Ny stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet: Petroleumsnæringen fortsatt foregangsnæring på HMS

 

Tusen takk for invitasjonen til Sikkerhetsforums årskonferanse.

Jeg vil aller først gratulere Sikkerhetsforum som 10-års jubilant. Det må betraktes som 10 vellykkede år. Som statssekretær med sikkerhet i petroleumsvirksomheten som del av mitt ansvarsområde, er jeg svært fornøyd over å se den betydningen og status Sikkerhetsforum har som partsarena i næringen. Det er av uvurderlig verdi for oss som myndigheter at viktige sikkerhetsutfordringer kan tas opp, diskuteres og løses mellom partene i næringen. Dette gir både tillit til at det er helhetlige gode løsninger som velges, og at det er en genuin vilje til å følge løsningen opp i praksis.

Helt siden Aleksander Kielland ulykken i 1980 - har arbeidet med å forebygge storulykker og kravet til systematiske HMS-arbeid vært høyt prioritert. Det er ingen tvil om at dette har gitt gode og konkrete resultater. Norge har et funksjonelt og framtidsrettet HMS – regelverk som stiller strenge krav til styring av risiko og som på en tydelig måte plasserer ansvaret hos de som driver virksomheten. Vi har i tillegg et særskilt tilsyn med sektoren, som følger næringen tett og som løpende søker å utvikle de mest effektive strategier og tiltak for å påvirke næringen til å ta dette ansvaret.

Samtidig ser vi en bransje der mennesker, miljø og materielle verdier i ytterste konsekvens er ekstremt utsatt. Storulykkesrisiko er et ord som ofte gjentas i denne sammenheng. Ordet i seg selv viser noe av utfordring oljevirksomheten innebærer.

Det siste året har vi alle blitt mer oppmerksomme på hvor galt det kan gå. Bilder som har rullet over TV skjermen fra Deepwater Horizon ulykken - kombinert med alvorlige hendelser og nestenulykker på norsk sokkel, har vært en vekker for svært mange.

Regjeringens uttalte ambisjon for norsk petroleumsvirksomhet er at vi i Norge skal være verdensledende på HMS. Spørsmålet som likevel innimellom og dessverre stadig oftere, blir hengene i luften er; Hvor gode er vi egentlig? Er vi verdensledende, slik vårt mål er, og er vi – som er det essensielle spørsmålet - gode nok… i praksis? Vi kan vel dessverre ikke svare med like stor trygghet på dette spørsmålet som vi skulle ønske.

Dette er en av grunnene til at arbeidsministeren og olje- og energiministeren for kort tid tilbake hadde møte med Petroleumstilsynet for å få en førstehåndsvurdering av resultatene fra prosjektet Risikonivå i norsk petroleumssektor - RNNP-2010. Budskapet fra Petroleumstilsynet var at for første gang siden RNNP startet rapportering i 1999/2000 - ser vi i 2010 ikke en positiv utvikling når det gjelder risiko for storulykker. Det er spesielt alvorlig at vi ser en kraftig økning i antall brønnkontrollhendelser og et økende antall gasslekkasjer. Dette betyr at Norge har en negativ utvikling på de risikoområder som har ført til noen av de største katastrofene i oljeindustriens historie.

Dette er en utvikling vi ikke kan slå oss til ro med, eller bortforklare, og det bekymrer statsrådene og det bekymrer Petroleumstilsynet.

Dette bildet må også ses i sammenheng med en rekke alvorlige hendelser på norsk sokkel i senere tid. Petroleumstilsynet har fulgt disse hendelsene svært nøye, og i flere saker er tilsynets vurdering vært at hendelsen under ubetydelige endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke. Dette kan ikke forstås på annen måte enn at vi da har vært nær en katastrofe – altfor nær. Dersom det skyldes flaks at vi har unngått en oljekatastrofe på norsk sokkel, er Regjeringens klare budskap til næringen er at dette ikke er godt nok. Sikkerhetsarbeidet – og næringens videre utvikling - kan ikke baseres på flaks. Dette vil også være utgangspunktet for myndighetenes oppfølging av petroleumsvirksomheten fremover.

Derfor står effektiv forebygging og kontinuerlig forbedring høyest på dagsorden når regjeringen i høst legger frem en stortingsmelding om norsk arbeidsmiljø, og hvor HMS i petroleumsvirksomheten har en viktig plass. Når det gjelder petroleumsvirksomheten fokuserer vi i meldingen særlig på de utfordringer vi ser at næringen står ovenfor i sikkerhetsarbeidet - og vi uttrykker betydelige forventninger til næringens evne og vilje til å møte utfordringene.

