Nye bestemmelser i loven
Den nye loven gir rett til statsborgerskap dersom nærmere spesifiserte vilkår er oppfylt. Alle materielle vilkår for statsborgerskap fremgår av loven, Den gamle loven var i stor grad en rammelov. Endringen medfører dermed at langt mindre blir overlatt til forvaltningens skjønn enn i dag.

Ny lov bygger på prinsippet om ett statsborgerskap. Enkelte land praktiserer en ordning som innebærer at den enkelte først mister sitt statsborgerskap etter at norsk statsborgerskap er innvilget. Søkere fra disse landene må dokumentere at vedkommende er løst fra annet statsborgerskap innen ett år etter at norsk statsborgerskap er innvilget. Dersom søkeren ikke følger opp løsningskravet, vil det norske statsborgerskapet bli tilbakekalt. Personer som er født norske, men som ikke har vært bosatt i Norge i 2 år innen fylte 22 år, vil miste sitt norske statsborgerskap automatisk, med mindre de søker om å beholde det. Bortfall av norsk statsborgerskap kan ikke føre til statsløshet, ettersom regelen bare gjelder personer med dobbelt statsborgerskap.

Etter ny lov får barn statsborgerskap automatisk ved fødselen dersom mor eller far er norsk, uavhengig av om foreldrene er gift og uavhengig av om barnet er født i Norge eller i utlandet. Barn kan få norsk statsborgerskap etter søknad fra fylte 12 år. Foreldre med foreldreansvar må søke på barnets vegne. Endringen består i at barnet kan søke statsborgerskap, selv om foreldrene ikke søker norsk statsborgerskap. For personer ankommet Norge som barn, settes kravet til botid i Norge til 5 år. For øvrig er hovedregelen 7 års botid. Botiden på 7 år skal kunne opptjenes i løpet av en 10-årsperiode.

Søkerens identitet må være avklart. Er søker ilagt reaksjon for straffbar handling kan han/hun ikke få norsk statsborgerskap i en bestemt tid (karenstid). Karenstidens lengde og utgangspunkt er avhengig av hvilken straff/reaksjon som er ilagt.

Fra 1. september 2008 gjelder krav om at søkeren har deltatt i norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.

Utlendingsnemnda blir ny klageinstans i statsborgersaker. Arbeids- og inkluderings-departementet har tidligere hatt denne oppgaven.

Endringer i departementets styringsadgang
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i loven adgang til å gi generelle instrukser til Utlendingsdirektoratet (UDI) på statsborgerfeltet, men kan ikke instruere om avgjørelsen i enkeltsaker. Departementet har adgang til å bringe UDIs positive vedtak i statsborgersaker inn for Utlendingsnemnda (UNE) til vurdering. Departementet har adgang til å bringe spørsmålet om gyldigheten av UNEs positive vedtak inn for domstolene til prøving. Kongen i statsråd er klageorgan i saker som vedrører hensynet til rikets sikkerhet og utenrikspolitiske hensyn, dersom departementet har benyttet sin instruksjonsmyndighet i slike saker. Stornemndsbehandling i UNE skal kunne finne sted i saker etter statsborgerloven.

Det innføres frivillige seremonier for nye norske statsborgere. De som kan delta er nye statsborgere som er fylt 18 år og som får innvilget norsk statsborgerskap etter 1. september 2006. Se egen pressemelding om gavebok til nye statsborgere.

Ny lov om statsborgerskap (lov 10. juni 2005 nr. 51) ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2005.

Lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap