|
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Erstatningsmeldingen behandlet I Stortinget
 Justiskomiteen i Stortinget behandlet mandag 4. april Stortingsmelding 44 (2003-2004) som blant annet omhandler erstatninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidte samer og kvener. Komiteen har i hovedsak sluttet seg til regjeringens forslag.
Regjeringen la fram stortingsmeldingen i fjor sommer. I denne meldingen foreslo regjeringen tilpasning av billighetserstatningsordningen for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidte samer og kvener. Årsaken er at det har vært vanskelig for disse gruppene å få tilkjent erstatninger, blant annet fordi det har vært vanskelig å dokumentere overgrep som har skjedd, og fordi tap av skolegang på grunn av krigen eller fornorskningsprosessen ikke har gitt rett til billighetserstatning.
Overgrep mot romanifolket
Myndighetene har tidligere bedt om unnskyldning for det overgrep som er begått mot taterne, blant annet tvangssteriliseringer, plasseringer på Svanviken arbeidskoloni, omsorgsovertakelse av barn og kriminalisering av taternes livsform som reisende. For å oppnå forsoning og ny tillit mellom romanifolk og myndigheter mener regjeringen at det i tillegg til å be om unnskyldning også må legges til rette for at det skal kunne gis billighetserstatninger for de overgrep som er begått. Sett i lys av hvor alvorlig et overgrep som tvangssterilisering er mener regjeringen at det ikke vil være urimelig med billighetserstatninger på rundt 150 000 kroner, men det er Billighetserstatningsutvalget som fastsetter det endelige beløpet. Stortinget har avgjort at der en person har blitt utsatt for flere overgrep, skal ikke beløpene avkortes selv om de samlet overstiger billighetserstatningsordningens øvre grense på 200 000 kroner. Dette betyr at for noen av romanifolket kan erstatningsbeløpene samlet komme over den øvre grensen, så lenge ikke erstatningssummen for hvert enkelt grunnlag overskrider 200 000 kroner.
Tapt skolegang for samer og kvener
Under store deler av 2. verdenskrig opphørte undervisningen helt mange steder i Finnmark og Nord-Troms. Skolesituasjonen var også vanskelig i etterkrigstiden på grunn av nedbrenningen under krigen. All undervisning ble gitt på norsk – et språk mange samiske og kvenske barn ikke forsto – og følgene er at mange samer og kvener aldri lærte seg å lese og skrive på eget morsmål. En del kan heller ikke lese og skrive på norsk. Regjeringen har derfor foreslått å og erstatninger til personer som hadde samisk eller kvensk som morsmål og heller ikke behersket norsk, og som mistet minst 1,5 års skolegang som en følge av krigen. Erstatning for tapt skolegang ligger normalt mellom 50 og 100 000 kroner, tatere som tapte skolegang fikk tilkjent et standardbeløp på 60 000 kroner. Også her vil det være opp til Billighetserstatningsutvalget og Stortinget å fastsette det endelige beløpet.
Søknad om erstatning
Det er viktig for regjeringen at det skal være enkelt og ubyråkratisk for gruppene det gjelder å søke om erstatninger. Samer og kvener som tidligere har søkt om erstatninger skal slippe å søke på nytt.
Ettersom det i mange tilfeller er vanskelig å dokumentere overgrep som har blitt begått, mener regjeringen at det må vurderes hvilke muligheter søkerne har for å framskaffe nødvendig dokumentasjon. Med den kunnskapen man har om hva romanifolket ble utsatt for, bør det i tilfeller der dokumentasjon ikke kan framskaffes kunne legges vekt på egenerklæringer.
Stortinget ber om at departementenes arkiver over tidligere avslåtte søknader fra romanifolk/tatere blir gjennomgått, og at det blir sendt ut informasjon til disse om endringer i vilkårene for billighetserstatninger. Stortinget ønsker også at søknader om erstatning om tvangssterilisering fra andre enn romanifolk/tatere skal behandles på tilsvarende måte, uavhengig av hvilken etnisk bakgrunn søkeren har.
Søknader om erstatning skal nå behandles videre av Justissekretariatene som skal foreslå erstatningsbeløp, og forberede søknadene for Billighetserstatningsutvalget.
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Årets tilskuddsmidler til nasjonale minoriteter fordelt
 Tre millioner kroner hadde departementet til fordeling på tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter i år. Midlene er nå fordelt, og også i år har departementet valgt å prioritere organisasjonsstøtten til de frivillige, medlemsbaserte organisasjonene.