Og ”næringen” i denne sammenheng er blant andre dere som sitter i salen her. – Det er dere som sitter med den viktigste nøkkelen til å snu negativ utvikling og møte fremtidige utfordringer, - ikke regjeringen og heller ikke Petroleumstilsynet. Vi kan verken regulere eller kontrollere oss til den nødvendige sikkerhet dersom dere ikke tar det helt nødvendige ansvar.

Når det gjelder utviklingen knyttet til brønnhendelser og gasslekkasjer er vi kjent med at Oljeindustriens Landsforbund - på vegne av næringen og i samarbeid med operatørselskapene - har utarbeidet en tiltakspakke for å ta tak i disse utfordringene. Dette ser vi positivt på, og vi forventer at dette arbeidet bidrar til å bringe oss tilbake til den positive utviklingen vi hadde frem til 2007. Også Petroleumstilsynet vil følge tett med på dette i tiden fremover.

Det har vært en rivende utvikling når det gjelder aktørbildet på norsk sokkel de senere årene. Ved siden av at det har kommet inn mange nye og mindre aktører både som rettighetshavere og operatører, har utviklingen også medført nye organiserings- og samarbeidsmodeller. Statoil er blitt enda større, og dermed enda viktigere i seg selv og som rollemodell. Totalt sett stiller dette nye krav til myndighetenes oppfølging av næringen.

De nye selskapene har ulike finansiell styrke og mange har fra tidligere kun begrenset kjennskap til viktige prinsipper som det norsk HMS-regelverket, den klare ansvarsplasseringen og betydningen av aktivt trepartssamarbeid og arbeidstakermedvirkning. Både en styrking av kunnskapsgrunnlaget for å forstå hvordan denne utviklingen påvirker risikobildet, og tett oppfølging for å forsikre seg om at framtidige aktører forstår forventninger om organisering og deltakelse i partssamarbeidet, vil være satsingsområder framover.

Viktige prinsipper i dagens norske modell er en sterk vektlegging av ansvaret som ligger på bedriftene, et helhetlig regelverk, en aktiv og kompetent tilsynsmyndighet og et velfungerende partssamarbeid. Det funksjonelle regelverket er utviklingsorientert og fleksibelt, men samtidig utfordrende både for næringen og myndighetene. Det sier hva som er målet, men ikke hvordan du kommer deg dit. Det er næringen selv som har ansvaret for å utvikle de konkrete metodene og de presise virkemidlene for å nå målet.

Etter ulykken i Mexicogulfen er det internasjonalt rettet oppmerksomhet mot de ulike regimer for oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten, også i EU. Norge er en viktig diskusjonspart og bidragsyter i denne sammenheng. I Norge er vi enige om at vår HMS-tilnærming har klare fordeler. Vi må imidlertid være åpne for at det er fordeler og ulemper ved alle modeller – og bevisste på også vår modells ulemper. Vi kan ikke være tilbakelente i dette spørsmålet, men må forsikre oss om at vi har et HMS-regime og en tilnærming som er oppdatert tilpasset utfordringene i en særlig risikoutsatt næring i rask utvikling.

Så viser resultatene fra RNNP også mange positive trekk.

Det er meget gledelig at rapporten for 2010 dokumenterer at det ikke har vært dødsulykker. Og det er en viktig forbedring fra foregående år at det nå ikke er ”mer enn” 0,68 alvorlige personulykker pr million arbeidstimer. RNNP-indikatorene viser også lavere risiko for storulykker med skip på kollisjonskurs og helikopterhendelser. Dette skal vi ta med oss, i en situasjon som ellers er preget av et mer usikkert risikobilde som må tas tak i.

Et viktig element i ”den norske modellen” inngår som en solid pilar i denne bransjen; nemlig at man innenfor trepartssamarbeidets dynamikk er enig om at det er lov å være uenig. Prosesser og prosjekter på trepartsarenaen fører til bedre kunnskapsdeling og en profesjonalisering av partene, og er på den måten et viktig bidrag til HMS-nivået i næringen. Dette samarbeidet har vært avgjørende for at partene sentralt langt på vei har kommet frem til en felles virkelighetsforståelse når det gjelder HMS-nivået i næringen, og om hva et velfungerende regelverk bør inneholde. Det er allikevel avgjørende for de konkrete resultatene av HMS-arbeidet, at godt samarbeid og god oppfølging på sentralt nivå blir fulgt opp av tilsvarende samarbeid og oppfølging i de enkelte virksomheter.

