Innhold:
EU-utvidelsen og arbeidsinnvandring til Norge.
Viktig med møteplasser.
Norges-informasjon til FN-flyktninger.

EU-utvidelsen og arbeidsinnvandring til Norge

En svensk utredning om konsekvenser av EU-utvidelsen for innvandring (SOU 2002: 116) foreslår at Sverige tar i bruk visse overgangsordninger i forhold til de nye medlemslandene. Kommunalminister Erna Solberg har fått spørsmål i Stortinget fra Signe Øye (A) om hva den norske regjeringen vil gjøre. Hovedinnholdet i svaret er som følger:

I utkastet til tiltredelsestraktat mellom EU og de nye medlemslandene er det enighet om en overgangsperiode på inntil 7 år, hvor EU-landene har mulighet for å begrense adgangen til sine arbeidsmarked gjennom nasjonal lovgivning og bilaterale avtaler. Tyskland, Østerrike, Frankrike og Finland har så langt signalisert at de vil ta i bruk særskilte overgangsordninger, mens andre, bl.a. Danmark og Sverige, har signalisert at de vil åpne arbeidsmarkedet fra første dag.

Både den foregående og nåværende regjering har sagt at Norge ikke forutsetter å ta i bruk særskilte overgangsordninger når det gjelder fri personbevegelse i forbindelse med EU-utvidelsen og en ny EØS-avtale. EØS-avtalens rettigheter og plikter bør anvendes overfor det utvidede EU, med de tilpasninger som er avtalt mellom EU og tiltredelseslandene. Dette synet stilte vi oss bak gjennom en uttalelse fra EØS-EFTA-landene til EU-kommisjonen i mars 2001. I lys av behovet for arbeidskraft i flere sektorer har vi sett det som positivt at utvidelsen vil gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft som ikke kan skaffes innenlands.

Selv om vi åpner opp fra første dag, kan vi innenfor overgangsperioden på inntil 7 år sette i verk tiltak mot ny arbeidsinnvandring dersom det skulle oppstå alvorlig ubalanse i arbeidsmarkedet. En nordisk arbeidsgruppe, som Norge deltar i, ser nærmere på hvordan kriterier for bruken av en slik sikkerhetsmekanisme kan utformes. Jeg vil også minne om at spørsmål om fri bevegelse av personer i forhold til tiltredelseslandene vil være en del av en samlet forhandlingsløsning som Stortinget vil måtte ta stilling til.

Jeg har merket meg at en svensk utredning, som nylig ble lagt fram, foreslår at Sverige bruker muligheten for overgangsordninger når det gjelder fri personbevegelse. Begrunnelsen er ikke frykten for økt arbeidsinnvandring, men for økt tilstrømming av personer som vil utnytte svenske velferdsordninger eller begå kriminelle handlinger. Det er viktig å være oppmerksom på at den svenske regjeringen ikke har tatt stilling til forslagene. Utredningen skal først på alminnelig høring. Talsmenn for regjeringen har imidlertid sagt seg enig i utrederens vurdering av at det ikke kommer til å oppstå noen forstyrrelser på det svenske arbeidsmarkedet i forbindelse med utvidelsen. Forslagene har for øvrig blitt skarpt kritisert av arbeidslivets parter i Sverige, bl.a. fra LO. Vi vil vurdere om noen av momentene i den svenske utredningen har relevans for oss.

Til slutt vil jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Norge ved å åpne arbeidsmarkedet for de nye EU-landene, ikke gir slipp på kontrollmuligheter i forhold til ulovlig innvandring. Grensekontrollene mellom dagens Schengen-land og de nye EU-landene vil bli opprettholdt inntil disse har oppfylt alle krav til gjennomføring av Schengen-reglene. De vil bli underkastet samme grundige evaluering, som bl.a. Norge opplevde, før de kan bli med i Schengen.

Kontakt:
Avd.dir. Sissil Pettersen, Innvandringsavdelingen, KRD, e-post , tlf. 22 24 70 98.

Viktig med møteplasser

Møteplasser for kontakt og dialog er viktig for å få til en best mulig integrering. Kommuner må tilpasse sine tjenester og tilbud til at Norge i økende grad vil være et mangfoldig samfunn. Dette kom fram på en konferanse om det multi-etniske Norge som UDI og Kommunenes Sentralforbund arrangerte for ordførere og rådmenn den 23. januar.

Personer som søker asyl i Norge og får varig opphold, skal sammen med overføringsflyktninger bosettes så raskt som mulig. Dette krever at kommunene planlegger boliganskaffelse for disse, på linje med andre grupper med behov for slik bistand. Dette er i dag mange steder en flaskehals, og det blir en utfordring å finne gode løsninger både på kort og lang sikt. Husbanken har en del virkemidler, men andre muligheter må også tas i bruk.

Ikke bare flyktninger
Den største andelen innvandrere er ikke de som får opphold på grunn av behov for beskyttelse. De fleste kommer til Norge av andre grunner, for eksempel for å familiegjenforenes med nordmenn, eller for å arbeide en begrenset periode. I alle kommuner er det innvandrere, og det er viktig å legge til rette for at de kan få brukt sine ressurser og at det offentlige tjenestetilbudet må tilpasses endringene i befolkningen.

De siste 30 årene har nettoinnvandringen vært betydelig større enn den var tidligere. Alt tyder på at andelen innvandrere vil fortsette å øke i årene framover, særlig når det åpne europeiske arbeidsmarkedet utvides med nye medlemsland i EU. Tiden er inne til å forberede seg på de endringene som vil komme. Innvandrerbefolkningen er i dag gjennomsnittlig yngre enn befolkningen sett under ett, men om få år vil flere med innvandrerbakgrunn ha behov for blant annet sykehjemsplasser og andre omsorgstjenester.

Bør innkalles
Regjeringen ønsker at jobbsøkere med innvandrerbakgrunn skal få bedre mulighet til å presentere seg for potensielle arbeidsgivere. Alle statlige virksomheter skal nå innkalle minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søkeren er kvalifisert for stillingen. Dette bør også kommunale og private arbeidsgivere gjøre.

Lokale utfordringer
Økt innvandring betyr videreutvikling av et flerkulturelt samfunn. Det er på det lokale plan integreringen skjer, en prosess der personer med innvandrerbakgrunn og majoriteten må tilpasse seg hverandre, en prosess der alle har ansvar for å bidra. Sentrale myndigheter kan gi rammer for dette arbeidet, men møte mellom mennesker kan ikke styres gjennom lover og forskrifter. Lokalt initiativ og engasjement er helt avgjørende her.

Lokale innvandrerorganisasjoner, innvandrerråd og lokale kontaktutvalg har utviklet seg til viktige kontaktpunkter for myndighetene i enkelte kommuner og fylkeskommuner. Der slikt samarbeid fungerer, er det et viktig virkemiddel for økt deltakelse og for å sikre at myndighetenes tiltak er tilpasset innvandrernes behov.

Det er et stort potensial både i etablerte frivillige organisasjoner og i lokale innvandrerorganisasjoner når det gjelder å videreutvikle møteplasser for innvandrere og etniske nordmenn. Ordningen med flyktningguider er eksempel på et vellykket tiltak i mange kommuner.

Norges-informasjon til FN-flyktninger

Et nytt informasjonsopplegg for overføringsflyktninger som skal til Norge, skal bidra til en bedre integreringsprosess.

I november og desember var representanter for Utlendingsdirektoratet (UDI) i flyktningleire i Malaysia, Guinea og Tanzania for å informere FN-flyktninger som skal til Norge, om hva som venter dem i det norske samfunnet.

- Målet er å lette integreringsprosessen i norske lokalsamfunn gjennom å forklare hvordan det norske samfunnet fungerer, og å bidra til å skape realistiske forestillinger hos flyktningene om hvilke rettigheter og plikter de har i norske kommuner, sier regiondirektør Atle Berge ved UDI regionkontor Vest, som var med på informasjonsopplegget i flyktningleirene i Guinea.

Flyktningene har alle blitt valgt ut for gjenbosetting i Norge i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. Flyktningene i Malaysia (ca. 70 personer) er fra Indonesia og Myanmar (Burma), de i Guinea (ca. 75 personer) er fra Sierra Leone og Liberia, mens flyktningene som skal gjenbosettes fra Tanzania (ca. 150 personer) er fra Rwanda, Burundi og den DR Kongo.

- Flyktningene var svært interesserte, og alle de voksne som skal til Norge møtte opp. De stilte spørsmål om en rekke emner, blant annet om mulighetene for å få arbeid, hva slags mat det er mulig å få tak i i Norge og hva slags holdninger nordmenn har til flyktninger og innvandrere, forteller Berge. På forhånd hadde flyktningene fått utdelt UDIs brosjyre "Til deg som skal til Norge", noe som bidro til en konstruktiv dialog under informasjonsmøtene.

Seks bolker inngår i presentasjonen:
1. Generell presentasjon av Norge (geografi, klima, styresett etc.)
2. Bosetting i kommunene og ulike boformer
3. Skole og kvalifisering
4. Det norske arbeidsmarkedet
5. Familieliv i Norge
6. Ankomst til Norge (praktiske forberedelser, reise etc.)

- Vi tror dette informasjonsopplegget bidrar til å gjøre flyktningenes møte med Norge og norske lokalsamfunn enklere. Vi har allerede fått tilbakemeldinger fra kommuner om at opplegget letter deres informasjonsarbeid og starten på integreringsprosessen for flyktningene, sier Berge. Fra januar 2003 skal IOM (International Organization for Migration) utføre denne informasjonsoppgaven for UDI.

Kontaktperson:
Regiondirektør Atle Berge, UDI regionkontor Vest, tlf. 55 30 09 99.

Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass

Redaktør: Bjørn Rygh, tlf. 22 24 71 23, e-post:

Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo.
Faks 22 24 95 48

Ønsker du å abonnere, kan du melde deg på her: http://www.dep.no/krd/norsk/publ/periodika/nb/