Beregningsutvalget la fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran årets lønnsoppgjør 19. februar og en endelig utgave 26. mars, jf. NOU 2010:4.

I denne rapporten gis oppdaterte tall over lønnsutviklingen og en oversikt over hovedtrekkene i årets lønnsoppgjør. Dessuten presenteres nye tall over utviklingen i lønnsfordelingen. Dette materialet offentliggjøres nå som en nettversjon, men blir innarbeidet i rapporten som trykkes i NOU-serien i mars til neste år.

 

Hovedpunkter i rapporten

 

1. Ny informasjon om lønnsutviklingen fra 2008 til 2009

Gjennomsnittslønnen (inklusive opsjons- og naturalytelser) for ledere med yrkeskode administrerende direktør i foretak i næringsvirksomhet falt med 1,6 prosent fra september/oktober 2008 til samme tidspunkt i 2009. Året før var det en vekst på 10,3 prosent. Opsjons- og naturalytelser påvirket i liten grad lønnsveksten både i 2008 og i 2009.

For toppledere i offentlig sektor var gjennomsnittlig lønnsvekst 5,8 prosent fra oktober/desember 2008 til oktober/desember 2009, mot 6,8 prosent året før.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn (både heltid og deltid) ble samlet sett redusert fra 2008 til 2009. Kvinners gjennomsnittslønn utgjorde 84,7 prosent av menns i 2009, mot 83,9 prosent i 2008.

 

2. Trekk ved lønnsutviklingen fra 2009 til 2010

Utvalget har oppsummert resultater fra lønnsoppgjørene så langt i 2010 i en del forhandlingsområder. I tillegg til overheng og avtalte tillegg gjengitt nedenfor, kommer lønnsglidningen gjennom 2010.

For industriarbeidere i NHO-bedrifter er lønnsoverhenget til 2010 1,0 prosent. Sammen med tarifftilleggene i 2010 gir det et bidrag til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 på vel 2 prosentpoeng.

For HSH-bedrifter i varehandel gir overhenget til 2010 på 0,7 prosent, de avtalte tarifftilleggene i 2010 (0,7 prosent) og tillegget på garantiordningen i år (0,2 prosent) et bidrag til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 på 1,6 prosentpoeng.

I staten gir overhenget til 2010 på 0,6 prosent og tarifftilleggene i 2010 et bidrag til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 på 2,9 prosentpoeng.

For ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4) i KS-området gir overhenget til 2010, beregnet til 1,1 prosent, og tarifftilleggene i 2010 et bidrag til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 på 3,3 prosentpoeng.

I Spekter-bedrifter eksklusive helseforetakene gir overhenget til 2010 på 0,9 prosent og de sentralt avtalte tilleggene i 2010 et bidrag til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 på om lag 1¼ prosentpoeng. Det er for tidlig å gi anslag på de lokale tilleggene.

I helseforetakene gir overhenget til 2010 et bidrag til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 på 2,0 prosentpoeng. Det er for tidlig å gi anslag på de sentrale og lokale tilleggene

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, gir overhenget til 2010 på 1,0 prosent og de avtalte tarifftilleggene i 2010 et bidrag til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 på 2 prosentpoeng.

 

3. Lønnsfordelingen

Lønnsforskjellene økte svakt fra 2008 til 2009. Fra 1997 til 2009 økte de 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10) sin andel av samlet lønnssum med 1,3 prosentpoeng til 19,4 prosent. Grupper med lavere og midlere lønninger har fått sin andel redusert i denne perioden.

Områder med lavere lønn enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området har tradisjonelt vært definert som lavlønnsområder. Med denne grensen var 18 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2009. Andelen har samlet vært ganske stabil over tid, men har gått noe ned for kvinner.

 

Last ned rapport

 

Kontakt

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Øystein Olsen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 21 09 49 90/918 27 944 (mobil) eller e-post: oyo@ssb.no.