La meg si litt om helhetlig ledelse og kontinuerlig forbedring. Dette er nødvendige forutsetninger for å oppnå forbedringer innen HMS framover.

Petroleumstilsynets granskinger av alvorlige hendelser de seneste årene, har gitt oss en god innsikt i hvor viktig det er med god ledelse og et samspill mellom organisatoriske, menneskelige og teknologiske faktorer - spesielt når det gjelder risikoen for storulykker. Med helhetlig ledelse mener vi derfor hvordan hver enkelt aktør, og underentreprenør, må ha en helhetlig tilnærming til risiko i alle sine aktiviteter – og hvordan myndighetene utøver regelverk og tilsynsansvar i HMS-spørsmål på et strategisk overordnet nivå. Petroleumstilsynet skal derfor fortsette å prioritere forankring av helhetlig ledelse og styring i årene som kommer.

Tilsynet vil også arbeide målrettet med kontinuerlig forbedring. Det eneste som er verre enn at en ulykke skjer er at en tilsvarende ulykke skjer igjen. Mange av dere har gode rutiner på intern læring. De av dere som jobber med dette vet likevel at denne jobben aldri tar slutt. Selv uten en eneste hendelse vil det være risiko, og risiko må håndteres fortløpende for ikke å ende opp som en ulykke. Dette er en lav pris å betale i forhold til prisen for en ulykke.

Til grunn for risikobasert og helhetlig ledelse og et kontinuerlig forbedringsarbeid i en komplisert og teknologidrevet næring som petroleumssektoren, må det ligge forskningsbasert kunnskap.

Forskning og utvikling er viktig i hele arbeidslivet og innenfor all industri, men det får en ekstra dimensjon innenfor petroleumsvirksomheten. Dette skyldes bl.a. en kombinasjon av næringens kompleksitet, det utpreget funksjonelle regleverket, den klare ansvarsplasseringen i regelverket og næringens rammevilkår generelt. Etablering av ny kunnskap gjennom forskning og ikke minst faktisk anvendelse av denne kunnskapen er viktig for å kunne innfri målene i det funksjonelle regelverket.

Enkelte hevder at HMS-regimet i norsk petroleumsnæring er så sterkt at det går ut over lønnsomheten i flere prosjekt på norsk sokkel. Fra sikkerhetsmyndighetenes side tror vi ikke at et sterkt HMS-regime i seg selv går utover lønnsomheten, men vi ser at måten vi innfrir og ivaretar kravene på kan påvirke kostnadssiden.

Et viktig perspektiv i denne sammenheng er at tidlig fokus på HMS i alle forsknings- og utviklingsprosjekter vil skape både bedre og mest mulig kostnadseffektive løsninger totalt sett. Kostnadene ved et høyt HMS-nivå vil kunne holdes lavere når HMS er integrert i prosjekter fra starten.

Jeg tror dette er en viktig suksessfaktor for norsk sokkel fremover. Norsk sokkel er blant annet preget av et høyt aktivitetsnivå, endret aktørbilde, ønske om økt utvinning for eksisterende felt, utnyttelse av marginale ressurser og økt fokus på virksomhet i sårbare områder. I dette ligger det mange sikkerhetsutfordringer, samtidig som lønnsomhet vil være en kritisk faktor for mange prosjekt. Skal vi lykkes i dette må vi være både gode og smarte – her er tidlig fokus på og integrering av HMS en nøkkelfaktor.

Oljebransjen har fra starten av vært en bransje preget av internasjonale strømninger. Samtidig ser vi nå, i enda større grad enn tidligere, at norske selskap tilpasser seg internasjonale trender.

Selv om norske selskap klarer seg bra gjennom internasjonal turbulens - har vi en til dels krevende tid i verdensøkonomien. Myndighetene vet at dere selv er opptatt av dette, men vi vil stille krav til dere om ikke å la globale endringsprosesser og krav om kostnadseffektivitet gå på bekostning av sikkerheten.

All vår erfaring tilsier det motsatte. Nemlig at en trygg produksjon også er en kostnadseffektiv produksjon. Kortsikte innsparinger kan ofte vise seg å skape langsiktige HMS utfordringer, økt risiko og på sikte økte utgifter. Det har vi ikke råd til.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med denne viktige konferansen.