Jeg vil få takke for innbydelsen
til konferansen der tema er nordområdepolitikk med spørsmålstegn om
dette også er for samene. Det er fint at Troms Fylkeskommune
har satt nordområdepolitikken på dagsorden på den årlige
samekonferansen og at de samiske miljøene får muligheter til å
diskutere dette temaet som vil ha stor betydning for befolkningen i
nordområdene i fremtiden.
Nordområdepolitikken bygger på den
brede enighet som har utviklet seg i det norske samfunn om
nordområdepolitikkens mål og virkemidler. Regjeringen bygger også
på lange tradisjoner for samråd om politikkutformingen. Vi
inviterer alle med interesse for nordområdespørsmål til bred debatt
og innspill.
Jeg har fått forespørsel om å holde
et foredrag med tittelen:
Nordområdene - også et samisk eventyr?
Om dette blir et samisk eventyr,
er det vel ingen som kan svare på i dag. Men det jeg kan si, er at
nordområdepolitikken og – utviklingen vil også angå samene og
samiske samfunn. Nordområdene er historiske bosettingsområder for
samer og andre urfolk. Urfolkene har utviklet og tilpasset sin
kultur og utnyttet naturressursene i dette marginal subarktiske
området. Urfolksdimensjonen er derfor en integrert del av
regjeringens nordområdepolitikk. Ved denne politikken skal vi
trygge urfolkenes livsgrunnlag, historie, kultur og næringer i
nordområdene.
I Soria Moria- erklæringen sies
det: ”
Regjeringen ser Nordområdene som Norges viktigste
strategiske satsingsområde i årene som kommer.”
Utgangspunktet for
nordområdepolitikken er at det skjer olje og gassutvinning i
Barentshavet. Regjeringens nordområdesatsning handler også om
å øke og utvikle aktiviteten på land i Nord-Norge. Dette gjelder
ringvirkninger av økt petroleumsaktivitet. Samtidig er det viktig å
fremme en positiv utvikling innenfor andre næringer, som fiske og
havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift og andre næringer som er
viktige for de samiske bosetninger og samisk kultur.
For at vi skal ha den aktivitet og
tilstedeværelse i nord som vi ønsker oss, så må vi ha en
sterk bosetting og sysselsetting.
Havområdene nord for det norske
fastlandet inneholder betydelige ressurser, både fornybare
fiskeressurser og fossile energiressurser. Disse representerer
enorme økonomiske muligheter. Dette er muligheter som – hvis de
forvaltes riktig – vil få stor betydning regionalt for den
nordnorske landsdelen, nasjonalt i form av økonomiske og andre
ringvirkninger, og internasjonalt på områder som
energiforsyningssikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning og hensyn
til det arktiske miljøet.
Regjeringen vil styrke og sikre
bærekraftig forvaltning av de rike fiskeri- og energiressursene.
Nordområdepolitikken skal ivareta miljø, bosetting og
næringsutvikling.
En tredel av de uoppdagede
petroleumsressursene på norsk sokkel kan befinne seg i den norske
delen av Barentshavet. Men nordområdene er også rik på andre
ressurser både i havområdene, på kysten og fastlandet.
Barentshavet er et av verdens
rikeste havområder. Regjeringen har vedtatt en forvaltningsplan for
forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten, den såkalte forvaltningsplanen.
Formålet med forvaltningsplanen er
å legge til rette for langsiktig forvaltning og verdiskaping av
olje, gass og fisk i havområdene, samtidig som man sikrer miljøet.
For å få til dette, er påvirkningene fra petroleumsvirksomhet,
sjøtransport og fiskerier sett i sammenheng.
Bevaring av grunnlaget for kulturen
Tradisjonelt har samene livnært seg av næringer som
er utviklet på grunnlag av ressursene i nordområdene som fiske,
reindrift, utmarksnæringer og jordbruk eller en kombinasjon av
disse. Det er viktig å bevare disse næringene som grunnlag for
bosettingen og den samiske kulturen.
Vi vet at bl.a. ilandføringsanlegg,
infrastruktur og annen virksomhet kan føre til et press på områder
som i dag brukes til disse tradisjonelle næringene. Det samme vil
økt behov for hyttebygging og fritidsaktiviteter.
