Nyheter

• Rett og plikt til norsk lovfestes.
• Samarbeid mot tvangsekteskap.
• Støtte til kommunale tiltak for innvandrarar.
• Ny avtale om bosetting av flyktninger.
• Kvinner og innvandrarar i næringslivet.
• Strengere lover i Storbritannia.

Tidligere nyhetsbrev finnes på www.innvandringsnytt.no

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Rett og plikt til norsk lovfestes

Stortinget har nå sluttet seg til regjeringens forslag om å lovfeste opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Ordningen vil begynne å gjelde fra 1. september 2005.

Formålet med ordningen er å styrke innvandreres muligheter til å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Evnen til å bruke språket skriftlig og muntlig er en av de viktigste forutsetningene for å kunne delta i samfunnet. Språket er nødvendig for å kunne argumentere, engasjere seg i det politiske liv, skaffe seg informasjon og konkurrere om arbeid.

Å legge til rette for at innvandrere med liten eller ingen forkunnskaper i norsk lærer seg språket, er viktig for at samfunnet skal kunne ta del i og dra nytte av deres medbrakte ressurser og erfaringer, og for å motvirke marginalisering, diskriminering og andre former for utestenging i samfunnet. Lovfestingen av opplæringen skal sikre at innvandrere deltar i grunnleggende opplæring i norsk og samfunnskunnskap i løpet av den første tiden i Norge.

Hovedprinsipper i den nye ordningen
Med den nye ordningen får innvandrere rett og plikt til 250 timer opplæring i norsk og 50 timer i samfunnskunnskap. Kommunen den enkelte innvandrer er bosatt i skal tilrettelegge opplæringen, og den enkelte har individuell rett til opplæring raskt etter bosetting. Dersom det er behov for det, kan innvandreren få opp til 2 700 timer ytterligere opplæring.

For å få bosettingstillatelse (permanent oppholdstillatelse) eller norsk statsborgerskap, vil det være et vilkår at innvandreren har gjennomført 300 timer opplæring, eller kan dokumentere tilstrekkelig kunnskap i norsk eller samisk.

Hvem omfattes av ordningen?
Følgende grupper omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap:

• personer med asylstatus, herunder overføringsflyktninger
• personer med opphold på humanitært grunnlag
• personer med kollektiv beskyttelse
• familiegjenforente med disse
• familiegjenforente med norske eller nordiske borgere

Retten og plikten innebærer at disse gruppene får en plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring, og at de har rett til å få denne opplæringen gratis.

Følgende grupper innrømmes ikke rett til gratis opplæring, men har plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap betalt av dem selv eller av arbeidsgiver:

• arbeidsinnvandrere utenfor EFTA/EØS-området
• personer som kommer til landet på grunnlag av familiegjenforening med disse

Ordningen opererer videre med avgrensning etter alder. Nedre aldersgrense er satt til 16 år; dette fordi aldersgrensen for opphør av plikt til grunnskole er 16 år. Øvre aldersgrense er satt til 67 år, ettersom dette er den formelle pensjonsalderen i Norge. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være aktuelt at kommunen tilbyr norskopplæring til personer over 67 år. Denne vurderingen overlates til den enkelte kommune.

Fordi det kan være lite hensiktsmessig og urimelig å pålegge personer over 55 år en plikt til deltakelse i norskopplæring, har personer mellom 55 og 67 år en rett, men ingen plikt, til å delta i slik opplæring.

Noen grupper faller utenfor ordningen med rett og plikt til norskopplæring. Disse er blant annet:

• studenter
• au pairer og andre med midlertidig opphold
• nordiske borgere
• personer med opphold etter EFTA/EØS-regelverket

Tidsfrist
Ordningen innebærer at innvandreren har 3 år på seg til å bruke retten og oppfylle plikten til 300 timer opplæring. Har han eller hun behov for ytterligere opplæring, skal hele opplæringen gjennomføres i løpet av fem år.

Hva består kommunenes plikt i?
Det er kommunen som er ansvarlig for å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilbudet fra kommunen skal omfatte alle i målgruppen som er bosatt i kommunen, og skal tilpasses den enkeltes bakgrunn og forutsetninger. For å sikre dette, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan for alle deltakere. Kommunenes plikt gjelder i 5 år fra den enkeltes rett og plikt til opplæring inntrer.

