Innhold:
Flere fikk asyl i 2003.
15 600 asylsøkere i 2003.
2 000 venter på bosetting.
Alderstesting av enslige mindreårige.
Flere fikk asyl i 2003
I 2003 fikk omlag 600 asylsøkere innvilget asyl etter
flyktningkonvensjonen. Det er flere enn noen gang
tidligere.
I tillegg fikk 2 200
asylsøkere opphold av beskyttelsesgrunner, mens 750 fikk opphold av
humanitære grunner. Videre har Norge gitt beskyttelse til
1 150 overføringsflyktninger i 2003.
Søkere fra 35 land
Det ble innvilget asyl til søkere fra 35
forskjellige land. De fleste som fikk asyl kom fra Russland
(tsjetsjenske borgere), Iran og Afghanistan. 29 prosent av de
som kom fra Kina fikk asyl.
Andelen som fikk innvilget
beskyttelse eller opphold økte fra 18 prosent i 2002 til
22 prosent i 2003, blant annet fordi andelen antatt grunnløse
saker var lavere enn årene før.
Flere får asyl på grunn av kjønnsbasert
forfølgelse
I 2003 fikk 50 personer asyl på grunn av kjønnsbasert
forfølgelse. De fleste kom fra Iran, Etiopia og Afghanistan. De
fleste av disse var kvinner som flyktet fra overgrep som
tvangsekteskap, æresdrap og voldtekter. Men noen homofile kvinner
og menn fikk også asyl på grunn av frykt for forfølgelse grunnet
seksuell legning.
For mer informasjon om asylsøkere
og flyktninger:
Avdelingsdirektør Paula Tolonen, tlf. 23 35 17 00 eller
mobiltlf. 913 12 825.
15 600 asylsøkere i 2003
Tilstrømningen av asylsøkere til Norge sank fra 2002 til
2003 med 11 prosent. Det er første gang siden 1995 at
asylsøkerkurven har pekt nedover, og tall hittil i år tyder på at
nedgangen fortsetter i 2004.
Dette gjenspeiler tendensen i
Europa forøvrig. I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
var det 22 prosent færre som søkte asyl i EU-landene i 2003
sammenlignet med året før. Det er spesielt færre asylsøkere fra
Irak og Afghanistan, mens antall asylsøkere fra Tsjetsjenia har
økt.
UNHCR mener mye av nedgangen kommer
av bedrede forhold i land som det tidligere Jugoslavia og
Afghanistan, men understreker samtidig at situasjonen og
stabiliteten i mange områder fortsatt er uklar.
Sjefen for UNHCR, Ruud Lubbers,
håper at tallene vil føre til at EU-landene ikke lenger diskuterer
innstramninger i asylpolitikken, men at det blir nytt fokus på hvor
viktig det er å beskytte flyktningene og finne permanente løsninger
for dem.
Rapporten fra UNHCR viser også at
det er store forskjeller på hvor mange flyktninger de enkelte
landene tar imot. Både Norge og Sverige tar imot over dobbelt så
mange flyktninger som gjennomsnittet i EU.
Asylsøkerne som kom til Norge i
2003, kom fra 114 forskjellige land. Over 40 prosent av dem
kom fra Europa, 33 prosent fra Asia og 24 prosent fra
Afrika. Det kom flest søkere fra Serbia og Montenegro (2 200),
Afghanistan (2 050), Russland (1 950) og Somalia
(1 600). Til sammen utgjorde søkere fra disse landene vel
halvparten av alle asylsøkere til Norge i 2003.
For mer informasjon om asylsøkere:
Avdelingsdirektør Paula Tolonen, tlf. 23 35 17 00 eller
mobiltlf. 913 12 825.
Se også UNHCRs statistikk:
http://www.unhcr.ch/statistics
2 000 flyktninger bor i mottak og
venter på bosetting
I 2003 ble totalt 5 250 flyktninger bosatt i landets
kommuner. Rundt 3 600 av disse ble bosatt direkte fra
asylmottak, mens 1 650 kom som overføringsflyktninger gjennom
FN. I tillegg ble det bosatt rundt 1 500 familiegjenforente
med flyktninger.
Målet var å bosette 6 800
flyktninger i 2003. Særlig i de store østlandskommunene er det et
stort gap mellom behovet for bosettingsplasser og antall bosatte.
Tatt i betraktning at en av intensjonene med den nye
bosettingsmodellen var å dreie bosettingen i retning av de sentrale
deler av østlandsområdet, viser dette at utfordringene på
bosettingsfeltet er store.
Store utfordringer
Ved utgangen av 2003 er det fortsatt omlag
2 000 flyktninger med vedtak om opphold som bor i asylmottak
og venter på bosetting. Det er viktig å opprettholde nivået på
bosetting i 2004, selv om antallet nyankomne asylsøkere går
ned.
Bosettingsbehov i 2004
Det er fortsatt mange som venter på bosetting,
særlig enslige. Bosettingsbehovet for 2004 er per i dag på om lag
5 700 plasser. Dette behovet kan bli justert i løpet av året,
avhengig av asyltilstrømningen og hvor stor del av asylsøkerne som
får oppholdstillatelse i Norge.
Selv om de av kommunene som ennå
ikke har vedtatt bosetting for 2004 skulle gi positivt svar på
anmodningen, vil behovet fortsatt være større enn tilbudet.
For mer informasjon om bosetting:
Avdelingsdirektør Skjoldvor Fjeldvær. Mobiltlf. 982 43
257 eller tlf. 23 35 17 00.
Omfattende alderstesting av enslige
mindreårige asylsøkere
I 2003 oppga 916 asylsøkere å være enslige mindreårige ved
ankomst til Norge. Etter alderstesting, viste 400 av disse seg å
være over 18 år.
De siste årene har
Utlendingsdirektoratet (UDI) registrert en markant økning i antall
voksne asylsøkere som oppgir å være under 18 år, i håp om å bli
behandlet som mindreårig. Derfor innførte UDI februar 2003 et nytt
system for aldersundersøkelser når det oppstår tvil om søkerens
alder.
- Ved å fortsette med
aldersundersøkelser i 2004, ønsker UDI å redusere antall søkere som
gir uriktige opplysninger om alder, for å sikre rettighetene til de
som reelt er barn og ungdom på flukt, sier Trygve G. Nordby i
UDI.
UDI har særskilt oppmerksomhet
rettet mot barn uten foreldre som søker asyl i Norge. Disse barna
har flere rettigheter og blir prioritert av UDI under behandling av
asylsøknaden og bosetting. Det er også særlige begrensninger for
retur av mindreårige til hjemlandet. Det er de siste årene
opprettet egne ankomstmottak for denne gruppen og mottakene har
tilknyttet psykiatrisk ekspertise. Alle enslige mindreårige
asylsøkere blir i dag plassert på egne mottak eller avdelinger
spesielt tilrettelagt for denne gruppen, og der de ansatte har
flyktningfaglig og barnefaglig kompetanse.
Den største tilstrømningen av
enslige mindreårige i 2003 var fra:
Afghanistan: 306
Somalia:117
Irak: 108
Etiopia: 57
For informasjon om enslige
mindreårige asylsøkere:
Pressetelefonen UDI: 23 35 17 00
Lysark fra UDIs pressekonferanse 19.02.2004
finnes her.
Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass
Redaktør: Bjørn Rygh, tlf. 22 24 71 23, e-post:
Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo.
Faks 22 24 95 48
Ønsker du å abonnere, kan du melde
deg på her:
http://www.dep.no/krd/norsk/publ/periodika/nb/