Økt aktivitet innenfor olje- og
gassvirksomhet kan ha virkninger for tilgang på arbeidskraft til
for eksempel fiskeforedlingsindustrien, turistnæringa og
primærnæringene. Dette vil stille krav til videre omstilling og
utvikling av attraktive arbeidsplasser i de områdene disse
næringene er viktige, slik at de ikke taper i kampen om
arbeidskrafta.
Vi ser at fraflyttingen fra
Nord-Norge fortsetter. Mange bygder i samiske strøk sliter med
mangel på arbeidsplasser. Regjeringen vil føre en politikk
som gjør det attraktivt å bo og arbeide i nordområdene. Vi må ta
utgangspunkt i regionens ressurser og konkurransefortrinn. Vi skal
ha en nordområdepolitikk som skaper aktivitet og arbeidsplasser for
begge kjønn.
Regjeringen ønsker at urfolkene i
nord oppnår en styrket posisjon og rolle i utviklingen av egen
situasjon. Vi vil derfor involvere urfolk i nordområdespørsmål og
ha jevnlig kontakt og dialog med Sametinget.
Det er også bred enighet om at
Sametinget skal ha reell innflytelse på saksområder som er viktige
for det samiske samfunn. Utenriksdepartementet, som i regjeringen
har ansvaret for nordområdepolitikken, har halvårige politiske
møter med Sametinget. I dag fører regjeringen konsultasjoner med
Sametinget i mange saker.
Regjeringen vil også bidra til at
urfolkene får økte muligheter til å samhandle seg imellom og med
aktuelle samarbeidspartnere i nordområdene. Urfolkenes
situasjon vil være en naturlig og viktig del av Regjeringens
samarbeid med russiske myndigheter.
Fiskeripolitikk
En viktig del av nordområdepolitikken er
fiskeripolitikken. Denne Regjeringen vil ha et
nytt fokus når det gjelder utviklingen i fiskeriene. Vi
mener at verdiskapningen av fiskeressursene i større grad skal
tilfalle kystsamfunnene som er avhengig av fiskeriene.
Verdiskapningen skal tilbake til lokalsamfunnene. Vi mener videre
at satsing på kystnært fiske, som er en bærebjelke for sjøsamisk
kultur, er en del av denne strategien.
Det er foretatt en bred utredning
om strukturtiltak. Mens utredningen behandles vil adgangen til å
omsette kvoter og rettigheter, fristilt fra fartøy, bli satt på
vent.
Det er også innført en prøveordning
med distriktskvoter der en viss andel av fangsten skal ilandføres
lokalt.
Stortingets anmodning om en
utredning av samers og andres rett til fiske i havet utenfor
Finnmark, er nå i gang med Carsten Smith som leder for
utvalget.
Disse tiltak i sum tror jeg vil
starte en ny giv i samiske kyst- og fjordstrøk.
Høsting av de levende marine
ressursene, utnytting av kystområdenes velegnethet til
havbruksvirksomhet og de ringvirkninger dette gir, er helt
vesentlig for levedyktige lokalsamfunn i de nordligste fylkene.
Betydningen av de nordlige havområdene understrekes ved at de
viktigste fiskeslagene i Nordøst-alanteren har deler av eller hele
sin livssyklus her.
Prinsippet om en bærekraftig
høsting ligger til grunn for forvaltningen av de levende marine
ressursene, noe som blant annet krever gode kunnskaper om de marine
økosystemene. Dette fordrer betydelig innsats på forskning og
overvåkning og internasjonalt samarbeid spesielt med Russland.
Havforskningsinstituttet er den største aktøren med en samlet
budsjett for nordområdeinnsats i 2006 på om lag 290 millioner
kroner. For å styrke arbeidet i nord har Havforskningsinstituttet
etablert en egen avdeling i Tromsø.
I Tromsø er det også etablert flere
viktige institusjoner for marin- og fiskeriforskning. Det er grunn
til å nevne at Samerådet har tatt initiativ til prosjekter om
kystfiske og innlandsfiske innenfor rammen av Arktisk Råds program
for bærekraftig utvikling.
Den økende sjøtransporten i
nordområdene gjør at sjøsikkerheten og oljevernberedskapen blir
stadig viktigere.
Samarbeidet med Russland innen
fiskeriforvaltning har lange tradisjoner, og bygger på det faktum
at høstingen av de levende marine ressursene skjer på bestander som
vandrer mellom de to lands økonomiske soner. Det nære naboskapet
har alltid vært av betydning for samarbeidet som ikke bare er
knyttet til fiskeriforvaltning, men også i spørsmål om sjøsikkerhet
og oljevernberedskap.