Lovens ikrafttredelse og overgangsordninger
Det legges opp til at loven skal gjelde fra 1. september 2005. Den nye ordningen vil omfatte personer som får oppholdstillatelse etter denne dato. De som har fått slik tillatelse før denne dato, følger gjeldende regler for norskopplæring.

Det vil bli en overgangsordning i fem år fra 1. september 2005, og gjeldende regler og tilskuddsordning vil gjelde i inntil fem år etter at endringen trer i kraft. Dette innebærer at personer som ikke har fått opplæring i norsk tidligere, har fem år på seg til å gjennomføre dette.

Stortinget vedtok også å åpne for at personer som av særlige grunner er blitt forhindret fra å delta i opplæringen, og derfor normalt ville miste sin rett til dette, kan innvilges rett og plikt fra det tidspunkt de framsetter krav om opplæring. Dette vil bli tydeliggjort i en egen forskrift.

Læreplan og prøver for vurdering av deltakernes kunnskapsnivå
Utdannings- og forskningsdepartementet vil gjennom forskrift fastsette en læreplan for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Med forbehold om enkelte mindre justeringer vil denne læreplanen samsvare med den midlertidige læreplanen som har vært tilgjengelig siden juni 2004. Det vil også bli gitt regler om hva tilfredsstillende norskkunnskaper innebærer.

Utdanningsdirektoratet og Norsk språktest utvikler nå prøver for vurdering av deltakernes kunnskapsnivå.

Nasjonalt introduksjonsregister
I forbindelse med den nye ordningen innføres det et nasjonalt registreringssystem for deltakelse i norskopplæring og introduksjonsprogram for innvandrere. Formålet med registeret vil være å dokumentere enkeltpersoners deltakelse i introduksjonsordning og norskopplæring. Registeret vil kunne inneholde opplysninger om den enkeltes deltakelse i norskopplæring, om opplæringen skjer innenfor de fastsatte tidsrammene, samt opplysninger om avlagte prøver.

UDI vil ha hovedansvaret for det nasjonale registeret, mens kommunene vil få ansvar for registrering av egne deltakere. Registeret vil være internettbasert, men innsynsretten i registeret vil være begrenset i henhold til personopplysningsloven.

Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. (norskopplæring)

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Samarbeid mot tvangsekteskap

For å styrkje arbeidet mot tvangsekteskap er det etablert eit eige kompetanseteam. Målet er å auke innsatsen, kvaliteten og kompetansen på arbeidet som blir gjort.

Utlendingsdirektoratet (UDI), Noregs Raude Kross og politiet har etablert eit kompetanseteam retta mot generasjonskonfliktar relatert til tvangsekteskap. Kompetanseteamet skal auke samarbeidet mellom offentlege etatar og hjelpeorganisasjonar som på forskjellige måtar kjem i kontakt med menneske som blir utsette for tvangsekteskap.

Representantar frå UDI, Noregs Raude Kross og politiet blir faste deltakarar i kompetanseteamet. Andre etatar og organisasjonar som jobbar med tvangsekteskap, blir invitert til å leggje saker fram for drøfting i teamet. UDI har eit hovudansvar for kompetanseteamet.

Drøfter vanskelege saker
Teamet skal ikkje drive saksbehandling, men drøfte mogelege løysingar på vanskelege saker. I utgangspunktet er sakene anonymiserte. Konkrete saker kan likevel drøftast innanfor dei rammene forvaltningslova og innhenta samtykke set. Tilbodet er landsdekkjande, og det er derfor ikkje noko krav at den som melder ei sak er til stades på møtet. Deltakarane i kompetanseteamet er underlagd teieplikt.

Ei melding til kompetanseteamet må innehalde slike opplysningar:

• Ei kort og anonymisert framstilling av saka.
• Ei framstilling av kva for ei støtte som blir ønskt.
• Kva offentlege eller frivillige instansar saka gjeld, og kontaktopplysningar til dei.
• Kontaktopplysningar til den som melder saka (telefon og e-post).

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Støtte til kommunale tiltak for innvandrarar

I statsbudsjett for 2005 foreslår regjeringa å bruke 53,5 millionar kroner til prosjekt og tiltak i kommunane for å styrkje integreringsarbeidet.

