høyere, sier arbeidsministeren.

Huitfeldt understreker at vi også har en utfordring når det gjelder å involvere ungdom, førstegangsvelgere og nye norske statsborgere i det norske demokratiet.