Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Arbeidsdepartementet
Pressemelding | Dato: 25.03.2013
Beregningsutvalget la 18. februar 2013 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran mellomoppgjøret 2013. Utvalget presenterer nå den endelige utgaven av rapporten.
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 – endelig rapport.
Beregningsutvalget la 18. februar 2013 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran mellomoppgjøret 2013. Utvalget presenterer nå den endelige utgaven av rapporten. Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2012 til 2013. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal og norsk økonomi.
Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, bl.a. tall for lønnsutviklingen for kvinner og menn og for lønnsfordelingen. Dessuten legges det fram statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for personer.
Utvalget har beregnet veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2011 til 2012 for ansatte i de største forhandlingsområdene[1] til 4,0 prosent. For lønnstakere under ett anslår utvalget også lønnsveksten til 4,0 prosent.
Lønnsoverhenget til 2013 i de største forhandlingsområdene anslås1 i gjennomsnitt til 1,8 prosent. Dette er 0,8 prosentpoeng høyere enn til 2012.
Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomhet steg med 0,3 prosent fra september/oktober 2011 til samme tidspunkt i 2012, For ledere av små foretak i næringsvirksomhet var lønnsveksten 3,1. Toppledere i offentlig sektor økte gjennomsnittslønnen med 4,3 prosent i 2012.
Lønnsforskjellene blant lønnstakere sett under ett var tilnærmet uendret fra 2011 til 2012. Over en noe lengre periode har lønnstakere med de høyeste lønningene økt sin andel av samlet lønnssum, mens lønnstakere med lavere lønninger har fått sin andel redusert. Andelen lavlønte var uendret fra 2011 til 2012. Over den siste tiårsperioden har andelen gått ned.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble klart mindre fra 2011 til 2012 i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger. Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde 86,5 prosent av menns i 2012 mot 85,3 prosent i 2011. For heltidsansatte utgjorde kvinners lønn 88,3 prosent av menns i 2012, mot 87,2 prosent i 2011. Lønnsforskjellene ble i 2012 redusert i det statlige og kommunale tariffområdet, for finanstjenester og blant ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-bedrifter.
Utviklingen i konkurranseevnen belyses av Beregningsutvalget gjennom flere tallfestede indikatorer. Flere av disse komponentene og særlig kostnadsindikatorer, peker i retning av en svekket situasjon for norske bedrifter de siste årene. Dette bildet står noe i motsetning til resultatene når det gjelder sysselsetting og faktisk produksjonsutvikling i Norge sammenliknet med i andre land. Mens en rekke økonomiske indikatorer for Norge fremstår som bedre enn for mange andre land, innebærer det høye kostnadsnivået at bedriftenes konkurranseevne framover kan være usikker i deler av økonomien.
Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2012 var anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. Dette er 8 prosentpoeng høyere enn utvalget anslo i februar. Oppjusteringen skyldes oppdaterte konkurransevekter fra OECD. I de nye vektene er flere varegrupper inkludert. Det har ikke skjedd endringer i de enkelte lands relative lønnskostnadsutvikling. I de nye konkurransevektene har vekten til flere av handelspartnerne med høyest lønnskostnadsnivå, som bl.a. Sverige og Danmark, gått ned. Samtidig har flere av landene med lavere lønnskostnadsnivå, som bl.a. Storbritannia, fått økt vekt.
Inntektsulikheten for samlet inntekt i yrkesbefolkningen økte svakt fra 2010 til 2011. Sett over en lengre periode er fordelingen av samlet inntekt i yrkesbefolkningen sterkt preget av svingningene i utbyttene. Medregnet utbytte er ulikheten noe høyere i 2011 enn i 2001. Inntektsforskjellene i Norge er mindre enn i de fleste andre land.