Målet med tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter er å støtte virksomhet som bidrar til aktiv samfunnsdeltakelse, som sikrer alle like muligheter og som motvirker diskriminering av nasjonale minoriteter. Tilskuddsordningen skal bidra til at prinsippene som er nedfelt i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter blir fulgt opp. Tilskudd over ordningen kan gis både som grunnstøtte og prosjektstøtte.
Innen søknadsfristen 1.desember i fjor hadde departementet mottatt 65 søknader på i overkant av 15 millioner kroner. Av de tre millionene som var til rådighet har departementet valgt å fordele ca to millioner i grunnstøtte til organisasjoner innenfor de forskjellige nasjonale minoritetene. Dette er også en oppfølging av regjeringens Sem-erklæring som sier at det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile økonomiske betingelser. Den siste millionen er fordelt til forskjellige prosjekter, fordelingen av midlene er vist i tabellen under.
Det finnes andre tilskuddsordninger som er aktuelle også for gruppene innenfor de nasjonale minoritetene. I Nyhetsbrev 4/2004 skrev vi om noen av disse.
Slik er midlene fordelt:
|
Norske Kveners forbund |
930 000 |
Grunnstøtte |
|
Landsorganisasjonen for Romanifolket |
245 000 |
Grunnstøtte |
|
Romanifolkets landsforening |
470 000 |
Grunnstøtte |
|
Foreningen Roma |
210 000 |
Grunnstøtte |
|
Skogfinske interesser i Norge |
50 000 |
Grunnstøtte |
|
Den Norske Rom-forening |
50 000 |
Støtte til oppstart av foreningen |
|
Ruijan Kaiku – kvensk avis |
150 000 |
Driftstilskudd |
|
Det primitive teater |
20 000 |
"Spillet om innvandrerne" (skogfinsk) |
|
Karine Jacobsen og Kine Johansen |
20 000 |
Utgivelse av CD med kvensk ungdomsmusikk |
|
Skallelv bygdelag |
10 000 |
Bygdebok for Skallelv (kvensk) |
|
Svullrya barnehage og skole |
20 000 |
Prosjekt "Skogfinsk identitet" |
|
Romanifolkets landsforening |
50 000 |
Midtsommertreff |
|
Landsorganisasjonen for Romanifolket |
50 000 |
Utvikling av språkprosjekt i romani |
|
Landsorganisasjonen for Romanifolket |
35 000 |
Norsk/svensk kultursamarbeide |
|
Landsorganisasjonen for Romanifolket |
50 000 |
Gjenforening av slekter |
|
Norske Kveners forbund |
120 000 |
Handlingsprogram for revitalisering av kvensk språk og kultur |
|
Arina |
20 000 |
Prosjektstøtte til Arina (kvensk) |
|
Kulturforeningen IAGORI |
170 000 |
Den internasjonale Sigøynerfestivalen |
|
Høgskolen for førskolelærerutdanning Dronning Mauds Minne |
150 000 |
"Romanifolket – fra barn til voksen"
(barnehage- og skoleprosjekt) |
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Ny forskningsmelding:
Regjeringen vil utvikle plan for forskning på nasjonale minoriteter
 I Stortingsmelding 20 – Vilje til forskning – er forskning på nasjonale minoriteter omtalt spesielt. Regjeringen ønsker å utvikle en plan for forskning på nasjonale minoriteter i samarbeid med representanter for minoritetene.
Ettersom Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter trådte i kraft etter at forrige forskningsmelding ble lagt fram, er det ikke utviklet strategier for forskning på nasjonale minoriteter. Norge har ikke i dag det nødvendige datagrunnlaget for å kunne følge opp rammekonvensjonens forpliktelser overfor disse gruppene. De mest presserende forskningsbehovene har til nå vært løst ac hoc. For å følge opp rammekonvensjonen og for å få oversikt over hva slags datagrunnlag som bør utvikles, vil regjeringen i samarbeid med representanter for de nasjonale minoritetene utvikle en plan for forskningen på området.
Les hele stortingsmeldingen her.
Les utdraget som omhandler forskning på nasjonale minoriteter her.
Kontaktperson 
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
8. april er rom/sigøynernes internasjonale dag
 8. april 1971 ble den første internasjonale romkongressen holdt i London, der ble også den internasjonale romdagen innstiftet. Dagen har en hovedmarkering hvert år, i år er den lagt til Beograd.