Målet med tilskotsordninga er å styrkje integreringsarbeidet i kommunane. Ordninga skal også medverke til å sikre at innvandrarar av ulike kjønn blir stilte likt. Midlane skal brukast til å stimulere utprøving av tiltak og til utvikling av metodar som støttar opp om kommunale introduksjonsprogram for nyleg komne flyktningar og innvandrarar.

Alle kommunar kan søkje om midlar. Men dei 12 kommunane i landet med flest utanlandsfødde personar kan også søkje om midlar som

• stimulerer til tiltak som medverkar til at innvandrargrupper i større grad deltek i samfunnslivet, gjennom nettverksbygging, dialog og samhandling
• støttar opp om den nye introduksjonsordninga og norskundervisning
• går til utprøving av kvalifiseringsprogram for langtidsledige innvandrarar

30 millionar er planlagde å gå til vidareutvikling av introduksjonsordninga. 23,5 millionar er planlagde å gå til dei 12 kommunane i landet med flest busette innvandrarar, og av dette er det meininga at 10 millionar skal gå til utprøving av kvalifiseringsprogram for langtidsledige innvandrarar.

Rundskriv med informasjon om tilskotsordninga, mal for søknad og budsjett er lagt på UDI si nettside:

Rundskriv nr. 04/48, post 62 - Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrarar - del 2 - introduksjonsordning

Rundskriv om dei 13,5 millionane til kommunale tiltak for innvandrarar til dei 12 kommunane med flest innvandrarar:

Rundskriv nr. 04/49, post 62 - Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrarar - del 1

Søknader frå kommunane skal sendast til UDI, og søknadsfristen er 22. desember 2004.

Rundskriv om dei 10 millionane til utprøving av kvalifiseringsprogram for langtidsledige innvandrarar vil UDI sende ut om kort tid.

Kontakt:
Anne-Lise Braathen, tlf. 23 35 16 09, e-post:

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Ny avtale om bosetting av flyktninger

Regjeringen ved kommunalminister Erna Solberg og Kommunenes Sentralforbund (KS) ved Halvdan Skard har inngått en ny avtale om bosetting av flyktninger i kommunene. Avtalen er basert på bosettingsordningen som ble innført fra 2002.

Ordningen innebærer blant annet opprettelse av et nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger, der staten og kommunesektoren har tre representanter hver. Utvalget fastsetter det totale bosettingsbehovet for kommende år og fordeler det antall flyktninger hvert fylke skal bosette. I samarbeid med KS bestemmer Utlendingsdirektoratet hvor mange flyktninger den enkelte kommune skal anmodes om å bosette.

Avtalen understreker behovet for samarbeid mellom staten og kommunesektoren med sikte på at kommunene skal bosette alle flyktninger som skal bli i Norge, innen seks måneder etter vedtak om opphold. Partene forplikter seg til i fellesskap å arbeide for å finne løsninger som sikrer rask bosetting av personer med spesielle behov.

Avtalen om bosetting av flyktninger i kommunene.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Statistikk om kvinner og innvandrarar i næringslivet

Kvar tredje enkeltpersonføretak innanfor hotell- og restaurantverksemd har ein innvandrar som innehavar.

Kvinner og innvandrarar i næringslivet

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Strengere lover i Storbritannia

Menneskesmugling kan nå straffes med 14 års fengsel i Storbritannia. I tillegg er strengere lover for å hindre misbruk av asylinstituttet, trådt i kraft.

New laws to crack down on people trafficking and asylum abuse.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Hva skjer?

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Aktuelle lenker

• KRDs side på Odin: www.innvandring.no
• Barnas og ungdommens innvandringsportal: www.bip.no
• Utlendingsdirektoratet: www.udi.no
• Utlendingsnemnda: www.une.no
• Senter mot etnisk diskriminering: www.smed.no
• Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene: www.kim.no
• Innvandrerstatistikk: www.ssb.no/innvandring
• Nettsted for språklige minoriteter: www.bazar.deichman.no
  

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Om Innvandringsnytt

Utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet og Utlendingsdirektoratet.

Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass
Redaktør: Bjørn Rygh, e-post:
Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo
Telefaks 22 24 95 48

• Tidligere nyhetsbrev
• Nyhetsbrev på andre fagområder