Næringsutvikling
Regjeringen vil aktivt bruke tilgjengelige
virkemidler for å støtte opp om næringsutviklingen i nord,
inklusive nordområdesatningen. Vi har nå fått gjennomslag for å
re-introdusere differensiert arbeidsgiveravgift som
distriktspolitisk virkemiddel. Dette får størst virkning i nord.
Nord-Norge er den høyest prioriterte landsdelen når det gjelder
tildeling av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler for
innovasjon, entreprenørskap og bedriftsutvikling. Fylkeskommunene
har i samarbeid med de regionale partnerskapene stor frihet til å
avgjøre hvilke typer fysiske investeringer og utviklingstiltak som
best kan fremme regional utvikling.
I 2007 foreslås Nordland fylke å
disponere 212,4 mill. kr, Troms 140,4 mill. kr og Finnmark 111,3
mill. kr til regional utvikling. I tillegg bevilges det betydelige
midler direkte til Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet til
innovasjonstiltak. Nord-Norge har mange små og sårbare
lokalsamfunn. Jeg vil derfor nevne at Regjeringen har lagt opp til
merkbar styrking av innsatsen for småsamfunn i 2007. Vi ønsker
spesielt å støtte opp under samfunnsentreprenører som vil noe med
lokalsamfunnet sitt, og prøve ut nye måter å jobbe på.
Og det er her utfordringene for
samisk næringsliv og næringslivsutvikling ligger. Det er viktig at
samiske aktører melder sin interesse for innovasjon,
entreprenørskap, bedriftsutvikling og småsamfunnsinnsats.
En sluttrapport fra Innovasjonsløft
Nord viser at det å utvikle bedre nettverk, flere
samarbeidsareanaer og sterkere markedsorientering er en utfordring.
Rapporten peker på at små gründere og investorer mangler
møteplasser. Slik jeg ser det, vil det spesielt gjelde samiske
næringslivsaktører. Hvis vi ser på for eksempel samisk reiseliv, så
fins det mange små aktører som tilbyr opplevelsesturer hver for seg
og samhandler hver for seg med de store reiselivsaktørene. Her er
det viktig at de samiske aktørene danner samarbeid og nettverk seg
i mellom og utvikler et samordnet samarbeid med de store.
Regjeringen vil sette i verk et
verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske områder.
Vi ønsker å
satse på næringstilpasninger som er sentrale for samisk
kultur og gi bedre muligheter for utmarksnæringer, reiseliv og
duodji, gjerne i kombinasjon med andre virksomheter.
Bevilgningene til regional FoU og
innovasjon foreslås økt i 2007 til 42,5 mill. kr. Dette skal bidra
til bedre samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og
offentlige myndigheter. Målsettingen er å utvikle lokal og
regionale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår
for innovasjonsbasert verdiskapning og øke omfantet av lønnsomme
etableringer.
Det er kjent fra tidligere
undersøkelser at samisk næringsliv i svært liten grad har samarbeid
med forskningsmiljøer. Dette må vi klare å endre på i dag. Vi har
jo fått mange samiske forskningsmiljøer som sikkert er klare til å
bistå samiske entreprenører og etablerere. Slik kan tradisjonell
erfaring, kunnskap og kapital møtes og utvikles til verdifull
kunnskap for næringsutvikling og entreprenørskap i samiske
bygder.
Regjeringen vil at Norge skal være
ledende i utviklingen av kunnskap for og i
nordområdene. Felles for alle de oppgaver vi står overfor er
behovet for kunnskap. Det gjelder ressursforvaltning,
næringsutvikling, miljø og klimaendringer. Vi behøver kompetanse i
form av høyt utdannede mennesker, forskningsvirksomhet og
teknologiutvikling. Derfor dobler Regjeringen bevilgingene
til Barents 2020 til 20 mill kr. i 2007. Barents 2020 skal også
fungere som bindeledd mellom kompetansemiljøer, akademiske
institusjoner, næringslivs- og industriinteresser i ulike land som
er opptatt av nordområdene.
