Dette nyhetsbrevet innholder:

• Færre asylsøkere til Norge de siste månedene
• 12 000 familiegjenforeninger i 2001
• Statsråd Erna Solberg besøkte svenske ministere
• UDIs vårkonferanse 2002

Færre asylsøkere til Norge de siste månedene

Foreløpige tall fra UDI viser at det kom om lag 4200 asylsøkere til Norge i første kvartal. Sammenliknet med tallene for tredje og fjerde kvartal i fjor har antallet gått ned, måned for måned.

Det er til nå registrert 1499 søkere i januar og 1382 søkere i februar, mens foreløpige tall viser at det kom i overkant av 1300 søkere i mars. Dette er en videreføring av tendensen vi har sett siden august 2001.

Store svingninger
- Vi ser større svingninger i asyltilstrømningen sammenlignet med tidligere år, sier ekspedisjonssjef i Kommunal- og regionaldepartementet Thor Arne Aass. I fjor varierte tilstrømningen fra 483 i januar til 2211 i august, da vi hadde en historisk topp. Skiftet skjedde i sommer og tidlig på høsten. Først og fremst mener jeg dette har sammenheng med at Norge ble med i Schengensamarbeidet i mars i fjor og påfølgende liberalisering av visumreglene i forhold til land som Bulgaria. Den største andelen av de som søker asyl, kommer fra europeiske land.

Arbeider for å begrense antallet grunnløse søkere
UDI arbeider med å begrense tilstrømningen av personer med antatt grunnløse søknader. Dette har bakgrunn i at det har vært en stor økning i søkere fra land der man antar at folk ikke har et beskyttelsesbehov. - Det siste halvåret er det gjennomført en rekke tiltak for å begrense tilstrømningen av antatt grunnløse søkere til Norge, og signalene herfra er nå tydelig restriktive. Men selv om antall søkere har sunket en del siden i sommeren i fjor, er det for tidlig å konkludere med om signalene har nådd fram før vi har sommeren bak oss, sier UDIs direktør Trygve G. Nordby.

Kontaktperson:
Ekspedisjonssjef KRD Thor Arne Aass, tlf. 22 24 71 70, e-post;

12 000 familiegjenforeninger i 2001

I 2001 fikk 12 095 personer opphold i Norge på grunnlag av familiegjenforening. 5 631 ble gjenforent med personer som er norske statsborgere. I overkant av 3 000 ble gjenforent med personer som enten har opphold på humanitært grunnlag (2 803), fått innvilget asyl (104) eller er overføringsflyktninger (218). Omtrent 2 500 fikk innvilget familiegjenforening med personer med bosettingstillatelse eller tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse.

Oversikt over de ti største nasjonalitetene som fikk opphold på grunnlag av familiegjenforening:

De aller fleste, 11 398, er gjenforent med ektefelle eller barn. De resterende er gjenforent med samboer eller på grunnlag av såkalte sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning.

Det stilles krav om underhold ved familiegjenforening. Det vil si at den som får opphold i Norge, må være forsørget. Forsørgelse kan være sikret av den personen de blir gjenforent med eller av familien hans/hennes. Den som får gjenforening kan også oppfylle underholdskravet selv dersom han/hun har egne midler eller vil få inntekt fra arbeid.

Ved familiegjenforening med norske borgere vil utgangspunktet være at det dispenseres dersom kravet til underhold ikke et oppfylt. For personer som har innvilget asyl eller har opphold på humanitært grunnlag på bakgrunn av søknad om asyl, stilles det ikke krav til underhold hvis de søker familiegjenforening med ektefelle eller barn. Ekteskapet må imidlertid være inngått før hovedpersonene reiste inn i Norge. Av de 12 095 personene som fikk innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening, var underholdskravet oppfylt for 7 291. I 2 914 av tillatelsene gjaldt det ingen underholdskrav og 1 890 fikk dispensasjon for underholdskravet.

Statsråd Erna Solberg besøkte svenske ministere

Kommunal- og regionalminister Solberg besøkte Sveriges bistands- og migrasjonsminister Jan O. Karlsson og integrasjonsminister Mona Sahlin onsdag i forrige uke.

Solberg, som hadde følge av statssekretær Kristin Ørmen Johnsen under besøket i Stockholm, ønsket med møtene å utveksle synspunkter og erfaringer med sine svenske kolleger. Også Sverige har opplevd en økning i asyltilstrømningen etter at Schengen-samarbeidet kom i gang i mars i fjor, og Solberg ønsket å ta opp aktuelle asyltrender og utfordringer knyttet til retur av asylsøkere som får avslag på sine søknader.

Klagesaker og enslige mindreårige
Kommunal- og regionalministeren ville også høre om Sveriges erfaringer med nemndbehandling av klager i asylsaker. Regjeringen i Sverige har vedtatt at den svenske Utlänningsnämnden skal nedlegges og at klagesakene i stedet skal opp for en ordinær domstol. Det er foreløpig ikke bestemt hvilke domstoler som skal overta klagebehandlingen og hvordan dette arbeidet skal organiseres.

