Beregningsutvalget la 21. februar 2011 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør. Utvalget presenterer nå den endelige utgaven av rapporten.

Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2010 til 2011. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal og norsk økonomi.

Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, bl.a. tall for lønnsutviklingen for kvinner og menn, for lønn etter utdanning og for lederlønn. Dessuten legges det fram statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for personer.

 

Hovedpunkter i rapporten

Veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2009 til 2010 for lønnstakere under ett er av utvalget foreløpig anslått til 3¾ prosent.

Lønnsoverhenget [1] til 2011 anslås i gjennomsnitt til 1,9 prosent. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn til 2010.

For industriarbeidere i NHO-bedrifter er overhenget til 2011 1,2 prosent. Sammen med tarifftilleggene som er avtalt i mellomoppgjøret i LO-NHO-området, bidrar dette til lønnsveksten fra 2010 til 2011 med vel 2 prosentpoeng for industriarbeidere. I tillegg kommer bidrag fra lønnsglidningen gjennom 2011.

Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomhet steg med 4,9 prosent fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010, mot et fall på 1,1 prosent året før. For ledere av små foretak i næringsvirksomhet var lønnsveksten 3,1 prosent eller 0,6 prosentpoeng høyere enn året før. For toppledere i offentlig sektor steg gjennomsnittlig lønn med 4,6 prosent fra oktober/desember 2009 til oktober/desember 2010, mot 6,6 prosent året før.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger redusert fra 2009 til 2010 i nesten alle forhandlingsområdene. Endringene var ikke større enn det en vanligvis ser fra det ene året til det andre. Likelønnstiltakene i lønnsoppgjøret i 2010 kan ha hatt en effekt. Lønnsstatistikk for alle ansatte, viser at lønnsforskjellen samlet sett mellom kvinner og menn (både heltid og deltid) ble redusert fra 2009 til 2010. Kvinners gjennomsnittslønn utgjorde 85,0 prosent av menns i 2010, mot 84,7 prosent i 2009. For heltidsansatte utgjorde kvinners lønn 87,2 prosent av menns i 2010, mot 86,7 prosent året før.

Lønnsforskjellene var tilnærmet undret fra 2009 til 2010. Over en noe lengre periode har lønnstakere med de høyeste lønningene økt sin andel av samlet lønnssum, mens lønnstakere med lavere og midlere lønninger har fått sin andel redusert.

Veksten i reallønn etter skatt for lønnstakere i alt var 1¼ prosent fra 2009 til 2010, mot 2,1 prosent året før. Lavere lønnsvekst og høyere prisvekst i 2010 enn i 2009 trakk veksten i reallønn etter skatt ned.

Utvalget anslår nå som i februar en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2 prosent fra 2010 til 2011. I 2010 var prisveksten 2,5 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2011 er blant annet knyttet til utviklingen i energiprisene, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til kronekursen, samt utviklingen i internasjonale råvarepriser.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2010 var anslagsvis 51 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ligge 54 prosent over handelspartnerne i EU.

Den kostnadsmessige konkurranseevnen, målt ved relative timelønnskostnader i industrien i felles valuta, ble svekket med 6,9 prosent i 2010. Av dette bidro endringer i valutakursen med vel 4 prosentpoeng.

Fordelingen av inntekt mellom arbeid og kapital i næringsvirksomhet har vært noenlunde stabil i de siste tre årene. Lønnsandelen for industrien avviker ikke mye fra det en finner hos mange av Norges handelspartnere.

Inntektsulikheten i yrkesbefolkningen ble redusert fra 2008 til 2009. Det skyldes i hovedsak at alle kapitalinntekter unntatt utbytte falt fra 2008 til 2009. Dette må trolig ses i sammenheng med finanskrisen.

 

Vedlegg

Tabell 1. Årslønnsvekst fra 2009 til 2010 og lønnsoverheng til 2011 i noen forhandlingsområder

Lønnsvekst i prosent fra 2009 til 2010

Lønnsoverheng i prosent til 2011

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

3,6

1,2

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

4,3

1,9

Ansatte i HSH-bedrifter i varehandel

3,6

1,2

Finanstjenester

5,9

1,2

Statsansatte

4,51

2,3

Kommuneansatte

3,7

2,4

Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene

3,5

0,9

Ansatte i helseforetakene, beregnet av Spekter

3,7

1,7

Ansatte i helseforetakene, beregnet av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra TBU

3,1

2,2

1 Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og omlegging av beregningsmetode som bidro med 0,3 prosentpoeng.

 

Tabell 2. Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2010 for administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak i enkelte næringer. Lønnsvekst fra året før i prosent.

Administrerende direktører

Ledere av små foretak

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget 2010

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget 2010

Industri

0,3

932 400

1 171

6,1

561 600

675

Bygg og anlegg

0,8

734 400

646

6,4

560 400

1 115

Varehandel

10,8

727 200

2 983

3,2

462 000

7 401

Samferdsel

0,5

878 400

532

0,7

537600

325

Hotell- og restaurantvirksomhet

1,9

516 000

590

-1,5

405 600

531

IKT

4,9

1 030 800

935

2,1

698 400

200

Finanstjenester

9,3

1 400 000

702

15,1

942 000

302

Forretningsmessig tjenesteyting

-4,7

798 000

337

1,8

555 600

346

Alle næringer

4,9

820 800

11 868

3,1

517 200

14 509

1 Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.
2 Administrerende direktører i foretak med 10 eller flere ansatte.
3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.


Tabell 3 Gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder.

2009

2010

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

88,3

88,4

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

78,9

79,4

HSH-bedrifter i varehandel

85,3

85,9

Hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-området

94,1

94,4

Finanstjenester

73,1

73,4

Statsansatte

90,91

91,21

Kommuneansatte

91,4

91,8

- Undervisningspersonell i kommunene

96,8

96,9

Helseforetakene i Spekter: Kilde Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk

81,7

81,5

Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene

94,2

95,1

1 Kvinners andel av menns lønn er fra og med 2009 påvirket av ny beregningsmetode. Tallet for 2010 er påvirket av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten.

 

Kontakt  

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 488 82 950 eller e-post: adne.cappelen@ssb.no.

Les mer om TBU

  



[1] Omfatter ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og for ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene.