Historisk arkiv

Hovedtrekkene i reformen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

Hovedtrekkene i den nye uførereformen.

  

1

Regjeringen vil at færre skal bli varig uføre og at det skal bli lettere å delta helt eller delvis i arbeidslivet med den arbeidsevnen man har. Først og fremst er en uførereform viktig for den enkelte. I tillegg er uførereformen nødvendig for å sikre og utvikle det norske velferdssamfunnet, slik at vi kan betale både for framtidas velferdsordninger og for andre offentlige oppgaver som helse, skole og samferdsel.

Uførereformen gjelder både uføretrygden før man blir 67 år og alderspensjonen til uføre. Reformen kan ses som ledd både i innholdsreformen i NAV og pensjonsreformen.

  

2

Regjeringen foreslår en bedre uføreordning enn dagens. Samfunnet skal ta vare på dem som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet.  Regjeringen satser på bedre oppfølging av den enkelte og en enklere og mer fleksibel uføretrygd.  Det betyr:

  • Uføretrygden skal fortsatt gi en varig inntektssikring. Det gir den enkelte verdighet og trygghet.
  • Uføretrygden får nye beregningsregler. Gjennomsnittlig uføretrygd blir noe høyere etter skatt.
  • Dagens uførepensjonister går ikke over på ny beregningsmodell, men omfattes av nye skatteregler. De vil likevel beholde tilnærmet samme ytelse etter skatt fordi de vil få en høyere uføretrygd før skatt.
  • Uføre sikres en god alderspensjon, og skjermes delvis for levealdersjusteringen.

 

3

Regjeringens forslag til nye beregningsregler og nye og mer forutsigbare muligheter for å kombinere uføretrygd og arbeid vil motivere til arbeid for uføre som har mulighet til å forsøke seg i arbeid eller øke stillingsandelen. Regjeringens forslag vil også stimulere til økt bruk av gradert uføretrygd, i tråd med tankegangen bak graderte sykmeldinger – det beste for den enkelte er å opprettholde en tilknytning til arbeidslivet.

  

Hovedpunktene i forslaget

  • Den nye uføretrygden skal være en kompensasjon for tap av inntekt, målt ved inntekten de siste årene før uførheten oppstår. Uføretrygden foreslås beregnet på grunnlag av inntekten i de beste tre av de siste fem årene. I dag beregnes uførepensjonen etter samme prinsipp som alderspensjon, der inntekt i hele yrkeskarrieren trekkes inn i beregningen. Det medregnes inntekt opp til 6 G.
     
  • Uføretrygden skal skattlegges på samme måte som lønn. Brutto uføretrygd økes med gjennomsnittlig 15 prosent for å kompensere for dette. Også minsteytelsene justeres opp for å kompensere for økt skatt.
     
  • Uføretrygden settes til 66 prosent av tidligere inntekt, det vil si samme nivå som for arbeidsavklaringspenger. Uføretrygden reguleres årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp, det vil si med et gjennomsnitt av lønnsutviklingen i samfunnet.
     
  • Regjeringen endrer ikke dagens behovsprøvde barnetillegg, og vil arbeide videre med ulike tiltak for å begrense barnefattigdom i forbindelse med oppfølgingen av fordelingsutvalget og velferds- og migrasjonsutvalget.
     
  • Det innføres en ny og fleksibel ordning for å kombinere uføretrygd og arbeid. Dagens system med automatisk revurdering av uføregraden og ett års venteperiode før man kan ta arbeid faller bort. Arbeidsinntekt opp til 0,4 G vil ikke føre til reduksjon i uføretrygden. Beløp ut over dette avkortes mot uføretrygden, men innvilget uføregrad endres ikke selv om arbeidsinntekten overstiger beløpsgrensen på 0,4 G. Dagens uførepensjonister får en beløpsgrense på 60 000 kroner fram til 2019.
     
  • Kravet til uføregrad for å komme inn i uføreordningen reduseres fra dagens 50 til 40 prosent for de som kommer fra arbeidsavklaringspenger.
     
  • Dagens krav om 40 års botid i Norge for å få full uføretrygd videreføres. Personer med kortere botid får, på samme måte som i dag, en forholdsmessig avkorting i trygden.
     
  • Innsatsen for å kunne tilby unge under 30 år tilrettelegging for å komme i arbeid forsterkes. Nivået på inntektssikringen for unge uføre videreføres ved at bruttonivåene økes for å kompensere for økt skatt.
     
  • Uføre skal fortsatt gå over fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Ny opptjeningsmodell for alderspensjon fases inn for uføre med årskullene fra 1954 til 1962, på samme måte som for yrkesaktive.
     
  • Uføre skal tjene opp pensjonsrettigheter som om de hadde fortsatt i jobb. De som omfattes av den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon tjener opp pensjonsrettigheter fram til 62 år, det vil si samme grense som for opptjening i ny AFP i privat sektor.
     
  • Uføres alderspensjon levealdersjusteres i utgangspunktet etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon. Regjeringen foreslår at uføre allerede fra 2011 får en delvis skjerming for virkningen av levealdersjustering, ved at uføre årlig skjermes for 0,25 prosentpoeng av virkningen. Skjermingsregelen gjelder årskullene 1944–1951.
     
  • I 2018 skal det vurderes hvordan uføres alderspensjon videre skal skjermes for virkningen av levealdersjustering. Vurderingen skal skje ut fra en helhetlig vurdering der observasjonene av arbeidsføres tilpasning til levealdersjusteringen og utviklingen i antall uføre vektlegges.
     
  • Regjeringen legger til grunn at offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft, og vil invitere organisasjonene til en prosess om utformingen av uføreytelsen i de offentlige ordningene.

Regjeringen vil satse sterkere på at flere med redusert og variabel arbeidsevne skal inkluderes i arbeidslivet. Også bruken av arbeidsmarkedstiltak skal gjennomgås. Dette kan ses på som ledd i Regjeringens arbeid med en fornyet og forsterket arbeidslinje.