Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Norsk arbeidsliv er preget av ryddighet og gode arbeidsforhold. Likevel er sosial dumping og arbeidslivskriminalitet et problem i deler av arbeidslivet. Virksomheter som driver systematisk i strid med lover og regler undergraver arbeidslivet. Konsekvensene er alvorlige både for arbeidstakere som blir berørt og for bransjer som rammes.

Illustrasjonsbilde, mann som går på arbeidsplass.
Foto: Plainpicture/ NTB

Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Regler om helse, miljø og sikkerhet gjelder for alle som jobber i Norge. Viktige bestemmelser med betydning for arbeidsforholdet gjelder også for utenlandske arbeidstakere gjennom arbeidsmiljølovens regler om utsendte arbeidstakere. For noen næringer er lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtalene allmenngjort. Det betyr at alle som arbeider i næringen har krav på lønns- og arbeidsvilkår som følger av disse bestemmelsene.  

Arbeidslivskriminalitet innebærer ulike handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Lovbruddene er ofte utført organisert, på måter som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.

Regjeringen har lagt fram en handlingsplan som omtaler tiltak for å forebygge og bekjempe sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet. 

Aktører

Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet er viktige aktører i kampen mot sosial dumping. I tillegg til å føre tilsyn med at HMS-kravene etterleves, skal etatene føre tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse etter utlendingsloven følges og at arbeidstakerne får lønn og andre vilkår etter allmenngjøringsforskrifter.

Det kreves samordnet innsats fra en rekke offentlige myndigheter for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er derfor organisert et tverretatlig samarbeid mot arbeidslivskriminalitet der Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skattetaten og politiet inngår.

Utviklingstrekk

Erfaringene viser en utvikling mot et arbeidsliv der utsatte grupper har ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold.

Tall fra Arbeidstilsynet viser at utenlandske arbeidstakere skader seg mer på jobb enn andre arbeidstakere. Studiene forklarer forskjellene blant annet med at arbeidsinnvandrerne har farligere jobber, jobber mer, har mer skiftarbeid og jobber mer overtid. I tillegg fører språkproblemer til dårligere sikkerhetskommunikasjon og sikkerhetsopplæring. Tilsyn, informasjon, veiledning og samarbeid med arbeidslivets parter i de utsatte næringene er tiltak Arbeidstilsynet gjennomfører for å sikre seriøse og anstendige arbeidsvilkår for alle.

Treparts bransjeprogram

Treparts bransjeprogrammer er et virkemiddel for å bidra til gode og seriøse arbeidsforhold i bransjer der dette er en utfordring. Bransjeprogrammene danner en felles ramme rundt partenes og myndighetenes innsats, og formålet er at myndighetene og partene sammen skal bidra til å utvikle og gjennomføre tiltak.

Det er i all hovedsak Arbeidstilsynets virkemidler og ressurser som er myndighetenes bidrag inn i de aktuelle treparts bransjesatsingene. Arbeidstilsynet har derfor fått en tydeligere rolle i å lede det videre arbeidet på vegne av myndighetene, i samarbeid med partene i de aktuelle bransjene. I bransjeprogrammene for bil og transport deltar også Statens vegvesen.

Det holdes dessuten jevnlige møter mellom politisk ledelse og bransjeprogrammene. Formålet er at bransjeprogrammene kan informere om sitt pågående arbeid og samtidig drøfte tiltak som krever politisk oppfølgning. 

I samarbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er det treparts bransjeprogram i fire bransjer:

Renhold

Bransjeprogrammet for renhold ble satt i gang i 2012. Fra partene deltar Norsk Arbeidsmandsforbund (LO), Parat (YS), Negotia (YS), NHO Service og handel, Virke, i tillegg deltar Spekter og KS som representanter for offentlige innkjøpere i bransjen. Arbeidstilsynet deltar fra myndighetene. Det er innført en rekke tiltak for å fremme trygge og seriøse arbeidsforhold i bransjen, herunder offentlig godkjenningsordning med krav til HMS-kort, og ordning med regionale verneombud. Bransjeprogrammet følger utviklingen i bransjen blant annet gjennom kartlegginger, samarbeider om informasjonstiltak og vurderer løpende behovet for nye eller justerte tiltak med sikte på å styrke etterlevelsen av regelverket.

Uteliv

Bransjeprogrammet for uteliv (serveringsbransjen) startet i 2013. Fra partene deltar Fellesforbundet (LO), Parat (YS), NHO Reiseliv, Virke og i tillegg deltar KS og Oslo kommune som representanter for myndighetsutøvere av skjenke- og serveringsbevillinger. Arbeidstilsynet deltar fra myndighetene. Bransjeprogrammet arbeider blant annet med kartlegginger av arbeidsforhold i bransjen, informasjon til nye arbeidstakere og arbeidsgivere i bransjen, tiltak mot seksuell trakassering og utarbeidet innspill til registreringsordninger og bedre samordning av regelverk som gjelder for aktørene i bransjen.

Transport

Bransjeprogrammet for transport startet i 2013. Fra partene deltar Fellesforbundet (LO), Fagforbundet (LO), Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (LO), Yrkestrafikkforbundet (YS), Norges Lastebileier-Forbund, NHO Transport, NHO Logistikk og transport, NHO Reiseliv, Virke og Spekter. Fra myndighetene deltar Arbeidstilsynet og Statens vegvesen. Bransjeprogrammet gjelder deler av transportnæringen; godstransport på vei og turbusstrafikk. Bransjeprogrammet arbeider blant annet med kartlegginger av bransjen, informasjon til oppdragsgivere og bestillere av transporttjenester, veiledning til utenlandske aktører i bransjen og har utarbeidet innspill til regelverk.

Bil

Bransjeprogrammet for bilbransjen startet i 2018. Fra partene deltar Fellesforbundet (LO), Norges Bilbransjeforbund (NHO), Virke og i tillegg deltar Spekter som organiserer medlemmer som er kjøpere av tjenester fra bilbransjen. Fra myndighetene deltar Arbeidstilsynet og Statens vegvesen. Det er innført flere tiltak for å fremme trygge arbeidsvilkår og seriøs virksomhet i bransjen. Det har i lengre tid vært en godkjenningsordning for bilverksteder. Fra 2022 er det også innført godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr bilpleie, dekklagring og dekkskift. Bransjeprogrammer arbeider blant annet med kartlegginger av bransjen, informasjon om godkjenningsordningene og innspill til reguleringer.

Foruten bransjeprogrammene i samarbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, finnes det også sju bransjeprogrammer rettet mot å bedre arbeidsmiljø og forebygge sykefravær og frafall med utgangspunkt i IA-avtalen.