Historisk arkiv

Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

Beregningsutvalget la 18. februar 2013 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran mellomoppgjøret 2013. Utvalget presenterer nå den endelige utgaven av rapporten.

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 – endelig rapport.

Beregningsutvalget la 18. februar 2013 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran mellomoppgjøret 2013. Utvalget presenterer nå den endelige utgaven av rapporten. Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2012 til 2013. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal og norsk økonomi.

Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, bl.a. tall for lønnsutviklingen for kvinner og menn og for lønnsfordelingen. Dessuten legges det fram statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for personer. 

Last ned rapporten her >>

Utvalget har beregnet veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2011 til 2012 for ansatte i de største forhandlingsområdene[1] til 4,0 prosent. For lønnstakere under ett anslår utvalget også lønnsveksten til 4,0 prosent.  

Lønnsoverhenget til 2013 i de største forhandlingsområdene anslås1 i gjennomsnitt til 1,8 prosent. Dette er 0,8 prosentpoeng høyere enn til 2012. 

Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomhet steg med 0,3 prosent fra september/oktober 2011 til samme tidspunkt i 2012, For ledere av små foretak i næringsvirksomhet var lønnsveksten 3,1. Toppledere i offentlig sektor økte gjennomsnittslønnen med 4,3 prosent i 2012.

Lønnsforskjellene blant lønnstakere sett under ett var tilnærmet uendret fra 2011 til 2012. Over en noe lengre periode har lønnstakere med de høyeste lønningene økt sin andel av samlet lønnssum, mens lønnstakere med lavere lønninger har fått sin andel redusert. Andelen lavlønte var uendret fra 2011 til 2012. Over den siste tiårsperioden har andelen gått ned.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble klart mindre fra 2011 til 2012 i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger. Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde 86,5 prosent av menns i 2012 mot 85,3 prosent i 2011.  For heltidsansatte utgjorde kvinners lønn 88,3 prosent av menns i 2012, mot 87,2 prosent i 2011. Lønnsforskjellene ble i 2012 redusert i det statlige og kommunale tariffområdet, for finanstjenester og blant ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-bedrifter.

Utviklingen i konkurranseevnen belyses av Beregningsutvalget gjennom flere tallfestede indikatorer. Flere av disse komponentene og særlig kostnadsindikatorer, peker i retning av en svekket situasjon for norske bedrifter de siste årene. Dette bildet står noe i motsetning til resultatene når det gjelder sysselsetting og faktisk produksjonsutvikling i Norge sammenliknet med i andre land. Mens en rekke økonomiske indikatorer for Norge fremstår som bedre enn for mange andre land, innebærer det høye kostnadsnivået at bedriftenes konkurranseevne framover kan være usikker i deler av økonomien.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2012 var anslagsvis 69 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. Dette er 8 prosentpoeng høyere enn utvalget anslo i februar. Oppjusteringen skyldes oppdaterte konkurransevekter fra OECD. I de nye vektene er flere varegrupper inkludert. Det har ikke skjedd endringer i de enkelte lands relative lønnskostnadsutvikling. I de nye konkurransevektene har vekten til flere av handelspartnerne med høyest lønnskostnadsnivå, som bl.a. Sverige og Danmark, gått ned. Samtidig har flere av landene med lavere lønnskostnadsnivå, som bl.a. Storbritannia, fått økt vekt.

Inntektsulikheten for samlet inntekt i yrkesbefolkningen økte svakt fra 2010 til 2011. Sett over en lengre periode er fordelingen av samlet inntekt i yrkesbefolkningen sterkt preget av svingningene i utbyttene. Medregnet utbytte er ulikheten noe høyere i 2011 enn i 2001. Inntektsforskjellene i Norge er mindre enn i de fleste andre land.

Vedlegg

Tabell 1. Årslønnsvekst fra 2011 til 2012 og lønnsoverheng til 2013 i noen forhandlingsområder

 

Lønnsvekst i prosent fra 2011 til 2012

Lønnsoverheng i prosent til 2013

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

4,1

1,2

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

4,1

2,1

NHO-bedrifter i industrien i alt

4,2

1,6

Virke-bedrifter i varehandel

3,3

0,7

Finanstjenester

3,0

1,4

Statsansatte

4,1

2,2

Kommuneansatte

4,1

2,4

Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene

4,2

1,2

Ansatte i helseforetakene

3,7

1,0

 

Tabell 2. Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2012 for administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak i enkelte næringer. Lønnsvekst fra året før i prosent.

 

Administrerende direktører

Ledere av små foretak

 

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget

 

2011

2012

2012

2012

2011

2012

2012

2012

Industri

8,7

1,2

1 011 600

1 122

6,4

1,2

602 400

755

Bygg- og anleggsvirksomhet

1,1

3,9

771 600

708

2,1

3,8

594 000

914

Varehandel

0,3

1,6

741 600

2 932

1,0

4,1

486 000

7 300

Samferdsel

3,9

4,0

934 800

530

3,5

3,4

579 600

35

Hotell- og restaurantvirksomhet

÷3,0

7,2

536 400

755

-

-

-

-

IKT

5,6

÷1,9

1 068 000

937

11,9

7,2

836 400

334

Finanstjenester

16,4

÷4,7

1 598 400

621

-

-

-

-

Forretningsmessig tjenesteyting

5,3

4,4

879 600

369

3,9

5,4

604 800

339

Alle næringer

3,8

0,3

855 600

10 583

3,7

3,1

553 200

12 824

1          Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.

2          Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.

3          Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

 

Tabell 3 Gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder.

 

2011

2012

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

89,2

88,8

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

79,5

79,2

Virke-bedrifter1 i varehandel

84,9

84,0

Hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-området

94,6

95,6

Finanstjenester

73,4

74,1

Statsansatte

91,7

92,3

Kommuneansatte

91,5

92,2

-         Undervisningspersonell i kommunene

97,0

97,1

-         Øvrige ansatte

91,0

91,9

Helseforetakene i Spekter

82,2

82,2

Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene

96,0

96,3

1          Tallene er påvirket av strukturelle endringer, i første rekke sterk økning i antall kvinnelige butikkmedarbeidere, som er en yrkesgruppe med relativ lav lønn.

 

Tabell 4 Gjennomsnittlig månedslønn for alle kvinner som andel av gjennomsnittlig månedslønn for alle menn for hhv. heltidsansatte, per årsverk og medianlønn(heltidsansatte)

 

2011

2012

Gjennomsnittslønn per dato for heltidsansatte

87,2

88,3

Gjennomsnittslønn per dato per årsverk

85,3

86,5

Median lønn per dato for heltidsansatte

92,9

94,2

 

Kontakt

Kontaktpersoner for ytterligere opplysninger:
Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 488 82 950 eller e-post: adne.cappelen@ssb.no.

Sekretariatsleder Tormod Belgum, Arbeidsdepartementet, tlf. 222 44 768 eller e-post: tob@ad.dep.no



[1] Omfatter ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene.