Historisk arkiv

Felles løft for renholdsbransjen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

Tale holdt av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på konferansen "Fra skitten vask til ren idyll", arrangert av NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund. Oslo Konserthus 26. januar 2011.

  

Takk for invitasjonen,

Bransjen deres er i dag viktigere og mer utfordrende enn noensinne. Da tenker jeg ikke bare på verdien av alt renholdsarbeid som blir gjort, men på rollen bransjen har fått som frontfagsmodell i kampen mot sosial dumping. Og på de enorme utfordringene vi har for å skape orden nettopp i denne bransjen.

Sosial dumping er et begrep i endring. Går vi litt tilbake i tid, var selve definisjonen av sosial dumping - en polsk bygningsarbeider - som jobbet for dårlig lønn - hos en kynisk utbygger.

Overtramp i bygningsbransjen skal fortsatt bekjempes. Men sammen med økt globalisering og finanskrise ser vi at området for dette uvesenet stadig utvides. Folk flest vet nå at sosial dumping omfatter flere bransjer og begge kjønn.

Gjennom en rekke medieoppslag er også folk blitt oppmerksomme på at dette ikke bare er en lønnskamp. Det handler om HMS, menneskeskjebner, familier, helseproblemer, utnyttelse, ekskludering og sosial desperasjon. Sosial dumping bidrar til å endre hele samfunnet. Nordmenn er ikke en nasjon som vil ha et underbetalt tjenerskap, - som aksepterer at folk skal få dårlig lønn, ingen rettigheter ved sykdom og uførhet, ingen pensjon, - bare fordi de kommer fra et annet land. I hvert fall tror jeg ikke vi er slik.

Får vi et tosporet arbeidsliv undergraver vi hele den norske modellen. Samtidig som vi gir rettstaten en kraftig slagside om vi tillater svart arbeid, menneskehandel og annen kriminalitet i arbeidsmarkedet. Det er mange eksempler på land som allerede er kommer så langt. Dit må vi ikke komme!

For regjeringen er kampen mot sosial dumping noe av det viktigste vi gjør. Ikke bare fordi at alle skal ha rett til trygge og gode lønns- og arbeidsforhold. Men også fordi at alle dere, som driver seriøst og ordentlig, skal få de nødvendige rammebetingelsene for å kunne fortsette med dette. Jeg skjønner at det er utfordrende! Samtidig kan ikke dette noen gang bli en legitim begrunnelse for å drive ulovlig

Regjeringen har fremmet to handlingsplaner mot sosial dumping. I kjølvannet av dette lanserte vi en rekke målrettede tiltak.

For det første - vi har styrket arbeidstilsynet vesentlig - over mange år. Da snakker jeg ikke bare om kroner og øre, men om nye og effektive sanksjonsmuligheter mot bedriftseier som driver urent spill.

For det andre har vi innført forbud mot bruk av arbeidskraft fra bemanningsforetak som ikke er registrert i Arbeidstilsynets register. Dette er et viktig grep for å få oversikt og tvinge lyssky virksomhet frem fra mørket.

For det tredje, arbeider vi som dere vet, med innføring av regionale verneombud i renholdsbransjen. Fra departementets side er forskriften nå ferdig, og vi venter nå på at NHO skal utnevne styrerepresentanter.

Vi vet dessverre at også det offentlige har sine svin på skogen, og at det stadig avdekkes uakseptable kontrakter og arbeidsforhold i offentlig sektor. Dagbladet avslørte to slike forhold i forrige uke. Også jeg vil gjerne gi en honnør til Dagbladet for dette arbeidet. Jeg synes slike avsløringer en pinlige. Ikke fordi ting avsløres, det er veldig bra! Men fordi det viser at det offentlige ikke fremstår som et godt eksempel, - slik vi MÅ gjøre. Som oppfølging av dette sendte jeg i forrige uke et notat til mine kolleger i regjeringen hvor jeg ba dem om å stramme opp egne og underliggende etater. Jeg har gjort dette tidligere også. Vi får håpe at jeg ikke må gjøre det igjen.

Jeg har også tatt initiativ overfor KS for å få kartlagt og drøftet omfang og utfordringer når det gjelder kjøp av renholds- og andre tjenester, og kommunenes ivaretakelse av sitt ansvar for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår.

Det skal ikke være slik at norske kommuner kan bruke renholdsbudsjettet som salderingspost. Skal vi lykkes i kampen mot sosial dumping er norske kommuner en av våre viktigste arenaer.

I 2008 innførte regjeringen en forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forskriften stiller særlige krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlig sektor når tjenester og oppdrag settes ut på anbud. Forskriften presiserer at arbeidstakere som utfører arbeid for det offentlige, enten på oppdrag for stat, kommune, fylkeskommune eller offentlige foretak, ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av landsomfattende tariffavtale, eller som er vanlig for vedkommende sted og yrke.

Med denne forskriften har vi et regelverk som sikrer stabile og rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakere i offentlig sektor.

Forskriften er en direkte oppfølging av ILO-konvensjon nr. 94, som Norge har ratifisert, og er dermed også en viktig del av oppfølgingen av våre folkerettslige forpliktelser. Disse reglene har imidlertid støtt på EØS-rettslige problemer etter utviklingen i praksisen fra EU-domstolen de siste årene.

I fjor møtte jeg ESA for å fortsette dialogen. ESA mener at de norske reglene bryter med EØS-retten, fordi de bare gjelder for offentlig sektor. Regjeringen er uenig med ESA i denne fortolkningen. Vi har nå gjennomgått forskriften i forbindelse med saken mot ESA, og sett på om den kan gjøres noe klarere. Vi har derfor hatt på høring noen endringer i forskriften, slik at den skal bli mer effektiv og lettere å praktisere. – Blant annet skal Arbeidstilsynet få en rolle i å opplyse om hva slags lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde i de forskjellige bransjene. Et annet forslag i høringsrundene er å begrense forskriften til å gjelde bransjer der vi vet at det er særlige utfordringer knyttet til sosial dumping, slik at kontrollinnsatsen kan målrettes bedre. Renholdsbransjen er selvsagt på denne listen over bransjer. Jeg vil likevel understreke at regjeringen ikke har konkludert hva gjelder hvilke bransjer som skal være omfattet av forskriften.

Et viktig virkemiddel i arbeidet mot sosial dumping er allmenngjøringsordningen. Jeg er ganske sikker på at dette vil være et effektivt virkemiddel i renholdsbransjen.

Allmenngjøring vil ikke bare få betydning for lønnsnivået – det vil også åpne for bruk av flere tiltak mot sosial dumping, slik som påseplikt og innsynsrett og solidaransvar, og, ikke minst vil Arbeidstilsynet komme inn med sine virkemidler også når det gjelder lønn. Mye av erfaringene fra bransjen tyder på at vilkårene er til stede for begjæring om allmenngjøring innen renholdsbransjen. Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre partene til å følge opp dette sporet, slik vi diskuterte dette på møtet hos meg i høst. Jeg opplevde da at dette var en vei begge parter mente vi burde gå. I likhet med LO og NHO lederne kan heller ikke jeg holde et innlegg her i dag uten å komme inn på treparts bransjeprogrammet. Programmet er et viktig element for å forsterke arbeidsmiljøarbeidet og arbeidet for et anstendig og seriøst arbeidsliv. Bransjeprogrammet bygger på erkjennelsen av at myndighetenes tilsyn og kontroll ikke er nok. Det må suppleres med et nært samarbeid mellom partene.

Trepartsmodellen er utvilsomt en modell for fremtiden. Det er grunnen til at jeg er så fornøyd med at renholdsbransjen er pilotbransje.

På møtet vi hadde i høst konkluderte vi med at det var behov og enighet om å vi få på plass en offentlig godkjenningsordning, kombinert med en effektiv kontrollordning. Det legges også opp til å kombinere dette med en ordning med id-kort etter modell fra byggebransjen.

Dette arbeidet er vi nå godt i gang med. I utgangspunktet hadde vi håpet at ordningen ville være klar til sommeren – det ser nå ut som vi må strekke oss nærmere årsskiftet. Dette er selvfølgelig ikke optimalt, men jeg vil understreke at det er særdeles viktig at vi er grundige i dette arbeidet. Vi er ikke tjent med å etablere en ordning som tilsynelatende virker. Vi må vite hva vi gjør. Akkurat derfor må vi bruke den tiden vi trenger.

Jeg vil også i aller nærmeste fremtid invitere alle relevante parter til et møte hvor vi kan diskutere hensiktsmessige samarbeidsformer.

Til slutt, - som dere vet arbeider jeg med en stortingsmelding om arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Denne skal legges frem i løpet av våren. Meldingen vil ha et helhetlig perspektiv på de utfordringene vi står overfor i arbeidslivet og vise vei for framtidas utfordringer. Det er ingen tvil om at innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping blir et viktig tema i denne meldingen og at trepartssamarbeidet som et bærende element er grundig understreket.

Vi står overfor store utfordringer og det er en lang vei før vi oppnår ”ren idyll”. Vi får nok ikke orden på renholdsbransjen før jul - tror vi det vil vi misslykkes. Jeg er glad for det samarbeidet dere har. Kontinuerlig arbeid og overvåkenhet er nødvendig. Jobber vi jevnt og trutt vil vi lykkes.

Takk for oppmerksomheten.