Vedlegg
Tabell 1. Årslønnsvekst fra 2011 til 2012 og lønnsoverheng til 2013 i noen forhandlingsområder
|
Lønnsvekst i prosent fra 2011 til 2012 |
Lønnsoverheng i prosent til 2013 |
Industriarbeidere i NHO-bedrifter |
4,1 |
1,2 |
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter |
4,1 |
2,1 |
NHO-bedrifter i industrien i alt |
4,2 |
1,6 |
Virke-bedrifter i varehandel |
3,3 |
0,7 |
Finanstjenester |
3,0 |
1,4 |
Statsansatte |
4,1 |
2,2 |
Kommuneansatte |
4,1 |
2,4 |
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene |
4,2 |
1,2 |
Ansatte i helseforetakene |
3,7 |
1,0 |
Tabell 2. Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2012 for administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak i enkelte næringer. Lønnsvekst fra året før i prosent.
|
Administrerende direktører |
Ledere av små foretak |
||||||
|
Lønnsvekst |
Lønnsnivå |
Antall i utvalget |
Lønnsvekst |
Lønnsnivå |
Antall i utvalget |
||
|
2011 |
2012 |
2012 |
2012 |
2011 |
2012 |
2012 |
2012 |
Industri |
8,7 |
1,2 |
1 011 600 |
1 122 |
6,4 |
1,2 |
602 400 |
755 |
Bygg- og anleggsvirksomhet |
1,1 |
3,9 |
771 600 |
708 |
2,1 |
3,8 |
594 000 |
914 |
Varehandel |
0,3 |
1,6 |
741 600 |
2 932 |
1,0 |
4,1 |
486 000 |
7 300 |
Samferdsel |
3,9 |
4,0 |
934 800 |
530 |
3,5 |
3,4 |
579 600 |
35 |
Hotell- og restaurantvirksomhet |
÷3,0 |
7,2 |
536 400 |
755 |
- |
- |
- |
- |
IKT |
5,6 |
÷1,9 |
1 068 000 |
937 |
11,9 |
7,2 |
836 400 |
334 |
Finanstjenester |
16,4 |
÷4,7 |
1 598 400 |
621 |
- |
- |
- |
- |
Forretningsmessig tjenesteyting |
5,3 |
4,4 |
879 600 |
369 |
3,9 |
5,4 |
604 800 |
339 |
Alle næringer |
3,8 |
0,3 |
855 600 |
10 583 |
3,7 |
3,1 |
553 200 |
12 824 |
1 Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.
2 Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.
3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.
Tabell 3 Gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder.
|
2011 |
2012 |
Industriarbeidere i NHO-bedrifter |
89,2 |
88,8 |
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter |
79,5 |
79,2 |
Virke-bedrifter1 i varehandel |
84,9 |
84,0 |
Hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-området |
94,6 |
95,6 |
Finanstjenester |
73,4 |
74,1 |
Statsansatte |
91,7 |
92,3 |
Kommuneansatte |
91,5 |
92,2 |
- Undervisningspersonell i kommunene |
97,0 |
97,1 |
- Øvrige ansatte |
91,0 |
91,9 |
Helseforetakene i Spekter |
82,2 |
82,2 |
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene |
96,0 |
96,3 |
1 Tallene er påvirket av strukturelle endringer, i første rekke sterk økning i antall kvinnelige butikkmedarbeidere, som er en yrkesgruppe med relativ lav lønn.
Tabell 4 Gjennomsnittlig månedslønn for alle kvinner som andel av gjennomsnittlig månedslønn for alle menn for hhv. heltidsansatte, per årsverk og medianlønn(heltidsansatte)
|
2011 |
2012 |
Gjennomsnittslønn per dato for heltidsansatte |
87,2 |
88,3 |
Gjennomsnittslønn per dato per årsverk |
85,3 |
86,5 |
Median lønn per dato for heltidsansatte |
92,9 |
94,2 |
Kontakt
Kontaktpersoner for ytterligere opplysninger:
Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 488 82 950 eller e-post: adne.cappelen@ssb.no.
Sekretariatsleder Tormod Belgum, Arbeidsdepartementet, tlf. 222 44 768 eller e-post: tob@ad.dep.no
[1] Omfatter ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene.