Vikarbyrådirektivet og tiltakspakken trer i kraft 1. januar

– Gjennomføring av direktivet og de oppfølgingstiltakene som ble vedtatt av Stortinget i sommer, skal bedre vilkårene for de ansatte i bemanningsbransjen i Norge. De ansatte vil kunne få minst like gode lønns- og arbeidsvilkår når de er innleid som om de er direkte ansatt hos innleier, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt.

Direktivet ble innført i EU for ett år siden. 1. januar 2013 er den fristen Norge er folkerettslig bundet av. Reglene i direktivet kan ikke tre i kraft på et senere tidspunkt enn når direktivet får virkning for Norge.

Fagbevegelsen har vært opptatt av å få på plass en tiltakspakke som skal sikre etterlevelse av likebehandlingsreglene. Slike tiltak ble vedtatt av Stortinget i vår.

– Jeg har stor tro på at de nye reglene vil bidra til å gi vikarbyråansatte bedre arbeidsvilkår og sikre en mer seriøs bemanningsbransje, sier Huitfeldt, som understreker at fast ansettelse fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Tiltakspakken:

• Vikarbyrået får plikt til å opplyse sine ansatte om grunnlaget for lønnsfastsettelsen.
• Vikarbyrået får plikt til å opplyse innleievirksomheten om de vilkår som avtales mellom vikarbyrået og den som leies ut.
• De tillitsvalgte hos innleier får innsynsrett i den innleides lønns- og arbeidsvilkår.
• Innleievirksomheten får opplysningsplikt overfor vikarbyrået om de opplysninger som er nødvendig for at vikarbyrået skal kunne ivareta kravet om likebehandling.  
• Ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som klargjør at innleievirksomheten, i tillegg til vikarbyrået, har ansvar for å påse at arbeidstidsreglene overholdes.
• Lovfestet drøftingsplikt for innleievirksomheten med de tillitsvalgte om bruk av innleie. Arbeidstilsynet skal håndheve drøftingsplikten.
• Innleievirksomheten får solidaransvar for vikarbyråets plikt til å dekke lønn og annen godtgjøring etter likebehandlingsprinsippet (fra 01.07.13).  

Fakta om vikarbyrådirektivet

EUs vikarbyrådirektiv - gjennomføring i norsk rett fra 1.1.2013