Arve Johnsen har på oppdrag av
utenriksministeren utarbeidet en rapport om ” Barents 2020” med
forslag til prosjekter, finansiering, organisering og
fremdriftsplan. Han har som et av prosjektene foreslått et prosjekt
om ” ressursene i nord og urfolk”. Han foreslår at dette ledes av
Samiske institusjoners nordområdenettverk og at samarbeidspartnere
kan være Universitetet i Tromsø, Barentsinstituttet,
urfolksorganisasjoner i Russland og relevante institusjoner i
Canada.
Jeg er glad for at de samiske
institusjonene Árran lulesamiske senter i Tysfjord, Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift, Kompetansesenteret for
urfolks rettigheter, Sámi Allaskuvla/ Samisk Institutt i Katokeino
og Samisk nærings- og utredningssenter i Tana har inngått et
samarbeid og dannet et nettverk for nordområdespørsmål. Et slikt
samarbeid gjør de forholdsvis små samiske institusjonene bedre i
stand til å møte de utfordringene landets nordområdesatsing
medfører for det samiske samfunn.
Det internasjonale polaråret i
2007-2008 vil bli et løft for den internasjonale polarforskningen.
Regjeringen har besluttet at Norge skal være en aktiv deltaker og
har bevilget 80 mill. til dette. Polaråret vil gi oss kunnskap og
styrke samarbeidet mellom våre og andre lands forskere og
forskningsinstitusjoner.
En betydelig del av bevilgningene
til nordområdeforskning kanalisere gjennom Norges forskningsråd.
Forskningsrådet har lagt frem en egen nordområdestrategi hvor også
urfolksforskningen er med. Jeg er også glad for at Samisk Høyskole
nå nylig har fått innvilget 9 mill til prosjektet ” Ealát”.
Dette innebærer en mulighet til å få fram tradisjonell kunnskap og
kunne bruke denne sammen med ny viten og ressursforvaltning.
Klimaendringer/ tilpassinger
Urfolkene har verdifull kunnskap om natur, klima,
miljø og tradisjoner. De forvalter viktige kulturverdier og har
kunnskap om næringsveier under marginale vilkår. Dette er ressurser
som skal brukes i norsk nordområdepolitikk.
I en helhetlig ressursforvaltning
inngår beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolkenes næringer, av
kulturminner, tradisjonell urfolkskunnskap og arealer til
reindrift. I en slik forvaltning inngår også beskyttelse av miljøet
langs kysten og den tradisjonelle utøvelsen av sjøfiske og
laksefiske.
Arktisk råds klimarapport
dokumenterer hvordan urfolk har opplevd og tilpasset seg tidligere
klimaendringer. Konsekvensene av dagens klimaendringer for urfolks
levesett kan bli store. Regjeringen inviterer til et nært samarbeid
med urfolksrepresentanter i utvikling av nasjonale
tilpasningsstrategier. Regjeringen vil arbeide for at urfolks
kunnskap og observasjoner får en sentral plass i oppfølgingen av
klimarapporten.
Norge har formannskapet for Arktisk
råd til høsten 2008. I den forbindelse opprettes et
midlertidig sekretariat i Tromsö for 6 år i samarbeid med Sverige
og Danmark som har formannskapet de neste 4 årene fra 2008 til
2012. Arktisk Råd er et det eneste regionale samarbeidsorganet som
omfatter alle de åtte arktiske land; de fem nordiske, USA, Canada
og Russland. Rådet vil være et viktig samabeidsforum for
nordområdene.
Avslutning
God infrastruktur og et mangfoldig næringsliv er
grunnlaget for bosetting. For å sikre en positiv
befolkningsutvikling er det viktig at det etableres også
kunnskapsbaserte arbeidsplasser, slik at området blir et attraktivt
bosted for begge kjønn. Det er menneskene som gjør nordområdene
verdifulle for hele landet.
En av de viktigste forutsetninger
for å lykkes i å utvikle nordområdene, er kompetanse.
Samisk deltakelse til
nordområdeutviklingen både ved Sametinget, de samiske institusjoner
og det samiske samfunn er nødvendig for at lokalsamfunnene skal
være i stand til å mestre de store samfunnsendringene som kommer
som følge av en slik virksomhet. Det er derfor viktig at samiske
aktører danner samarbeid, gjerne i form av nettverk, for å gjøre
sin røst hørbar blant de store aktørene.
La oss alle arbeide for at
nordområdeutviklingen også skal bli et samisk eventyr.
Takk for oppmerksomheten!
