Historisk arkiv

Spørsmål og svar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Hvorfor skal samene få særskilte rettigheter?
Hvor mange samer er det egentlig?
Hvem er same?
Hvor bor samene?
Hvem er urfolk?
Hvorfor eget sameting?
Hvilket ansvar har Sametinget?
Hvorfor skal samene konsulteres?
Hva er tradisjonelle samiske næringer?

Spørsmål og svar om finnmarksloven

______________________________________________________________________________

Hvorfor skal samene få særskilte rettigheter?
Norge er juridisk forpliktet til å gi samene rettigheter, både gjennom lovbestemmelser og i henhold til internasjonale konvensjoner.

Samene er anerkjent som et urfolk i Norge (også av Høyesterett i Selbudommen). I ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 1b defineres urfolk som:
”Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.”

Som et opprinnelig folk bør samene ha samme rett som nordmenn til å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. For at en minoritetsgruppe skal kunne dette, må det iverksettes særskilte tiltak. Dette er ikke ensbetydende med at samene er gitt særskilte rettigheter. Det legges også til rette for at nordmenn får sikret og utviklet sin kultur, språk og samfunnsliv.

Særskilte tiltak, som opprettelse av et eget Sameting har vært ansett som nødvendig, da samisk kultur, språk og samfunnsliv sikres og utvikles best om samene selv har ansvaret for dette.

Samene har i betydelig grad sin kultur knyttet til tradisjonell bruk av naturressurser. Det er derfor nødvendig å verne de materielle forutsetningene for kulturen.

 

Hvor mange samer er det egentlig?
Det er ikke gjort registreringer av personer på etnisk grunnlag i Norge, så eksakte beregninger av antall samer finnes ikke. Det er imidlertid anslått at det finnes mellom 60 og 70 000 samer totalt i Norge, Sverige, Finland og Russland. Av disse anslår man at ca 40 000 bor i Norge.

Les mer hos Statistisk sentralbyrå

 

Hvem er same?
Det er ikke er entydig hvem som inngår i samebefolkningen. Over tid har ulike definisjoner blitt benyttet av ulike aktører.

I Norge har man i Sameloven definert "same" ut fra en kombinasjon av språklige og subjektive kriterier. Her heter det at de som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten har samisk som hjemmespråk eller minst en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforeldrene har eller har hatt samisk som hjemmespråk, eller at en er barn av en som allerede er registrert i samemanntallet kan kreve seg innmeldt i samemanntallet i bostedkommunen og er valgbare til Sametinget.

Les mer hos Statistisk sentralbyrå

 

Hvor bor samene?
De tradisjonelle samiske bosettingsområdene strekker seg hovedsakelig over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland, fra Midt-Norge og Midt-Sverige til østlige deler av Kolahalvøya.

I Norge er de tradisjonelle samiske bosettingsområdene i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag og deler av Hedmark. I våre dager er det også mange samer bosatt i andre deler av landet. 

Les mer hos Statistisk sentralbyrå

 

Hvem er urfolk?
Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først. De har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet, men dette gjelder ikke alltid. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolket et betydelig flertall av befolkningen. Les mer

 

Hvorfor eget sameting?
Samelovens paragraf 1-2 slår fast at samene skal ha sitt eget folkevalgte Sameting valgt av og blant samer i Norge. Opprettelsen av sametinget er et sentralt element i oppfyllelsen av Grunnlovens paragraf 110a som slår fast at ”Det paaligger Statens Myndigheter at legge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv”.

 

Hvilket ansvar har Sametinget?
Sametingets virksomhet er tosidig, det tjener som samenes folkevalgte organ og fremmer politiske initiativ – og det tar seg av forvaltningsoppgaver som nasjonale myndigheter eller gitte lover har delegert til Sametinget.
Gjennom Samisk utviklingsfond deler Sametinget ut tilskudd til samiske organisasjoner, samisk husflid og håndverk. Sametinget har det formelle ansvaret for samisk språk i Norge, de har også ansvaret for saksområdet samisk kultur, samiske kulturminner og Samisk utdanningsråd. De har dermed blant annet ansvar for utvikling av samiske læremidler.
Les mer hos Sametinget

 

Hvorfor skal samene konsulteres?
Som urfolk har samene rett å bli konsultert i saker som angår dem. Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, artikkel 6. Regjeringen og Sametinget har inngått en avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Statlige myndigheter kan også ha plikt til å konsultere med andre samiske interesser i tillegg til Sametinget. Dette gjelder særlig i saker som direkte berører samiske næringer, slik som reindriften.
Les mer

Hva er tradisjonelle samiske næringer?
Det tradisjonelle næringsgrunnlaget for samene har vært fiske, jordbruk, duodji (samisk kunst og håndverk), reindrift og utmarksnæringer – for eksempel bærplukking, innlandsfiske og vedhogst.
De arktiske naturforholdene har gjort det mest hensiktsmessig å livnære seg av en kombinasjon av næringer.
I sjøsamiske områder, langs kysten av Troms og Finnmark, har ofte en kombinasjon av fiske og jordbruk/husdyrhold vært vanlig.
I Norge i dag er reindriften en eksklusiv samisk næring, det er bare personer av samisk ætt og med tilknytning til en reindriftsfamilie som har rett til å drive reindrift. Ca 2800 personer er tilknyttet den samiske reindriften.