Historisk arkiv

”Riksmeklingsmann” blir ”riksmekler”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

Kjønnsnøytrale titler er blant forslagene i ny arbeidstvistlov som regjeringen fremmer i dag. – Jeg er glad for at Kari Gjesteby ikke lenger blir en mann, slik jeg selv var i to år som nestformann i Arbeidsretten,sier statsråd Hanne Bjurstrøm.


Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, kommende riksmekler Kari Gjesteby og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm etter dagens framleggelse av forslag til ny arbeidstvistlov.  Se flere bilder på Flickr  

 

Kjønnsnøytrale titler er blant forslagene i ny arbeidstvistlov som regjeringen fremmer i dag. – Jeg er glad for at Kari Gjesteby ikke lenger blir en mann, slik jeg selv var i to år som nestformann i Arbeidsretten,sier statsråd Hanne Bjurstrøm.

Arbeidstvistloven gir regler om tariffavtalers form, innhold og rettsvirkninger, og den inneholder regler for løsning av både interessetvister og rettstvister, blant annet bestemmelser om Arbeidsretten og meklingsinstitusjonen. Regjeringens forslag vil erstatte dagens lov som er fra 1927.  

- For meg var det litt rart som godt voksen kvinne å bli tiltalt som mann. Jeg er blitt møtt av menn som mener det er en oppgradering å gå fra kvinne til mann, mens kvinner ser det nok motsatt, sier Kari Gjesteby.

 Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er opptatt av at vi får gjort noe med titler som knytter mann til lederstillinger og omsorg til kvinne.

- I dag er det ikke noe hinder for kvinner at jobben har en manns-tittel. Kari Gjesteby er selv et godt eksempel på det. Men når vi ser hvor mannsdominert det er på toppen av norsk samfunnsliv tror jeg opprydding i titler blir en viktig symbolsak som sender et nødvendig signal om at vi trenger en bedre kjønnsbalanse, sier Bjurstrøm.

I tillegg til å modernisere loven teknisk og språklig, har prosessreglene for Arbeidsretten gjennomgått en grundig modernisering og oppdatering, både på grunnlag av den nye tvisteloven og på grunnlag av rettspraksis fra Arbeidsretten.

 - For meg har det vært viktig at den nye arbeidstvistloven er mer oversiktlig, lettfattelig og enklere å finne frem i. Dermed blir den lettere å bruke også for nye og kanskje uerfarne brukere. Jeg synes vi har fått til dette uten å trå i partenes bed, og uten at partenes avtalefrihet er svekket, sier statsråd Hanne Bjurstrøm.

Dersom den nye arbeidstvistloven blir vedtatt av Stortinget i høst vil den kunne tre i kraft fra nyttår.

Forslag til ny arbeidstvistlov