Den internasjonale romdagen er en dag til glede over egen kultur og identitet - og en dag til sorg. Holocaust hviler som et tungt minne i roms historie, og i dagens Europa foregår det daglig brudd på elementære menneskerettigheter i form av rasisme og elendige levekår.
Gelem, gelem…
8. april vil bli markert overalt hvor det bor rom/sigøynere, men spesielt i Europa hvor det bor over ti millioner. "Gelem, gelem – jeg går og går" – roms "nasjonalsang" – ble sunget første gang i London 1971 og vil også være å høre i år der dagen blir markert. Markeringen i år blir spesiell også på andre måter; Det europeiske forum for rom og reisende – som er opprettet av Europarådet – skal ha sitt første plenumsmøte i 2005.
Utmerkelse til Raya
Den norske sigøynerartisten Raya Bielenberg var til stede ved etableringen av den internasjonale romdagen i London i 1971. I 2000 var hun invitert til å underholde under hovedmarkeringen av dagen i Kosovo. Raya er også invitert til å underholde under årets markering i Beograd, i tillegg vil hun bli hedret med en pris for sitt arbeide for rom gjennom mange år.
Foto: Kirkens Nødhjelp
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Norske rom/sigøynere organiserer seg
Siden desember har ikke mindre enn to nye romforeninger blitt opprettet i Norge. Først ute var Den Norske Rom-forening, senere har også Norsk Rom-befolkning etablert seg.
Kommunalminister Erna Solberg var i februar på besøk hjemme hos Johannes Andreas Müller, bror av Roland Smith som er leder for Den Norske Rom-forening. Foreningen organiserer ca 50 av rom/sigøynerne i Norge, og har som mål å arbeide for å bedre levekår for rom, spesielt barn og ungdom og skolegang. Foreningen har fått tilsagn om prosjektstøtte på 50 000 kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet for å starte opp organisasjonen.
I februar ble også Den Norske Rom-befolkning etablert. Leder i foreningen er Alex Karoli.
Begge foreningene har vært i møte med departementet og statssekretærene Ellen Inga O. Hætta og Cathrine Bretzeg. Departementet synes det er positivt at rom i Norge organiserer seg, og foreningene kan være kontaktpunkter mellom gruppen og myndighetene.
Les mer om statsrådens besøk hos Den Norske Rom-forening her.
Fra statsrådens besøk hos Den Norske Rom-forening. Foto: Eline Bjerke
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Høstmøte i Europarådets ekspertgruppe for rom-spørsmål
 Slovakia inviterte Europarådets ekspertgruppe for rom-spørsmål – MG-S-ROM – til å holde sitt årlige høstmøte der i november fjor. Bakgrunnen var kritikk som var framsatt om diskriminering av rom, og påstander om tvangssterilisering av rom i Slovakia.
MG-S-ROM har deltatt i en offentlig høring om situasjonen for rom i Slovakia. Under høringen forsikret myndighetene i Slovakia at tvangssterilisering ikke er en del av offentlig politikk. Det er imidlertid noe usikkert om alle leger tar de nødvendige etiske hensyn.
Norge orienterte
Under høstmøtet i november i fjor presenterte de slovakiske myndigheter sin politikk og sine tiltak overfor rom-befolkningen. Norge orienterte om arbeidet med å legge til rette for erstatningsordninger for personer som har vært utsatt for tvangssterilisering. Vi presenterte også sammen med Forum of European Roma Young People utkastet til rapport fra seminaret "Roma Youth and Alternative to Migration" i Budapest i oktober. Seminaret var ett av tiltakene under det norske formannskapet i Europarådet 2004.
MG-S-ROMs arbeide
MG-S-ROM har to møter i året, et vårmøte i Strasbourg og et høstmøte i ett av Eurpoarådets medlemsland. Ekspertgruppen har som oppgave å gi informasjon om "good practises" i landene med henhold til politikk og tiltak overfor rom, og i de senere år også romani. De foreslår og forbereder resolusjoner for Europarådets ministerkomite, belyser spesielle forhold gjennom utredninger og gjennom "fact finding missions" i medlemslandene. Kommunal- og regionaldepartementet representerer Norge i MG-S-ROM.
Les mer om seminaret "Roma Youth and Alternative to Migration" i nyhetsbrev 5/2005.
Les mer om Europarådets arbeide her.
Kontaktperson |