Bistands- og migrasjonsminister Karlsson fortalte også om arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere. Som i Norge, har Sverige opplevd en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere. En bekymring han delte med Solberg var hvordan svenske myndigheter skal ta hånd om det økende antallet gatebarn fra Øst-Europa som ankommer Sverige som asylsøkere.

Integreringsspørsmål
Dommen mot Fadime Sahindals far falt samme dag som Solberg var i Stockholm, og dommen opptok naturlig nok integrasjonsminister Mona Sahlin. Hun oppsummerte debatten i Sverige i etterkant av drapet til at den ikke så mye hadde handlet om religion, men om verdier og integreringsspørsmål, noe hun anså som positivt.

Sveriges erfaringer med egenbosetting var også tema under besøket. Sverige innførte i 1994 en ordning der asylsøkere kunne flytte ut av mottak på egenhånd og finne bolig selv. Nå bosetter 57 prosent seg på egenhånd. Erfaringer tyder på at asylsøkere som bor utenfor mottaket, får en mer normal livssituasjon og et større ansvar for eget liv. De finner også lettere sin plass i lokalsamfunnet enn de som bor i mottak. Ulempene ved modellen er at det lett kan bli økt press på de store byene, der det fra før bor mange flyktninger.

Statsråd Solberg stilte spørsmål til Sahlin om hvilket tilbud som gis til personer som har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag når de er bosatt. Som i Norge gis det introduksjonsstønad. Sahlin opplyste at det satses på skreddersydde opplegg for språkundervisningen, slik at de som deltar skal få best mulig utbytte av opplæringen.

UDIs vårkonferanse 2002

"Arbeidsinnvandring
- hvilke utfordringer står Norge overfor?"

Tirsdag 23. april 2002 - 09:00-15:30
Radisson SAS Plaza Hotel – Oslo

Norges innvandringspolitikk er i endring. Ved årsskiftet åpnet regjeringen for økt arbeidsinnvandring til Norge av kvalifisert arbeidskraft fra land utenfor EØS-området.
På bakgrunn av signaler fra regjeringen om vilje til større arbeidsinnvandring og støtte for dette synet hos andre aktører, ble det i november 2001 nedsatt en strategigruppe i Utlendingsdirektoratet for å utrede de samfunnsmessige følgene av forskjellige veivalg på dette feltet. En presentasjon av disse scenariene vil være utgangspunktet for UDIs vårkonferanse 2002, hvor vi ønsker å belyse hvilke utfordringer Norge står overfor. Ulike aktører har uttrykt følgende om arbeidsinnvandring de siste årene:

Norge vil trenge 20-40 000 nye arbeidstagere i året fra nå av.
(ECON - Senter for økonomisk analyse, september 2001)

Vi har 70 000 arbeidsledige i Norge, mange av dem er innvandrere. Myndighetene
må gjøre en langt større innsats for å få dem ut i arbeid .
(LO-sekretær Liv Undheim, Dagsavisen 15.09.2000)

Erfaringene fra andre land med arbeidsinnvandring viser at de som kommer og slår rot, får bli. Slik kan det også bli i Norge, dersom LO bestemmer seg for å stå solidarisk med gjestearbeiderne og for å protestere dersom myndighetene vil kaste dem ut igjen.
(Lederartikkel, Dagsavisen 29.10.2001)

Økt arbeidsinnvandring vil gjøre det mulig med større skattelettelser og samtidig
dempe faren for høye renter.
(Statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik og finansministerkandidat
Per Kristian Foss, Dagens Næringsliv 02.10.2001)

Vi har alle lest om høyt kvalifiserte mennesker som ikke engang kommer på intervju
etter hundrevis av jobbsøknader på basis av at navnet deres ikke klinger norsk.
(Olaf H. Thommesen, Dagbladet 28.11.2001)

Kommunalminister Erna Solberg vil legge fram regjeringens politikk på konferansen. Arbeidsdirektør Lars Wilhelmsen skal snakke om behovene i arbeidsmarkedet og forskningsleder Grete Brochmann ved Institutt for samfunnsforskning og forsker Lars Østby ved Statistisk sentralbyrå vil kommentere scenariene. Joseph Chamie, direktør ved FNs befolkningsavdeling, vil snakke om migrasjon fra et internasjonalt perspektiv.

Konferansen avsluttes med en paneldebatt. Debattdeltagerne:

Ellen Stensrud, LO
Olav Magnussen, NHO
Lars Østby, SSB
Grethe Brochman, ISF
Manuela Ramin Osmundsen, Senter mot etnisk diskriminering
Trygve Nordby, UDI

Meld deg på: http://www.udi.no/default.asp?MenuID=3347&pubid=2726&intStrukturID=11243

Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass

Redaktør:
Ragnhild Aasen Jacobsen, e-post tlf. 22 24 71 23

Abonnement på Nyhetsbrevet er gratis.

Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo.
Faks 22 24 95 48